Slik kan du rigge en tilflyttertjeneste

DETTE ER EN UFERDIG TEKST SOM ER UNDER ARBEID
En kommunal tilflyttertjeneste kan bidra til å bremse befolkningsnedgang ved at flere av de som har kommet velger å bli boende fremfor å flytte videre. Dersom kommunen lykkes, klarer de å utnytte sitt handlingsrom til å skape god utvikling.

Målet med denne artikkelen er at du som leder eller fagperson får verktøy og kunnskap som gjør deg i stand til å koordinere og lede et utviklingsarbeid som resulterer i ny praksis for å beholde nye innbyggere.

Artikkelen tar for seg hvordan en distriktskommune kan etablere en velfungerende tilflyttertjeneste med mange lokale medspillere. Det handler ikke om et enkelt vedtak eller å opprette ei stilling, men et langsiktig arbeid for å etablere en tjeneste som hele kommunen – både i og utenfor rådhuset står samlet om.

Lokalt handlingsrom til å påvirke egen utvikling

Selv om det finnes forhold som sentralisering og andre samfunnskrefter som verken kommunen eller næringslivet rår over, finnes det alltid et lokalt handlingsrom til å påvirke egen utvikling. Innsats for at folk skal trives og velge å bli boende er en vinn-vinn-situasjon. Lykkes kommuner, næringsliv og lokalsamfunn med dette, gir det grunnlag for vekst og god samfunnsutvikling.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at innvandreres stedstilhørighet ofte er svak. De trenger derfor ekstra oppmerksomhet om kommunen og næringslivet ønsker at de skal bli. 

Anbefalinger, råd og inspirasjon, mer enn en fasit

Dette er ingen fasit eller oppskrift på hva som er den mest riktige måten å etablere en tilflyttertjeneste, men en mulighet til å la seg inspirere og lære av sammenstilt kunnskap og det andre har gjort. Vi støtter oss på kunnskap om inkludering- og tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner kobla til medvirkning og betydningen av gode prosesser i samfunnsutviklingsarbeid. Både fagkunnskapen, verktøy og metoder er prøvd ut  av Namsskogan kommune i Trøndelag. De har vedtatt å etablere en ny tjeneste og ansette en etableringskoordinator for å motvirke befolkningsnedgang.

Arbeidet kan ta utgangspunkt i at en eller flere personer tar initiativ til å sette igang et arbeid  for å bremse fraflyttingen. Det kan være en politiker eller kommunal leder som ser sammenheng mellom grunnlaget for å opprettholde viktige tjenester som skole og barnehage, og at folk flytter fordi de ikke trives i lokalsamfunnet eller har jobb.

Denne teksten tar for seg ulike faser fra idé eller erkjennelse av at vi har et problem, til kommunen klarer å realisere/etablere en tjeneste som har god forankring både i og utenfor rådhuset. En slik tjeneste vil påvirke politiske prioriteringer, arbeidet i ulike tjenesteområder i kommunen og innsats fra næringsliv, frivillighet og innbyggere.

En prosjektleder eller en enkelt kommuneansatt kan ikke klare jobben alene. I arbeidet med å rigge en velfungerende tjenesten må det til vilje, forankring, kommunikasjon, prioritering og mobilisering. Det tar tid å få med mange på laget – det tar tid å bygge utviklingskapasitet. Det første steget kan være å invitere en eller flere i kommunes ledergruppe til å reflektere over disse spørsmålene:

  • Hvorfor setter vi igang disse prosessene nå?
  • Hva kan bli effekten av dette på sikt?
  • Hva drømmer vi om?

Det videre utviklingsarbeidet kan gå over mange måneder, kanskje ett helt år og i flere faser.

Betydningen av gode prosesser som foregår i flere faser

Vi anbefaler at kommunen i sitt arbeid med å etablere en ny tjeneste planlegger en prosess som går over tid og i flere faser. Disse fasene vil gli over i hverandre og kan i noen tilfeller også bevege seg både frem og tilbake. Hvor omfattende disse fasene skal være kommer også an hva kommunen har gjort fra før og hvilket ståsted kommunen og samarbeidspartnere i lokalsamfunnet har fra før. Det påvirkes også av hvor dette hører hjemme i kommunens planverk og evt. planprosesser.

