Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge

Kjønn og sosial bakgrunn forklarer noen forskjeller mellom ungdom fra ulike deler av landet.

I denne rapporten undersøkes tilhørighet, trivsel og framtidsplaner til ungdom
som bor i Distrikts-Norge, og sammenlignes med unge andre steder i landet. Forskerne bruker både kvalitative og kvantitative data, og ser særlig på hvordan kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn spiller inn.

Hovedfunn

Gode nettverk og aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter

Distriktsungdoms oppvekst er preget av nære relasjoner, sosial støtte og tilhørighet og aktiv deltakelse. Gjennom intervjuene kommer det fram at ungdommene har tette nettverk med de eldre generasjonene og med jevnaldrende gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter. De forteller om en kultur for deltagelse og solidaritet og at alle skal få mulighet til å være med.

Deltar mer i organiserte fritidsaktiviteter

De kvantitative analysene viser at ungdom i distriktene og ellers i landet er sammen omtrent like mye i uformelle fritidsaktiviteter, men at ungdom i distriktene deltar i organiserte fritidsaktiviteter i større grad enn ungdom andre steder. Deltakelsen på fritidsarenaen er også noe mer inkluderende i Distrikts-Norge i den forstand at det er flere unge med lav sosioøkonomisk status som deltar.

Mindre psykiske helseplager, men vanskeligere å skille seg ut

Mindre andel av ungdommer i distriktene opplever psykiske helseplager, blant annet fordi i distriktene har skolestress mindre sammenheng med psykiske helseplager enn i resten av landet. Samtidig kommer det fram i intervjuene at det kan være vanskelig å skille seg ut på et lite sted, vanskelig å komme som innflytter og vanskelig å få hjelp med psykososiale problemer.

Negativ «distriktseffekt» for jenter, ganske likt landet over for gutter

Det finnes kjønnsforskjeller som forskerne omtaler som påfallende og alarmerende: Tallene fra Ungdata viser at langt flere jenter enn gutter opplever mobbing, kropps-misnøye, misnøye med fysisk og psykisk helse og har dårlig selvbilde generelt. Jenter ser ut til å være langt mer sårbare enn gutter for en negativ «distriktseffekt» – jo mindre sentrale kommuner, jo flere jenter rapporterer om høyt nivå av mobbing, kroppspress, dårlig opplevd helse og dårlig selvbilde.

Guttenes erfaringer i så måte er ganske like uansett hvor de bor i landet. Unntaket er at guttenes opplevelse av kroppspress stiger jo mer sentrale kommunene blir, altså motsatt enn for jentene. Kroppspress og det å ikke delta i organiserte fritidsaktiviteter, slår ekstra negativt ut for å ha dårlig selvbilde for jenter i distriktene sammenlignet med jenter i samme situasjon ellers i landet. Begge disse faktorene kan være med å forklare at jenter i distriktene har lavere selvbilde enn jenter i landet for øvrig.

Funnene i rapporten er viktige for de 10 rådene Ungdommens distriktspanel skal gi regjeringen etter påske.

Andre del av større prosjekt

Denne rapporten er andre og siste del av et større forskningsprosjekt på oppdrag fra Distriktssenteret.

Første delrapport var analyse av hvordan ungdomslivet fortoner seg i de minst sentrale områdene i Norge. Datamaterialet hovedrapporten bygger på, er Ungdata og den kvalitative langtidsstudien Ungdom i endring, som følger ungdom i fire svært ulike oppvekstmiljøer gjennom ungdomstida med intervjuer med ungdommer og foreldrene deres.

Stikkord: