Træna – livskraft gjennom mangfold

Det lille øysamfunnet Træna har flere modeller for nyskapende utviklingsarbeid. Kommunen nærmest bobler av kreativ utviklingskraft, og lokalsamfunnet er preget av høy tillit, dialog og samarbeid. Slikt blir det livskraftige lokalsamfunn av!

Flyfoto av Træna

Træna. Husya i forgrunnen. Foto: Hans Petter Sørensen.

33 nautiske til havs. 418 holmer og skjær. 450 innbyggere. Dette er vitale tall for Norges mest innovative kommune i 2018: Træna. I 9000 år har det bodd folk her. Geografiske utfordringer til tross – Træna har med en blanding av spektakulær natur og mangfoldig kultur klart å gripe utviklingsmuligheter som byr seg. Samtidig har de langsiktig nok perspektiv til at strategisk arbeid med attraktivitet får fungere. Vi er i havgapets metropol, der nærhet til Hawaii er helt logisk.

Utviklingsarbeidet på Træna er preget av blant annet:

  • god utviklingsledelse
  • tillitsbygging
  • nettverk, dialog og samskaping
  • mangfoldig nærings- og utviklingskultur
  • strategisk planlegging og beredskap for flaks og tilfeldigheter
Se opptak av webinaret Livskraft gjennom mangfold

Webinaret «Livskraft gjennom mangfold» gikk 12. juni 2020. Se det i opptak her:

Fakta om Træna

Træna er en kommune i Nordland. Befolkningen på 488 personer er spredt på øyene Husøy, Sanna, Selvær og Sørsandøya. Førstnevnte er administrasjonssenter, og det er her de fleste bor. Sommerstid kan øya myldre av inntil 3 000 festivalglade som lar seg fasinere av en spektakulær blanding natur og kultur.

Samfunnsutvikling – tilfeldig og planlagt

Også på 60-tallet var Træna på søk etter noe som kunne sikre framtiden på det lille øysamfunnet. Problemstillingene er på mange måter de samme i dag. Det er både gode strategiske grep og tilfeldigheter som gjør at de får en del ting til. Kommune og næringsliv satser bevisst på rekruttering av unge fiskere, blant annet gjennom etablering av et fond for formålet, samtidig som det i ren tilfeldighet lander et kaffebrenneri av ypperste kvalitet på Husøya.

Mann som bryggar kaffi. Fjellkjede i bakgrunnen. Foto.

Kaffibrenneriet På eies og drives av Aleksey Virich fra Ukraina. Foto: Kathrine Sørgård

Utviklingsledelse

Kontaktinformasjon

Moa Bjørnson
Utviklingssjef, Træna kommune
[email protected]
+47 474 78 016

En av de heldige omstendighetene var at kaospilot Moa Björnson fra Malmö i 2015 søkte på jobb som utviklingssjef på Træna. Nordland fylkeskommune er med i et flerårig spleiselag for denne nye stillingen.

Kommunen var på jakt etter et blikk utenfra som kunne se Trænas muligheter og potensiale på nye måter. At Moa fikk tilbud om å bo i en nybygget arkitektonisk spennende bolig med utsikt mot Sanna og Trænstaven, gjorde valget om å flytte nordover litt lettere.

Moa startet arbeidet på øya med å tilby seg som «lærling» i de ulike bedriftene, for å få innsikt og kjennskap på likeverdig vis.

– Jeg ønsket normale samtaler og naturlig kontakt, ikke bare intervjuformen. Gjennom dette fikk vi innsikt i ideer, prosjektønsker og konsepter som folk ønsket å realisere. Det var bare å koordinere det som allerede fantes i folk, forteller Moa.

Moa skaper gode samhandlingsformer og kobler ulike krefter sammen til naturlige enheter for utvikling. Selvsagt er hun ikke alene, de er gode i felleskap på Træna. I jakten på nye muligheter, glemmer de ikke hva dette øysamfunnet er tuftet på.  

Samfunnsplanlegging, samskaping, prosess og tillit

– Faller havfisket ut, har vi lite her å gjøre, sier tidligere ordfører Per Pedersen (KrF).