Nøkkelen til å lykkes er å ikke hoppe over enkeltfaser, men å stoppe opp og reflektere over hva vi trenger mer kunnskap om, og videre hvilke prosesser som bør gjennomføres. Fasene handler om innsikt i egen kommunes situasjon, planlegging, politisk og administrativ behandling, utvikling og organisering, samt arbeid med å inngå samfunnskontrakt med næringsliv, frivillighet og innbyggere. Artikkelen er inndelt i disse fasene. Vær obs. på at det ikke nødvendigvis trenger å være en kronologisk rekkefølge i alt.

Namsskogan kommune er midt i denne prosessen. Erfaringer de gjør seg er en del av grunnlaget for denne artikkelen. Vi følger kommunen tett og innholdet i denne artikkelen oppdateres etterhvert som nye erfaringer gjøres.

Distriktssenteret_FASER_bordduk_200x100cm

Illustrasjonen er laget som en bordduk som kan skrives ut (gjerne i A3 eller større) for å planlegge egen prosess. Denne «duken» kan også brukes som et hjelpemiddel for å kartlegge og planlegge hva som trengs av kunnskapspåfyll og hva som trengs av prosesser i de ulike fasene.

Medvirkningstrappa som verktøy (bak en knapp)

En kommune som er opptatt av lokal samfunnsutvikling, må involvere næringsliv, frivillighet og innbyggere. Gode prosesser krever kunnskap om, og evne til å gjennomføre ulike former for medvirkning.

Bred involvering som inkluderer å ta med innbyggere i alle aldre, og med ulik bakgrunn og ståsted i lokalsamfunnet gir:

  • Kunnskap og treffsikre beslutninger
  • Lettere iverksetting av politiske vedtak
  • Medansvar, mobilisering og frivillighet
  • Tilhørighet, identitet og fellesskap
  • Politisk rekruttering

Medvirkningstrappa kan brukes som verktøy for kommunen når den skal planlegge og gjennomføre innbyggerinvolvering. Kommunen må ta et aktivt valg om nivå (stegene i trappa) på bakgrunn av ønsket grad av medvirkning i de ulike fasene av utviklingsarbeidet. Trappa beskriver premissene og ulike former for involvering.

Trinn 1 Informasjon: Kommunen informerer innbyggere om at det er igangsatt et arbeid for å ta bedre vare på tilflyttere. Det kan skje gjennom kommunes informasjonsskriv, digital oppslagstavle på nærbutikken, lokalavis, strømming av kommunestyremøter der dette behandles osv.

Trinn 2 Dialog: Kommunens ledelse og/eller fagpersoner finner egnede møteplasser for dialog med mindre grupper. Det kan være å delta på næringslivsfrokost, lokale bygdearrangement eller reise ut til arbeidsplasser, voksenopplæring og skoler. Ordfører sin «åpne kontordag» på nærbutikken, frivilligsentralen eller ungdomsklubben kan også være gode arena for dialog.

Trinn 3 Samarbeid: Kommunen tar med involverte parter i utviklingen av tilflyttertjenesten. Kommunens ledelse kan for eksempel ta initiativ til felles studietur  med  representanter for næringsliv og frivillighet. Det kan også være felles arrangement for skape oppmerksomhet og begeistring i lokalsamfunnet.

Trinn 4 Medbestemmelse: felles kontrakt med næringsliv, frivillighet og innbyggere forutsetter at de involverte partene tar eierskap til saken.  Grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn legges mest gjennom aktiviteter for medbestemmelse.

Trinn 5 Beslutning: Kommunen tilrettelegger en møtearena for dialog mellom kommunen og involverte parter. Den er lyttepost til, og formidler næringslivet, frivilligheten og innbyggerne sin kunnskap om lokalsamfunnet, synspunkter og innspill. Dette bidrar til god kvalitet og treffsikre beslutninger på kommunale vedtak.

