Denne artikkelen skal gje deg som arbeider med kommunalt planarbeid innspel om korleis du fyller kunnskapsgrunnlaget med mest mogleg nyttig innhald.
Introduksjon
Samfunnsplanen skal vere styringsdokument for kommunen si eiga verksemd. Kunnskapsgrunnlaget bør gje kunnskap for å vurdere om kommunen utfører oppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte i dag, og for å vurdere korleis kommunen skal levere gode tenester også i framtida.
Rettleiar for planprosessen i små kommunar
På enkelplanlegging.no finn du rettleiing til planprosessen i små kommunar.
Prosessplan: Mal og trinn-for-trinn-guide
Med en digital prosessplan er det enklere å ha god oversikt og sørge for at planen oppdateres jevnlig. Vi har laget en mal som enkelt lar deg sette opp prosessplanen som et regneark i Excel og viser deg hvordan du kan bruke denne.
Ta dialog- og tillitssjekken
Ei gruppe som skal samarbeide over tid kan ha nytte av å kartlegge korleis deltakarane opplever dialogen.
01 Næringsutvikling
Viktige spørsmål å få svar på kan vere
- Korleis står det til i det lokale næringslivet?
- Korleis er samarbeidet mellom kommunen og næringslivet?
- Kva behov har næringslivet på kort og lang sikt?
- Kva rolle har kommunen i næringsutviklingsarbeidet?
Næringsutvikling er aktivitetar som har som mål å få til vekst i næringslivet. Det kan målast i auka verdiskaping, fleire arbeidsplassar eller auka lønsemd. Aktiviteten kan også handle om å sikre eksisterande arbeidsplassar.
Distriktskommunane har eit handlingsrom for næringsutvikling som kan utnyttast betre enn mange gjer i dag. Det også naudsynt at andre viktige innsatsområde, som bustadutvikling, inkludering, stadutvikling og tilflytting blir sett i sammenheng.
Mange stader er det eit gap mellom næringslivets og kommunens oppfatning av korleis det står til med næringsutviklingsarbeidet. Det er viktig at alle kommunar har god forståing for næringslivets behov. Det kan ein mellom anna gjere ved å kartlegge næringslivets forventningar til kommunen sine tenester og verkemiddel.
Korleis måle næringsutvikling?
Kva meiner vi med at ein kommune lukkast med sitt arbeid med næringsutvikling? Det er det ikkje nokon tydeleg definisjon av. Likevel er det viktig at aktørane (frå næringsliv, kommuneorganisasjon og andre) i det konkrete arbeidet har diskutert kva som er målestokken og legg same forståing til grunn. Det gjeld enten det er snakk om evalueringar av kommunalt næringsutviklingsarbeid, arbeid med å bli ein meir næringsvenleg kommune, eller i samband med samfunns- og næringsplanar. Her er nokre av dei mest brukte måtane å måle på:
Veiledning og mal for næringsundersøkelse
Vi har utarbeidet en veiledning med praktiske tips til hvordan du kan gjennomføre en næringsundersøkelse. Her finner du også en mal med forslag til spørsmål som du kan tilpasse og sende ut.
Meir om næringsutvikling
02 Inkludering av innvandrere i distriktskommuner
Med innvandrere mener vi flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforente.
Viktige spørsmål å få svar på kan være
- Blir innvandrere boende i kommunen?
- Deltar innvandrere i utvikling av kommunen, i frivillighet, i lokalpolitikk og på andre måter?
- Får innvandrere brukt kompetansen sin i kommunen?
Inkludering er når alle har like muligheter og plikter til å bidra og delta i samfunnet.
Innvandrere bidrar til å opprettholde og øke befolkningen i mange distriktskommuner og gir tilgang på arbeidskraft.
De samfunnsmessige endringene med aldrende befolkning og fødselsunderskudd gjør det ekstra viktig å jobbe med forhold som gjør at innvandrere velger å bli boende. Vellykket inkludering gir god samfunnsutvikling, og kan ha særlig stor betydning for distriktskommuner.