Verdiskapingen per innbygger er stor, og Træna har Norges mest moderne havfiskeanlegg. Lovundeide Nova Sea har merder mellom Husøy og Sanna. En annen aktør planlegger et landbasert oppdrettsanlegg på øya.

Kommuner i Distrikts-Norge kan kanskje drømme om en hjørnesteinsbedrift som kommer dumpende ned og skaffer arbeidsplasser. Dette skjer sjelden, men dersom det skjer, kan den forsvinne like fort som den kom. Træna har opplevd at en viktig hjørnesteinsbedrift ble sterkt svekket.

For å bli mindre sårbare, vektlegger kommunen nå å arbeide med mange parallelle løp: Strategisk og planlagt samfunnsutvikling (Kommuneplan 2030), proaktive, dynamiske og åpne samskapingsprosesser, beredskap for flaks og mere til.

Trænafestivalen, arbeidet med kommuneplanen, reiselivsutvikling og en rekke kulturelle musikk- og matprosjekter er eksempler på aktiviteter som utvikles i fellesskap for å ta vare på og vitalisere mangfoldet på Træna.

Alle innbyggere er ressurser

Grunnholdningen på Træna er at hver eneste innbygger eller gjest er en ressurs i samfunnsutviklingen. Denne ydmykheten er muligens en viktig faktor for bred og god samhandling som fungerer; at ingen enkeltperson eller gruppering «eier» det som skjer. Om det er ordfører, rådmann, foreningslederen, skoleeleven, gjesten eller andre som får ting til å skje, er ikke så viktig.

– Vi må se oss selv i en større sammenheng og i respekt for både fortid og framtid, sier Moa.

Selve prosessen er viktig

Moa er inne på noe viktig, tillitsbygging er en sentral faktor knyttet til utviklingskraft i lokalsamfunnet.

– Tillit kan ikke bestilles, det er noe vi gjør oss fortjent til. Prosessene og måten vi rigger dem på, blir derfor viktige. På Træna ønsker vi å ta vare på og fremme en utviklingskultur, blant annet gjennom åpne idékaféer, folkemøter og workshops, forteller Moa.

Det er også etablert en fast ressursgruppe med en blanding av lokale og regionale pådrivere, der blant andre Kunnskapsparken i Helgeland er en viktig part. Prosessen må tilpasses formålet, og gjennom prosess kommer innhold. Tidlig i det 6-årige samfunnsutviklingsprosjektet de nå arbeider med, ble prosjektnavnet og nettsiden «Tenk Træna» lansert for å lette kommunikasjon og dialog undervegs.

Betydningen av tillit

Tillit påvirker kvaliteten på et samarbeid. I følge Helge Svare, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) OsloMet, påvirker tillit samarbeidet på tre måter: Deltakerne våger være åpne om egne mangler og behov, de deler mer informasjon og de lytter bedre.

Utviklingskapasitet kan skapes gjennom bred samhandling der også ildsjeler gis handlingsrom. Verdier som dialog og tillitsbygging mellom kommune, næringsliv og samfunn er avgjørende og viktig. En rapport fra Telemarksforsking viser at det diffuse «stedets ånd» og kultur for utvikling var fellesnevneren for  distriktskommuner som opplever større vekst enn forventet. Bak dette finner vi evne til lett og hendig nettverking på tvers og samfunn med høy grad av tillit.

Erfaring og forskning viser at tillit er en vesentlig faktor koblet til utviklingskraft. På Træna sier utviklingssjefen dette:  – Tillit bygges nedenfra, det starter i det små og fungerer derfor oppover. Du må vite hva et lokaldemokrati er verdt og det lærer du best nedenfra.

Hun spør videre: – Hva koster det å ikke ta vare på dette? I et land som Norge tror jeg det er viktig å anerkjenne småsamfunnets betydning for landet. Det er lett å være del av og skapende, for ung som gammel.

Banner m påskrift: Chefs in Residence

Tenk Træna og modeller for samfunnsutvikling

Hvorfor lykkes de på så mange vis på Træna? På ei øy i havgapet med få innbyggere, må alle ta ansvar for det som skjer. Mindre enheter gjør det mer synlig at du trengs. Dette er en smådriftsfordel. Øysamfunnets kreativitet og utviklingskapasitet er stor selv om de er få. Gjennom koordinert innsats, som i prosjektet Tenk Træna, skaper lokalsamfunnet mye.