  • skisserer en prosess basert på kunnskap og erfaringer fra distriktskommuner
  • forklare prosessene – forenkla illustrasjon. stipla line i tidslinje
  • koble til medvirkningstrappa – gode prosesser fører til økt tillit – hvor er vi til enhver tid i trappa
  • forventninger om bidrag fra ulike aktører – avstemme forventinger – og bidrag

Fase 1 Innsikt i kommunens situasjon

 

Ønsket resultat: Økt innsikt og realitetsorientering. Kommunens administrative ledelse og politikere erkjenner egen situasjon og at handling må til/at det må gjøres noe.  
Forslag til tiltak for å få ønsket resultat: Arbeidsverksted  med kunnskapspåfyll og prosessarbeid. Ett verksted med kommunens administrative ledelse, og ett arbeidsverksted med kommunestyret. Inviter gjerne næringsliv og frivillighet inn.

Denne fasen handler om å få en omforent forståelse blant kommunens politiske og administrative ledelse om kommunens behov for å holde på tilflyttere. Lokalpolitikere og administrasjon er hovedmålgruppe her. Samtidig kan gjerne arbeidet startes med å involvere næringsliv og frivillighet. Næringsliv og frivillighet er en avgjørende del av løsningen, og det er en fordel om de er med på «reisen» fra starten av.

Ordfører og rådmann har hovedansvar for denne fasen. Den omforente forståelsen kan oppnås gjennom arbeidsverksted som består av både kunnskapspåfyll og diskusjonsgrupper. Det vil ofte være naturlig med to ulike verksted. Etter med administrasjon og ett med kommunestyret. Hvilket som bør arrangeres først må tilpasses den enkelte kommune. ((For politikerne kan arbeidsverkstedet legges som en bolk i kommunestyremøtet.))

Kunnskapspåfyll

ELLER HER *De siste 10-15 årene har innvandrere bidratt med arbeidskraft, og til å opprettholde befolkningen i mange distriktskommuner. På mindre steder har de gjort det mulig å opprettholde skoler, barnehager og andre viktige tjenestetilbud. Stadig flere distriktskommuner opplever nå negativ befolkningsutvikling. Prognoser fremover viser at de minst sentrale distriktskommunene går en usikker framtid i møte. Aldrende befolkning, unge som flytter i forbindelse med utdanning og karrierevalg, og stor usikkerhet om innvandringen fremover, gjør det stadig viktigere å ta vare på de nye innbyggerne som kommer.*

Attraktivitetsanalyser og framtidsscenarier

Rapportene på denne siden inneholder mye informasjon. Det er spesielt relevant å se på punkt 4.2 Scenarier for din kommune. Punkt 4.2.2 viser befolkningsframskrivinger for ulike attraktivitetsscenarier. Disse framskrivningene er basert på SSB-data, men beregner flyttedata på en måte som i større grad tar inn over seg sentraliseringen.

Denne figuren viser i hovedsak to ting: 1) For de fleste distriktskommuner er disse beregningene mindre optimistiske enn SSBs prognoser. Dette gir ofte grunn til å justere evt. målsettinger om befolkningsøkning. 2) Spennvidden blant ulike utfall er stor. Selv der alle utfalle peker noe nedover, har kommunen et handlingsrom til å påvirke egen utvikling. En bremsing av befolkningsnedgang kan kreve stor innsats.

Merk at framskrivningene blant de ulike kommunene er ulike, og hver kommune må dra slutninger ut ifra egen analyse.

Figur 4.2.5 «forsørgerbyrden» er også relevant. Den viser at kommunen vil ha færre i arbeidsfør alder pr pensjonist i årene som kommer. Dette er også et bakteppe kommunen må ha med seg. Kommunen trenger alle innbyggere de har.

Statistikk fra IMDI

Her finnes mye relevant kunnskap om kommunens befolkningssammensetning. Hvor kommer de utenlandske tilflytterne fra? Hva er utdanningsnivået? Hvor stor andel av barn i skole og barnehage utgjør de? Dette siste spørsmålet tydeliggjør ofte hva evt. fraflytting av familier med innvandringsbakgrunn har å si for tjenesteområdet.

Kommunefakta – SSB

Alle er godt kjent med disse sidene. Spesielt relevant for verkstedet er å gå til tabellen med flyttedata. De fleste er godt kjent med tallene på nettoflyttingen i sin kommune. Mange blir overrasket når de ser hvor mange som kommer flyttende til over en 10-årsperiode – og hvor mange som flytter ut. Flyttestrømmene både inn og ut kan være ganske store. Hva gjør kommunen for å holde på de som kommer flyttende til?

Kunnskap om tilflytting og bli-faktorer

På våre sider har vi samlet kunnskap om hva som får tilflyttere generelt, og innvandrere spesielt til å bli værende ett sted. Bruk erfaringene fra Åre kommune som har suksess med sin tilflyttertjeneste.

Annen relevant kunnskap

Ta inn lokalkunnskap om næringslivets og det offentliges behov for arbeidskraft. Bruk gjerne lokale stemmer fra eks.viktige arbeidsplasser og frivillighet for hva tilflyttere betyr for steder, og evt. hvilke utfordringer disse ser med hensyn til å ta vare på dem.

Forslag til prosess

Gjennom et prosessarbeid får alle mulighet til å diskutere hva de har hørt, hva det betyr for kommunen, og bidra med innspill om mulige tiltak i kommunen. Tilrettelegg for en god diskusjon. Bruk gjerne metoden individuell-gruppe-plenum. Her får alle bearbeidet inntrykk individuelt, for kommentarer, meninger og forslag deles med andre. En bordvert bør sørge for at alle kommer til ordet, og at tidsplan holdes. Til slutt deles gruppediskusjonen i plenum for å få fram mangfold i synspunkt, og synspunkt det er enighet om. Passe gruppestørrelser er 4-6 personer i hver gruppe.

Behov for prosess må veies opp mot knapp tid. Å velge noen få gode spørsmål er derfor viktig. Her har vi forslag til to spørsmål som kan brukes. Hensikten med det første spørsmålet er oppvarming og bearbeiding av kunnskapspåfyllet.

Spørsmål 1:  Hva har vi hørt som er relevant for din kommune? 

Bruk omtrent to minutter individualt først. Deretter deling i gruppen. Om tid og settingen tillater det kan man dele i plenum. Tenking individuelt og deling i gruppe er tilstrekkelig.

Hjelpetekst: Hva er situasjon i dag og utfordringer fremover? Erfaringsdeling og felles forståelse for virkeligheten er en god balast når vi sammen skal peke ut kursen og konkretisere hva som bør gjøres.

Hensikt med spørsmål nr. 2 er å idémyldre om mulige tiltak:

Spørsmål 2: Hva vil vi gjøre noe med?

Arbeidsmetode: To minutter individuelt, og deretter dele i gruppen, som sist. Prioriter ett til tre konkrete tiltak/arbeidsområder. Hvilke resultat kan det gi? Diskuter hvordan vi skal få det til. Forberede presentasjon i plenum. Dette er det viktigste spørsmålet og deling i plenum bør gjøres.

Hjelpeteksten må tilpasses til om det er kommunestyret eller administrasjonen verkstedet holdes for:

Hva vil vi gjøre noe med?  Tenk dere gjerne 4 år frem i tid (neste kommunestyreperiode) – hva har dere fått til. Prioritere arbeidsområder (jf. eget handlingsrom). Dette er starten på et arbeid som etter denne samlingen skal ende opp med en «prosjektplan»/handlingsplan, og forarbeid til økonomiplan.

Hvor vil vi være om fire år? Hva vil vi konkret sette i gang/gjennomføre i år og neste år? Hvordan skal vi jobbe? Hva vil det kreve av oss som kommunestyresentanter/administrasjon? Hvilke ressurser trenger vi?Hvem ønsker vi å ha med på laget?

Ordfører eller rådmann oppsummerer det som er sagt, og forteller om veien videre.

Hvordan involvere næringsliv, frivillighet, og innbyggere:

Involveringen av disse i denne fasen handler først og fremst om informasjon. Grep kan være strømming av verksted i kommunestyremøte (kunnskapspåfyll), bruk av infoavis, eller lokalavis. Involvering kan også omfavne dialog. I en liten kommune er det mulig å invitere for eksempel leder av næringsforening og frivilligsentral som både tilhørere til kommunestyret, men også med som diskusjonspartnere i gruppearbeid i kommunestyret.

Slik ble kunnskapen og prosessen presentert i Namsskogan [lenke power-point-presentasjon]. Denne  kan lastes ned og tilpasses egen kommune.

Prosess-sjekkliste:

  • Åpne-lukke:
  • Den menneskelige faktoren:
  • Reflektere, dokumentere, evaluere:

Fase 2 Planlegge

Ønsket resultat: Sammenstilt innsikt i egen kommunes situasjon, og overordnet prosessplan frem mot etablering og realisering.

Rådmannen har hovedansvar og må eventuelt peke ut en person som har ansvar for å gjennomføre og koordinere. Den administrative ressursen holder tak i prosessene og sikrer fremdriften. Tett og god dialog med politisk ledelse underveis sikrer et relevant og godt beslutningsgrunnlag.

I denne fasen bør det også planlegges hva som skal skje i etterkant av et eventuelt positivt kommunestyrevedtak. Denne fasen glir over i, og må sees i sammenheng med den administrative og politiske behandlingen.

Viktig spørsmål å stille er:

  • Har innsikt i egen kommunes situasjon gitt kommunens ledelse grunnlag for å ta fatt på et utviklingsarbeid?
  • Hva trenger vi å vite mer om for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politikere?
  • Har vi behov for å vite mer om næringslivet sitt ståsted og deres behov for arbeidskraft?
  • Finnes det allerede planlagte eller igangsatte prosesser dette arbeidet bør kobles på? (eks. planprosesser)
  • Hvem må vi ha med på laget? Før politisk behandling (på kort sikt) og for å iverksette et eventuelt positivt politisk vedtak?
  • Skal vi ansette folk eller omprioritere ressurser vi allerede har?
  • Er det behov for å etablere en helt ny tjeneste i kommunen, eller bør vi se på innholdet i eksisterende tjenester?
  • Hva er realistisk fremdriftsplan?
  • Hva bør politikerne få mene noe om, og hva kan administrasjonen planlegge og sette igang av tiltak?
  • Hvilke aktiviteter kan foreslås allerede nå?

 

Kunnskapspåfyll ( boks lys grå -bak knapp)

Innbyggerinvolvering gir god samfunnsutvikling

En kommune som er opptatt av lokal samfunnsutvikling, må involvere næringsliv, frivillighet og innbyggere.

Bred involvering som inkluderer å ta med innbyggere i alle aldre og med ulik bakgrunn og ståsted i lokalsamfunnet gir:

  • Kunnskap og treffsikre beslutninger
  • Lettere iverksetting av politiske vedtak
  • Medansvar, mobilisering og frivillighet
  • Tilhørighet, identitet og fellesskap
  • Politisk rekruttering

Medvirkningstrappa kan brukes som verktøy for kommunen når den skal planlegge og gjennomføre innbyggerinvolvering. Kommunen må ta et aktivt valg om nivå (stegene i trappa) på bakgrunn av ønsket grad av medvirkning i de ulike fasene av utviklingsarbeidet. Trappa beskriver premissene og ulike former for involvering.

 

Trinn 1 Informasjon: Kommunen informerer innbyggere om at det er igangsatt et arbeid for å ta bedre vare på tilflyttere. Det kan skje gjennom kommunes informasjonsskriv, oppslgstavle på nærbutikken med digital informasjon, strømming av kommunestyremøter der dette behandles og aviser.

Trinn 2 Dialog: Kommunens ledelse og/eller fagpersoner finner egnede møteplasser for dialog med mindre grupper. Det kan være å delta på næringslivsfrokost, lokale bygdearrangement eller reise ut til arbeidsplasser, voksenopplæring og skoler. Ordfører sin «åpne kontordag» på nærbutikken, frivilligsentralen eller ungdomsklubben kan også være gode arena for dialog.

Trinn 3 Samarbeid: Kommunen tar med involverte parter i utviklingen av tilflyttertjenesten. Kommunens ledelse kan for eksempel ta initiativ til felles studietur  med  representanter for næringsliv og frivillighet. Det kan også være felles arrangement for skape oppmerksomhet og begeistring i lokalsamfunnet.

Trinn 4 Medbestemmelse: felles kontrakt med næringsliv, frivillighet og innbyggere fortsetter at de involverte partene tar eierskap til saken.  Grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn legges mest gjennom aktiviteter for medbestemmelse.