Slik vet vi om innvandrere blir boende i kommunen
Både statistikk og undersøkelser kan bidra til å finne svar om inkludering. Her er noen av kildene du kan bruke:
Veiledning og mal for innbyggerundersøkelse
Vi har utarbeidet en veiledning med praktiske tips til hvordan du kan gjennomføre en enkel innbyggerundersøkelse. Her finner du også en mal med forslag til spørsmål som du kan tilpasse og sende ut.
Mer om inkludering
03 Regionalt samarbeid
Viktige spørsmål å få svar på kan være
- Løyser kommunen dei viktigaste oppgåvene sine godt i dag?
- Kva oppgåver løyser kommunen i dag gjennom samarbeid med andre kommunar?
- Kan kommunen løyse sine oppgåver betre ved å samarbeide meir med andre kommunar?
I samfunnsplanen bør ein vurdere om kommunen best tent med å løyse oppgåvene sjølv eller i samarbeid med andre. Kunnskapsgrunnlaget bør difor innehalde ei oversikt over korleis kommunen løyser dei viktigaste oppgåvene i dag, inkludert kva oppgåver som vert løyst av kommunen sjølv og kva kommunen løyser gjennom samarbeid.
Kommunane har fire grunnleggande roller; som tenesteytar, lokalsamfunnsutviklar, utøvar av mynde og som demokratisk arena. I Noreg har alle kommunar dei same lovpålagde oppgåvene, uavhengig av kjenneteikn som areal, folketal og økonomi. Generalistkommuneutvalet peiker på at kommunane har ulike føresetnader for å utføre dette ansvaret. Dei finn at små og usentrale kommunar i størst grad har utfordringar med å oppfylle lovkrava til generalistkommunen. Kommunen som tenesteytar er det området som har høgast oppfylling av lovkrava, og det er relativt liten variasjon i korleis ulike kommunar løyser lovkrava knytt til tenesteyting. Når det gjeld lovkrava til kommunen som utøvar av mynde er det større skilnad mellom kommunane. Det er ein klar statistisk samanheng mellom det å oppfylle lovverket og det å vere ein sentral kommune med stort økonomisk handlingsrom. Oppgåvene som samfunnsutviklar er det området der kommunane i minst grad oppfyller lovkrava. Det er også stor skilnad mellom kommunane, der dei dei sentrale og folkerike kommunane oppfyller lovkrava i høgare grad enn distriktskommunane med få innbyggarar.
Generalistkommuneutvalet synleggjer at det er behov for å vurdere korleis kommunen løyser oppgåvene sine, og om kommunen løyser oppgåvene sine på ein god nok måte i dag.
Korleis løyser kommunen sine viktigaste oppgåver i dag?
Fleire kjelder kan vere aktuelle for å finne god informasjon om dette.
Kva oppgåver løyser kommunen i dag gjennom samarbeid med andre kommunar?
Kunnskapsgrunnlaget bør innehalde ei oversikt over kva tenester kommunen løyser gjennom samarbeid med andre kommunar/ regionalt. Denne kunnskapen finn du internt i organisasjonen, og kommunedirektør, tenesteleiarar og ordførar er gode kjelder for å få oversikt over kva samarbeid kommunen er del av.
Meir om regionalt samarbeid
04 Ungdom
Viktige spørsmål å få svar på kan være
Hvordan er det å være ung i kommunen vår i dag?
Hva motiverer ungdom til å bo i kommunen?
Har ungdom reell medvirkning i kommunen?
Ungdom er avgjørende for utvikling i distriktskommunene, men vi vet lite om norsk distriktsungdom. En nasjonal undersøkelse gjennomført av Distriktssenteret i 2021 viser at 65 % av ungdom mellom 14 og 29 år, som bor i en distriktskommune nå, ønsker å bo i en distriktskommune når de er 30 år. Ungdom som har en positiv holdning til å bu i en distriktskommune setter i høyere grad pris på
- å ha lett tilgang til naturen.