«Artist in Residence» – kunsten å koble

Verdensimpulsen og kobling mellom ulike «sfærer» kommer også via dagens Træna Artist/Business/Chefs In Residence-ordninger. Dette er et eksempel på en spennende modell for samfunnsutvikling også i tråd med prinsipper for samskaping og involvering av lokalsamfunnet.

Kunstnere, forfattere, arkitekter, kokker, fotografer, designere etc. inviteres inn i fellesskapet med formål om nytenking og -handling. Det er en forutsetning at deltagerne bosetter seg på øya mens prosjektet pågår. Det er stor pågang om å få delta, og det er kun noen få som blir plukket ut. Kriteriene er basert på hvilke prosjekt som ser ut til å passe best i et ønsket utviklingsperspektiv.

Tiltaket Artist in Residence møtte kanskje litt skepsis i starten, men det er en lokal komite som avgjør hvilke prosjekter som skal realiseres. Det er viktig at ordningen gir noe begge veger, både til øyas befolkning og de som inviteres med i utviklingsprosjektene. Slik klarer kommunen å balansere det hele på en god måte. Det er hver sin tur å være deltager i dette. En gang er det strikkekaféen, andre ganger barna, friluftsforeningen etc. Skepsisen er gått over i mulighetsorientering.

Det er kommet forslag om å etablere «bonde in residence» og annet. Ikke alle prosjekter er like involverende, men mange prosjekter har virkelig skapt noe av betydning. Det er lave kostnader knyttet til denne ordningen, det handler først og fremst om å være tilrettelegger og godt vertskap i et samfunn det er lett å ta del i.

Hengekøye m gitar i atrium. Hav i bakgrunnen. Foto.

Fra atriumet i arkitekturprosjektet Træna 365. Foto: Vardehaugen arkitekter.

Træna 365

Det skjer stadig noe nytt på Træna. Dette er neppe tilfeldig. Hvem fristes vel ikke til å bo eller besøke? Ungdom er stolt av øya og enkelte kommer flyttende tilbake. Siste nytt for et levedyktig samfunn er Træna 365. Et spennende arkitekturprosjekt og flerbrukssted med kulturlokaler, hotell og museum for gründere, fastboende og besøkende. De ønsker å skape et innovativt og helårlig bo- og opplevelsessted.

Vinterfesten «Ta Træna med storm» kom med første test-versjonen i 2015. Den har fokus på læring, faglig utvikling og erfaringsutveksling. De inviterer også gjennom denne til å være del av havfolket i all sin robusthet, i ei årstid med barskt vær.

– Målet er å være det desidert kuleste øysamfunnet, tufta både på naturverdier, historien, og innovasjon for framtidige generasjoners behov og livsførsel. Træna ligger ikke langt unna alt. Tvert imot: Det er her det virkelig skjer, sier Moa Björnson.

Satsing på arkitektur: Eksempler fra Åfjord og Stokkøya

Å satse på arkitektur, sambruk og samlokalisering kan gi attraktivitet, se gjerne også til Åfjord og prosjektet Bygda 2.0 i denne sammenhengen. På Stokkøya i samme kommune,  satser lokale aktører på arkitektsamarbeid i stedsutviklingen. Stokkøya utbygging vant nylig en pris i den internasjonale konkurransen «Architecture of Neccesity» i konkurranse med 60 andre.

Litteraturfakta

Suksessrike distriktskommuner – en studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner

Publisert år: 2012
Publisert av: Telemarksforsking og Sintef

Suksessrike distriktskommuner anno 2018

Publisert år:2018
Publisert av: Telemarksforsking

Næringsutvikling og bosted i en positiv spiral

I 2012 og 2018 bestilte Distriktssenteret forskningsrapportene «Suksessrike distriktskommuner». Rapportene omtaler 18 ulike distriktskommuner som har oppnådd sterkere vekst i næringsliv og befolkning enn forventet. Rapporten i 2018 viser at godt og helhetlig attraktivitetsarbeid har betydning først og fremst på lang sikt, 10 år eller mer. For kortere perioder vil tilfeldigheter være mer betydningsfulle når en måler vekstfaktorer.