Trinn 5 Beslutning: Kommunen tilrettelegger en møtearena for dialog mellom kommunen og involverte parter. Den er lyttepost til, og formidler næringslivet, frivilligheten og innbyggerne sin kunnskap om lokalsamfunnet, synspunkter og innspill. Dette bidrar til god kvalitet og treffsikre beslutninger på kommunale vedtak.

  • Medvirkningstrappa – Håvard: hvordan bør vi presentere den?
  • Planprosesser
  • Erfaringer fra andre?

Prosesshjelp (boks lys grønn – bak knapp)

  • Hvordan lager vi en interessentanalyse?
  • Hvordan sikrer vi god medvirkning i utviklingsarbeidet?

Fase 3 Politisk og administrativ behandling

Ønsket resultat: Konsensus og vilje –  Enstemmig kommunestyrevedtak om å sette i gang

Ønsket resultat personalressurs i kommuneorganisasjonen
Ønsket resultat prosjektplan

Rådmannen har på bakgrunn av innsiktsfase, planlegging og videre utredning fått frem argumenter som innarbeides i saksframlegget.

En viktig nøkkel for å lykkes er bredest mulighet enighet ønsket resultat og om å sette i gang utviklingsarbeidet. Når saken legges frem for politiske behandling er det allerede gjennomført prosesser i administrasjonen og blant politikere (innsiktfase) som har ført til god innsikt og forståelse for nødvendigheten av å ta grep og hvor vi vil. I samfunnsutviklingsarbeid bør det ikke være «godt nok» med flertall. Når saken kommer opp til politisk behandling bør saken være så godt utredet at det ikke oppstår uenighet om hva vi vil og at vi skal gjøre noe, men heller en diskusjon om prioriteringer og hvordan.

Aktuelle forhold som bør være utredet (ønsket resultat av denne fasen):

  • Avklare de interne ressurser som skal brukes i saksforberedelsen og til oppfølging av kommunestyrevedtak.
  • Organisering med forslag til bredt sammensatt styringsgruppe.
  • Forslag til prosjektplan
  • Kostnader og finansieringsmuligheter (lønn og drift)
  • Interne ressurser ut over eventuell prosjektleder, behov for arbeidsgruppe (r )
  • Annet: mobilisere interne ressurser, se på organisering jf. kobling til næringssatsing, etablering av næringsselskap, annet utviklingsarbeid, samarbeid med nabokommuner, regionråd, fylkeskommune? må ta stilling til en rekke forhold og søke evt. samarbeid med andre.

Namsskogan?

 

Kunnskapspåfyll:

Filmklipp fra Åre 1 – eller. forankring i egen strategisk plan. kommentere klipp. mange temaplaner kan bli for ambisiøst og byråkratisk. sørg heller for forankring i kommuneplanens samfunnsdel. (jf. strategisk næringsplan?)

filmklipp Stian

Prosess:

Gjennomføring

Fase 4 Utvikle og organisere

 

Marianne

Ønsket resultat gjennomført dialog m næringsliv og frivillighet
Ønsket resultat gjennomført folkevalgt

Mål/ønsket resultat – hvor skal vi ta det inn?

[[Problemet snus dermed til et ønske om å oppnå en effekt som ellers ikke ville kommet.]]

Hvilke konkrete tjenester eller resultater vil vi sitte igjen med når prosessen er ferdig?  Hva er målet med dette utviklingsarbeidet? Dette er spørsmål som bør stilles både i starten og underveis. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det i starten kan være for tidlig å stille spørsmålet om innholdet i konkrete tjenester. Disse bør komme som en del av prosessen og etter at det er fattet vedtak om å sette i gang et arbeid.

Et godt tips er å formulere overordnet ønsket resultat så tidlig som mulig i prosessen, juster heller underveis. Vi har etablert en tjeneste for å ta vare på tilflyttere kan for eksempel formuleres som ønsket resultat.

  • Hvilke delmål har vi nådd?
  • Hvem er involvert og hvilke prosesser har vi gjennomført?
  • Hvilke prioriteringer har kommunens administrative og politiske ledelse gjort?
  • Hva ønsker vi at de som har vært involvert forteller når prosessen er over og vi har etablert en ny tjeneste?
  • Hvilke nye relasjoner er dannet på internt i kommuneorganisasjonen og med aktører i næringsliv, frivillighet og samfunn for øvrig.

