Å være ung i Distrikts-Norge

Kunnskapsoversikt med utgangspunkt i nyere norsk forskning om distriktsungdommer

Hvordan skiller distriktsungdom seg ut fra ungdommer andre regioner i Norge. Er det annerledes å være ung i distriktene? Hva er de viktigste forskjellene? Hva er likhetene?

Dette notatet presenterer bredden i de forskningsfaglige tilnærminger til norsk distriktsungdom de 10 siste årene. Det gis også innspill til videre forskning på feltet. Notatet er skrevet av Professor Johan Fredrik Rye på oppdrag fra Distriktssenteret.

Vi vet lite om norsk distriktsungdom

Det samles fortløpende inn store mengder data om distriktsungdom, men uten et eksplisitt fokus på forholdene for ungdom i utkantene. Det skjer både i regi av forskningsinstitusjoner, offentlige virksomheter og andre kunnskapsaktører. To gode eksempler, som diskuteres i notatet, er Ungdata-prosjektet og Statistisk sentralbyrås løpende statistikkproduksjon. Vi har derfor tilgang til mer materiale om distriktsungdom enn det som fører til publiserte analyser og kunnskapsbaserte konklusjoner.

Den norske ungdomsforskningens urbane dominans speiler den den internasjonale forskningen på ungdomsforskningsfeltet. «Metrosentrisme» fører til at distriktsungdoms hverdagsliv og erfaringer blir usynlige, også i forskningslitteraturen.  Fraværet av akademiske publiseringer betyr ikke at det mangler mer allmen kunnskap, diskusjoner og handlingsrettet arbeid om distriktsungdom. I den norske offentligheten har sentrum/periferi-dimensjonen alltid vært sentral og har også preget norsk samfunnsforskning.

Distriktene byr på andre oppvekstrammer enn urbane regioner

Distriktsungdom har en annerledes demografisk profil enn ungdommer i mer sentrale strøk. For eksempel er det flere unge mødre i de typiske distriktsfylkene. I Finnmark fødes nesten hvert femte barn av tenåringsmødre. Til sammenligning har færre enn hvert tjuende nyfødte oslobarn en mor i tenårene. Videre er det færre ungdommer med innvandrerbakgrunn i distriktene.

Distriktsungdommene vokser opp i lokalsamfunn med andre økonomiske strukturer enn i byene. De tradisjonelle rural industriene (landbruk, fiske, turisme og utvinning av naturressurser) har lavere lønnsnivå enn urbane næringer. Distriktsungdom vokser derfor opp i hushold med jevnt over dårligere økonomiske kapitalressurser enn byungdom.

Distriktssamfunnene romlige egenskaper legger strukturelle føringer på distriktsungdommenes oppveksterfaringer. Distriktssamfunnene er gjerne preget av spredt bosetning og med lange avstander til servicefunksjoner, både offentlige og private. Mange grunnskoleelever i distriktene har for eksempel lang skolevei, og elevene må kanskje reise enda lengre når de starter på videregående utdanning. Færre innbyggere byr også på tynnere private tjenestetilbud; færre leger, tannleger og psykologer, færre butikker og færre fritidstilbud.

Nye analyser av ungdomsundersøkelsen Ungdata

Ungdomsskoleelever som bor i Distrikts-Norge og ungdomsskoleelever som bor andre steder er ganske like. Men langt færre ungdomsskoleelever i distriktene sikter seg inn mot høyere utdanning, og distrikts-ungdom er lite fornøyde med kollektivtilbudet. Dette kommer fram i en empirisk analyse av hvordan ungdomslivet fortoner seg i de minst sentrale områdene i Norge.

Rapporten utgjør første fase i et prosjekt NOVA/OsloMet gjør på oppdrag av Distriktssenteret. Andre fase er mer forklarende og analytisk, og går i dybden på noen sentrale spørsmål. Analysene vil dels bygge på tidligere forskning, ytterligere statistiske analyser, samt kvalitative intervjudata innhentet gjennom studien Ungdom i endring. Sluttrapport leveres på nyåret i 2021.