«Beredskap for flaks» og gode reaksjonsmønstre knyttet til muligheter som dukker opp, er av betydning for næringsutviklingen. Parallelt må eksisterende næringsliv vies nødvendig fokus, det er arbeidsplassvekst i eksisterende virksomheter som betyr mest for kommunene, viser rapporten.

Mangfold og diversitet, utvikling av kompletterende næringsliv vil også være viktig for å skape mindre sårbarhet og mer attraktivitet. Bostedsattraktivitet er en viktig faktor for næringsattraktivitet, i en gjensidig og viktig vekselvirkning over tid. Det handler om å skape en positiv spiral, slik vi ser i eksemplet Træna.

Kvinne i kystlanskap. Foto.

Landskap på Træna. Foto: Kathrine Sørgård.

Å legge til rette for gode livsrom

Træna kommune arbeider i fellesskap med andre aktører med en god forståelse for livsrom og variasjon. Petter Dass-kapellet er nennsomt plassert i samklang med Trænstaven og Sanna og inviterer til det hellige, høytid og stille stund i mektig landskap. Ikke langt unna finner du øyas del av Skulpturlandskap Nordland, et sted for undring og sanselighet.

Boliger som i linjer både bryter, leker og forener skaper en modernitet som gjør at øya hører til både i det nye og historien. Fra de nyeste boligene er det utsikt til Kirkehelleren der noen av de første bosetterne på norskekysten fant ly for 9000 år siden. Til Træna kommer du også om du vil leve festivallivet, rocke og digge, gå i pride-parade, nyte kafélivet, kulturvandre, fiske, padle eller klatre på Trænstaven. Det skapes ringer i vann og økonomisk grunnlag for mange.

Skilt med navn Hawaii, Sentrum, Steinkaret. Foto.

Foto: Kathrine Sørgård.

Træna-Hawaii, bærekraftig reiseliv

Du trenger ikke dra til Hawaii for å finne paradis, sier de på Træna. Begge øygruppene er vakre perler langt til havs. Det kan kanskje virke søkt, men det er med rot i øyas kulturarv de i dag formidler paralleller til Hawaii. Gjennom en unik historie om et kamera som kom tilsendt fra Honolulu til Alma på Holmen i 1925, forteller de i dag om at verden er liten, innbyggerne viktige og at våre samfunn er del av det globale livet der havet både skiller og forener. Broren til Alma reiste ut i verden og ønsket at hun skulle ta bilder av øysamfunnet.

De griper tak i en gjemt kuriositet, kobler og aktualiserer det for vår tid materialisert i eksempelvis Aloha café med det litt absurde og eksentriske for et spisested på Træna. Det virker helt logisk, for vi blir raskt kjent med historien, forstår sammenhengen og fasineres av treffsikkerheten. «Aloha» betyr «kjærlighet eller omtanke» på Hawaii, og brukes som «hei» og «ha det». Hawaiilenken skaper elegant opplevelsen av å ikke bare høre til på Træna, men også i verden. Den er utgangspunkt for reiselivsutvikling på øya.

Kvinne baks café-disk. Foto.

Hawaiistemning på Aloha kafé på Træna. Foto: Kathrine Sørgård.

Bærekraftig samfunnsutvikling

Bærekraft er en grunnleggende faktor i strategisk planlegging og utøvelse. Reiseliv peker seg klart ut som en mulighet og utfordring på øya. Kommunen er opptatt av et balansert reiseliv som ikkje skjer på bekostning av lokalsamfunnets egenart og identitet, men som beriker det. Bærekraft handler om å balansere, og enighet om tålegrenser før de passeres. Kommunen og næringsaktørene søker helårsaktivitet for å unngå at øya lukkes om vinteren, der prosjekt Tenk Træna utgjør et strategisk grep. – Lokale og besøkende skal sammen utgjøre en god miks, de skal blandes og ikke separeres, sier Moa.

Utviklingsarbeidet er også et bidrag i bærekraftig utvikling i tråd med FN’s bærekraftmål, med et ekstra blikk for havressurser og klima.

To personer i døropning. Hav i bakgrunn. Foto.

Vi møtes i Naustbadstua. Foto: Kathrine Sørgård.