Gjennomføring

Kobling til eksisterende eller rullering av planverket Hovedansvar: Rådmann

Film 3: Hva tar Namsskogan med seg videre? Næringsliv og frivillighet

Fase 5 Kontrakt med næringsliv, frivillighet og innbyggere

Hildegunn:

 

Ønsket resultat: Opplevd felles ansvar for inkludering av tilflyttere hos næringsliv og frivillighet. En inkluderende kultur.

Forslag til tiltak for å få ønsket resultat: Dialog med næringsliv og frivillighet. gjennomført folkevalgtopplæring om inkludering av tilflyttere.

I denne fasen er oppmerksomheten på aktører utenfor kommuneorganisasjonen – på næringsliv, frivillighet, og innbyggerne generelt. Å inkludere tilflyttere er et felles ansvar. Tidligere i prosessen har nøkkelpersoner i næringsliv og frivillighet vært med. Nå er tiden inne for å involvere bredere.
I medvirkningstrappa er vi nå på nivåene informasjon, dialog og samarbeid.
For å treffe bredest og best mulig bør det brukes ulike måter for å involvere. Folk er ulike og er på ulike arenaer. Ved å bruke forskjellige metoder er sannsynligheten større for å treffe flere. Samtidig er det begrenset hvor omfattende involvering som er mulig med få ressurser. Noe ting bør derfor prioriteres.
Utover konkrete medvirkningstiltak som folkemøter og lignende, er den uformelle dialogen viktig. Hvordan nøkkelpersoner, som lokalpolitikere, næringslivsledere, skoleledere, og andre med større nettverk og standing, snakker og oppfører seg kan ha like mye å si som happenings som skal engasjere folk.
Å ha oppmerksomhet på rollemodellfunksjonen hos disse har betydning.
Næringsliv:

Frivillighet:
Film: Hva tar Namsskogan med seg.. Næringsliv og frivillighet
Film2: Beste råd til tilflytterkoordinatoren.

Gjennomføring

6. Etablere og realisere

  • her er tilflyttertjenesten etablert.
  • innholdet i tilflyttertjenesten skal iverksettes. fj. åre artikkel
  • forankre hele tiden tilbake til alle som har/er involvert i etableringen
  • jobben skal ikke foregå på siden av annen virksomhet i kommunen, men en del av – hele kommuneadm. som deltar i det operative arbeidet – det må foreligge noen kontrakter  (internt i kommunen, med frivilligheten, næringslivet. evt. sjekke opp Åre.
  • ansette en prosejktleder eller noen som har fått nytt innhold i eksisterende stilling
  • tips fra Træna moa bjørnsom som starta arbeidet med å være lærling i lokale bedrifter. jf. også kommuneeksempel fra Vågå
  • samarbeid/kontakt med andre – nabokommune, region, fylke?

Annet:

  • kobling til samfunnsdel? strategisk næringsplan? rapportering
  • folkevalgtopplæring? ny påkobling av politikere
  • kobling til andre tjenesteområder i kommunen – tett nok på rådmannen?

 

Vær obs på

  • «Hva med oss da?» Stor oppmerksomhet på tilflytterne kan få de andre, folk som har bodd her mesteparten av livet, til å stille spørmål. Er ikke også de viktige?
    • Synliggjør hvor mange som faktisk er tilflyttere (selv om de har  bodd her lenge).
    • Synliggjør at inkludering av tilflyttere er et fellesgode.
    • Dette er goså grunnen til at vi anbefaler tidlig involvering. (Inviter motstemmer inn tidlig?). ferdige løsninger som oppleves å bli tredd nedover hodet på en fungerer sjelden bra.
  • Å legge på bordet utfordringen med aldrende befolkning og lavere forsørgergrad kan oppleves som nedverdigende ovenfor seniorer.  Er de ett problem?
    • Måten det gjøres på er viktig. Kom denne reaksjonen i forkjøpet.
    • Pensjonister kan være en stor ressurs, og en del av løsningen. Å tilrettelegge for at eldre får brukt sine ressurser forebygger ensomhet, og er bra for deres egen helse – i tillegg til å være viktig samfunnsbidrag. Samtidig må man ikke legge skjul på at de gamleste blir gamlere, og legger press på kommunens helse- og omsorgsbudsjett. Å begrense fraflyttingen er bra for kommunekassa, som er nødvendig for å tilby alle gode tjenester.
  • [[Skifte av nøkkelpersoner. Ordførerskifte eller bytte av rådmann kan være kritisk, dersom initiativet og eierskapet ligger primært hos en av disse. (Om begge har stort eierskap til temaet tåles et skifte bedre – og enda bedre desto flere som er koblet på).]]