- å være godt kjent med lokalsamfunnet.
- å bo i en enebolig.
- å leve med lite press for å lykkes på alle kanter.
- å kunne gi fremtidige barn et godt oppvekstmiljø.
Kommunene har ansvaret for tilrettelegging på disse områdene.
Hvordan er det å være ung i kommunen vår i dag?
Forholdet til hjemstedet formes i ung alder. Ungdata gir oss noen svar på hvordan det er å være ung i din kommune i dag.
Ungdata undersøkelsene leverer nøkkeltallsrapporter som er gjennomført i kommune, fylke eller bydel. Hvis din kommune har for lite tallmateriale til at nøkkeltallene offentliggjøres, kan du kontakte Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet for å få tallene. I tillegg kan det være aktuelt å skaffe seg innsikt gjennom en egen innbyggerundersøkelse hvor dere spør innbyggere i alle aldre. I en undersøkelse som ble gjennomført i Rindal kommune i 2022, ble ungdom ned til 13 år spurt.
Hva motiverer ungdom til å bo i kommunen?
Det finnes ingen landsdekkende undersøkelse på ungdoms bosettingsmotivasjon og ønsker for fremtiden. Det er derfor viktig at kommunen selv spør ungdom om deres egen motivasjon for å få innsikt til kunnskapsgrunnlaget.
I Ungdommens distriktspanel sine 10 råd til regjeringen i 2021 er det forslag til flere tiltak som må følges opp av kommunene.
Strategier og tiltak for å få ungdom til å bo i kommunen må inn i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planveileder for ungdomsråd er et hjelpemiddel for ungdomsråd som skal gi innspill i areal- og plansaker.
Har ungdom reell medvirkning i kommunen?
Kommunen må legge til rette slik at ungdom kan være med å planlegge fremtiden. Opplevelse av mestring, stolthet, å høre til og ha en betydning for andre er noe ungdom selv beskriver etter god involvering i utviklingsprosesser.
Deltakelse og medvirkning fører også til mindre utenforskap. Medvirkning har slik en egenverdi. Vi vet også at ung medvirkning fungerer best når de unge er autonome og selv styrer medvirkningsarbeidet.
Det er spesielt to arenaer for medvirkning hvor kommunene har en rolle: Ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom er nedfelt i kommuneloven § 5-2 (åpner i ny fane). Medlemmene av ungdomsrådet blir regna som folkevalgte og har de samme rettighetene og pliktene som medlemmene av folkevalgte organ. Kommunen sin voksenkontakt til ungdomsrådet er en betingelse for et godt fungerende ungdomsråd. Se eksempler på modeller for ungdomsinvolvering nederst på siden.
Deltakelse i fritids- og kulturaktiviteter der unge sitter i styrer er den viktigste arenaen for uformell medvirkning i kommunene. Dette er også sosiale arenaer der ungdommene kan diskutere seg imellom. En utfordring som kommunen må bidra til å løse er mangelen på kollektivtilbud på ettermiddag- og kveldstid, for å legge til rette for at alle kan delta i disse aktivitetene.
Slik vet vi om ungdom blir boende i kommunen
For å få kunnskap om hva innbyggerne i alle aldersgrupper mener kan man bruke en innbyggerundersøkelse. Hvis kommunen ønsker å nå bestemte målgrupper, eksempelvis ungdom under 18 år, krever det tilpasset kommunikasjon og oppfølging for å få mange nok til å svare.
Veiledning og mal for innbyggerundersøkelse
Vi har utarbeidet en veiledning med praktiske tips til hvordan du kan gjennomføre en enkel innbyggerundersøkelse. Her finner du også en mal med forslag til spørsmål som du kan tilpasse og sende ut.
Hvis kommunen ønsker svar på hvilken motivasjon ungdom har til å bosette seg i kommunen, kan datasettet som Distriktssentret har utarbeidet brukes. Det er gratis, men oppgi Distriktssenteret som datakilde.