Åre kommune i Sverige har i flere år tatt imot mange flyktninger i tillegg til stor innflytting fra inn- og utland. Det bor 11.000 innbyggere i kommunen, ca. 1500 bor i Åre by. Kommunen ser på flyktninger og andre innvandrere som en stor ressurs, og vil at de skal bli boende. Å ta godt vare på tilflyttere er et strategisk valg for å dekke arbeidskraftbehov og bedre befolkningsutviklingen.
Hele 85 prosent av flyktningene kommer ut i jobb, studier eller praksis etter introduksjonsperioden. De fleste velger å bli i kommunen og resultatene er blant de beste i Sverige. De gode resultatene har skapt mye positiv omtale og oppmerksomhet i regionen og landet for øvrig. Det har ført til at mange, inkludert folk med flyktningbakgrunn ønsker å bosette seg i kommunen. Norske kommuner kan lære av det Åre har gjort.
– Folk som kommer, har en drivkraft når de har kommet seg hit. Vi skaffer motor på den, slik at folk fortsetter å bruke sin drivkraft, forteller Mattias Sjölundh, Enhetschef Inflyttarservice i Åre kommune.
Felles forståelse, sterk vilje og støtte fra politisk ledelse
Fra integreringsservice til tilflytterservice
Tjenesten har gått fra å konsentrere seg kun om flyktningene, til å yte service til alle tilflyttere til Åre. Det vil si at alle tilflyttere, uansett bakgrunn får støtte og hjelp til å etablere seg. Kommunen har en egen ansatt som tar kontakt med alle nyinnflyttere.
Åre kommune har utviklet modellen sammen med næringslivet, frivilligheten, samt forsikringskassen og arbeidsformidlingen (som tilsammen tilsvarer NAV i Norge). Et viktig signal og strategisk grep er at Tilflytterservice er organisert som en del av utviklingsenheten, ikke helse og sosial.
Se mer i Åre kommune sin presentasjon Integration där hjärtat får vara med.
Kommunen er tett på næringslivet
Et Sysselsettingsteam bestående av tre etableringskoordinatorer har ansvar for kontakten mellom tilflyttere og næringsliv. De jobber både med ordinære ansettelser og med å gi folk arbeidspraksis.
Tilflytterne blir møtt med et tydelig individfokus fra dag en: – Hva vil du jobbe med, hva er dine erfaringer? er er blant de viktige spørsmålene sysselsettingsteamet stiller. Teamet jobber hele tiden ut fra at de skal bli kjent med personene og matche de til riktig arbeidsplass.
Alle etableringskoordinatorer har næringslivsbakgrunn. De har forståelse for hvordan næringslivet fungerer med alt fra sesongarbeid til momsoppgjør. Fleksibiliteten er stor. Arbeidet gjøres i hovedsak innenfor vanlig arbeidstid, men SMSer pauses ikke til mandag morgen.
Etableringskoordinatorene er mest mulig i felt, minst tid på kontoret. De er tett på arbeidsgiver og arbeidstaker, for eksempel flyktninger i arbeidspraksis. De er åpne for alle typer spørsmål, både fra arbeidsgiver og fra arbeidstaker. En god del handler om kulturforskjeller og samfunnskunnskap.
Etter at ansettelser er gjort, skal arbeidsgiver kjenne seg trygg på at noen fra sysselsettingsteamet rykker ut når det oppstår problemer knytttet til kommunikasjon og språk, eller vanskeligheter på grunn av holdninger til hverandre.
Åre bruker kommunale ressurser på å veilede arbeidstakere for å redusere byrden på arbeidsgiver.
Eksempel fra næringslivet: Tilflyttere dekker arbeidskraftbehovet
Kalai Hunnakko arbeider som husfrue ved N-Clean. Det betyr at hun har lederansvar for 60 ansatte, alle med utenlandsk bakgrunn. Bedriften leverer renholdstjenester til blant annet de store hotellkjedene. Å bidra til å få folk i arbeid er et stort samfunnsoppdrag for henne, samtidig som bedriften først og fremst må drives godt og lønnsomt.
Etableringskoordinatorene i kommunen er en stor støtte i hennes daglige arbeid. I renholdsbransjen er det stor gjennomtrekk av folk, og arbeidskraftbehovet er stort. Samtidig er det ikke problemfritt å ansette innvandrere, der de fleste har flyktningbakgrunn. Etableringskoordinatoren er god på å få finne riktige personene til N-Clean, samtidig som de tar de vanskelige samtalene med arbeidstakerne når problem oppstår, for eksempel om de ikke er punktlige nok eller ved kulturelle utfordringer.
Husfruens beste råd til norske kommuner er:
– Hjelp de lokale bedriftene. Det vil forbedre samfunnet også. Uten jobb blir folk sittende alene og ofte deprimert i deres egne bobler. Det blir dobbelt arbeid for kommunen. Når folk har jobb, og står på egne bein, åpner de opp og blir bidragsytere i samfunnet. Ved å være i jobb lærer de også svensk livsstil og normer. Det er viktig at også bedriftene deltar i integreringen. Kommunen støtter min bedrift med dette.
Fritidsaktivitetene er ikke aktiviteter for, men sammen med
Utgangspunktet for alt arbeid i Tilflyttertjenesten er at folk som kommer skal trives og velge å bli boende. Åre Frivilligforum har en viktig samordningsfunksjon innad i frivilligheten.
Mange nyankomne flyktninger i 2015/2016 skapte stort engasjement blant innbyggerne og i frivilligheten; mange ønsket å bidra. Kommuneledelsen opplevde at det var stort behov for å samordne dette engasjementet. Åre Frivilligforum er i dag en sentral del av Tilflyttertjenesten. En ansatt frivilligsamordnare jobber med å koble viljen som finnes blant privatpersoner og i sivilsamfunnet med tilflyttere som har behov for å bli en del av lokalsamfunnet.
Læringspunkter fra frivilligheten: Gode grep for å bli en del av lokalsamfunnet
Folk blir sett på som medmennesker, ikke en gruppe. I starten handla det om å gjøre noe for de nye innbyggerne. Nå handler det heller om å jobbe med hvordan aktivitetene kan gjennomføres sammen.
Åre frivilligforum tilrettelegger for erfaringsdeling mellom de ulike initiativene. Ett eksempel er ei kirke som hadde lang erfaring med språkkafé. Disse erfaringene har blitt delt med andre, som igjen har resultert i flere lignende tilbud.
Gjennom tiltaket Språkvenn bidrar Åre frivilligforum til å matche enkeltpersoner med like interesser og gjensidig ønske om aktivitet og vennskap. Mange ønsker ikke å være en del av lag og foreninger, men være en språkvenn gjennom felles interesse. Det kan være så enkelt som å løpe sammen på torsdager. Åre frivilligforum arrangerer jevnlig treff for å matche folk.
Innbyggere med innvandrerbakgrunn lærer friluftsliv i praksis Det arrangeres teltturer, skiturer, fisketurer. De lærer om å kle seg etter forholdene og om viktigheten av å bruke ull og vindtett tøy. Åre kommune tilbyr disse aktivitetene også fordi de er en turistkommune for friluftsinteresserte. For å være godt vertskap og kunne gi gode tips må alle innbyggerne forstå hvorfor turistene kommer.
Forståelse og kunnskap om allemannsretten gir trygghet og trivsel. Åre kommuen har gjennomført et treårig prosjekt om allemannsretten. Det handler for eksempel om å forstå viktigheten av å kjøpe fiskekort og hvordan det gjøres. Uten fiskekort kommer «surgubben», og da blir det ikke trivelig. Mange kommer fra store steder eller områder hvor det er farlig å ferdes i naturen. Det kan handle om faren for å møte farlige dyr, eller å bli voldtatt og kidnappet. I Åre er friluftsliv og å ferdes i naturen trygt og en viktig del av livet til folk – både for de som bor i kommunene fra før og de som er turister. Å være i naturen og samtale om friluftsliv er rett og slett en måte å omgås på. For å kjenne seg igjen, og å kunne delta i samtaler i lokalsamfunnet er det viktig å forstå hva som ligger i allemannsretten og ha praktisk kunnskap og erfaring med friluftsliv.
Åre frivilligforum samler og formidler informasjon om aktiviter i de ulike grenende.
Deltakelse i lokaldemokratiet gir økt makt og ansvar. Åre kommune har satt i gang et nytt tiltak i lokalsamfunnet Mörsil for å få flere tilflyttere med innvandrerbakgrunn til å engajesjere seg i sitt lokalsamfunn. Målet er også å få flere innbyggere med innvandrerbakgrunn til å delta i lokalpolitikken og kanskje rikspolitikken.