Generelle råd til selve selve prosessen

Reflekter, evaluer og dokumenter før, underveis og i etterkant

  • Hvordan vil vi dokumentere resultater?
  • Hvordan vil vi evaluere hvilke konkrete resultater som kommer ut av prosesser underveis og til slutt? Hvilke kriterier vil vi bruke?
  • Hvordan kan refleksjonene og evalueringen i seg selv bidra til å sette fart i de neste trinnene i prosessen?
  • Underveis og til slutt: Hva har vært den viktigste læringen og hvordan kan det hjelpe oss i det videre arbeidet?  Hvordan kan vi bygge videre på resultater som er oppnådd så langt?

Den menneskelige faktoren – glem ikke å juble, applaudere og feire underveis

For nå nå mål og ønsket resultat er det behov for struktur og plan. For å få forløst potensiale som finnes trengs samskaping og samhandling. I tillegg til god planlegging og gjennomføringsevne vil det være behov for prosessledelse. Prosessledelsen har kunnskap om hvordan de som kan og bør delta motiveres og aktiveres slik at de blir bidragsytere utviklingsarbeidet. Evnen til å stille spørsmål som gir energi og lyst til å bevege i ønsket retning er en nøkkelegenskap hos prosesslederen. Det er like viktig å feire små og store seire som å erkjenne det som er vanskelig. Vær oppmerksom på at det ikke alltid at den personen som har ansvar for samhandlingen som har lært hva som skaper samhandlingen.  Å lykkes med utviklingsarbeidet handler om å ta i bruk kunnskap om ulike fagområder kombinert med prosessledelse. God kunnskap og evne til prosessledelse er noe kommunen behov for i flere sammenhenger. Et slikt utviklingsarbeid kan derfor være en anledning til å styrke kommunens egen prosesskunnskap. (lesetips – en egen artikkel på Distriktssenteret sin hjemmeside om prosessledelse? – dette er noe vi trenger uansett – Marianne og Ragnhild har ansvar)

  • Hvilken prosesskunnskap har vi i egen organisasjon, og hvordan kan vi kompensere for svakheter?
  • Dersom du selv er ansvarlig for å lede prosessene, hvordan kan jeg  trekke inn andre ressurser til være medhjelpere.

En prosess – mange delprosesser

Åpne og lukke faser – ta inn illustrasjon.

 

Kobling til kommuneplanens planverk

Planlegging er et viktig verktøy for samfunnsutvikling. Når ressurser til å drive samfunnsutvikling mangler, er det lett å komme inn i en «ond sirkel»  som gjør det vanskelig å ta nødvendige grep for å snu en negativ folketallsutvikling. Behovet for ekstraordinær innsats for å ta vare på tilflyttere kan være forankra i en samfunnsplan, men like gjerne være et behov som avdekkes i forbindelse med en planprosess eller ved at kommunale ledere, næringsliv eller innbyggere erkjenner at kommune og lokalsamfunn ikke er god nok til å ta vare på tilflyttere  – og at dette har konsekvenser for kommunens framtid på en rekke områder. Det mest alvorlige for noen kan være at skoler og barnehager må legges ned og de minste lokalsamfunnene forvitrer.  Dårligere kommuneøkonomi som følge av færre innbyggere og mangel på arbeidskraft kan være andre alvorlige signal om at noe må gjøres. En slik erkjennelse hos enkelte politikere eller administrative ledere kan også være starten på et arbeid med å revidere kommuneplanens samfunnsdel. Når kommunen har liten kapasitet og kompetanse til å gjennomføre slike prosesser blir det ekstra viktig å tilpasse den til behov og kontekst, og ikke gjøre den mer omfattende enn nødvendig.

  • samfunnskontrakt – riktig å bruke begrepet?
  • kobling til strategisk næringsplan – evt. revidering av denne