Omdømme – om å høre til å Træna

Træna er åpenbart en del av verden. Nærmeste naboer er nye land og kontinenter. I dag tenker vi kanskje på havet som noe som skiller, men historisk sett har havet vært transportåren som bandt verden sammen.

Det ligger en bevisst tanke bak at den som trer i land er «del av og hører til», fra første steg. På Træna nikker og hilser alle på nye folk, også barna. Øya har til alle tider vært et sted for nye impulser. To steg fra kaia ligger den nyåpnede naust-badstua med panoramautsikt til Lovund, velkommen sier også den og byr på kontakt. Deretter kan du bli med hjem på middag hos Ida.

Havfolket

Træna er tuftet på fiskeri. De kaller seg havfolket, men arbeider bevisst for å tilføre samfunnet nye impulser for å ta vare på og utvikle bosetting og trekkraft.

I doktoravhandlingen «Kultursatsing og stedsutvikling» (Meek 2018) viser Anne Meek nettopp til dette: Betydningen av bred satsing på kultur og historiefortelling. Hun bruker Træna som eksempel på det å drive vellykket stedsutvikling i et slikt perspektiv.

Trænasamfunnet erfarer at bredde og mangfold bidrar til øyas livskraft. Næringsaktører investerer på øya og det skjer stadig nye etableringer. Sengeplasser for besøkende og turister utvides i antall i tråd med strategiske mål for reiseliv. Innovasjon Norge og andre finansielle aktører er med på flere av prosjektene. Dette viser at bevisst og koordinert innsats nytter, og bidrar til attraktive lokalsamfunn for både fastboende, besøkende og næringsliv. Godt utviklingsarbeid kan måles i flere faktorer enn folketall.

Innovasjonsprisen 2018

Træna kommune har vært et studieobjekt for Oxford Research, og de gir dem svært gode skussmål. Dette var noe av grunnen til at kommunen ble tildelt KMD’s Innovasjonspris for 2018. Træna vant prisen i konkurranse med 20 andre kommuner og 48 innovasjonsprosjekter.

Juryen kunne fortelle at: «Træna kommune har kultur for å tenke nytt, og de er svært offensive i sitt innovasjonsarbeid. Træna er en av Norges minste kommuner, og består av et åpent og allsidig folk. Dette har Træna kommune bevisst gjort til sin styrke, og juryen ser at dette har gitt resultater. sitter i ryggmargen til både kommune og innbyggere.

Utviklingsprosjektet Tenk Træna er et godt eksempel på hvordan kommunen arbeider med å involvere både næringsliv, lokalsamfunn og viktige aktører i samfunnet. Ved å trekke på de ressursene som sitter i lokalsamfunnet lyktes kommunen med å forstå hva det egentlige behovet deres er og å utvikle gode løsninger sammen med de som kommunen er til for.»

Tjenesteutvikling og utfordringer

Træna har en rekke reelle utfordringer de arbeide med kontinuerlig.

– Vi er få nok til å få til noe stort sammen, sier de og fokuserer på mulighetsrommet. Det kommer nok aldri til å være slik at vi kan lene oss tilbake å si at vi har utviklet nok. Vi vil alltid være et veldig sårbart samfunn, med ulike utfordringer fra tiår til tiår, fra generasjon til generasjon, sier Moa.

Kontaktinformasjon

Liv-Hege Martinussen
Rådmann, Træna kommune
+47 75 09 58 10
[email protected]

Rådmann Liv-Hege Martinussen er bekymret over det hun ser på som en tsunami av sentralisering. Det er stadig ytre trusler å forholde seg til for en kommune som dette. Hun kom flyttende fra Trondheim i 2017, uten annen tiknytning enn Trænafestivalen.

– Vi er særlig sårbare for infrastruktur til sjøs. Det kan fort bli et være, eller ikke-være for oss. Det må vi få gehør for, sier hun.

Kommunen er opptatt av å finne gode løsninger for tjenestekvalitet. De ser at enkeltpersoner blir en avgjørende ressurs på godt og vondt. Å samhandle med andre kommuner innen visse fagområder er en betingelse for å få ting til.

– Vi kan eksempelvis ikke ansette egen psykolog her, slik det blir lovpålagt fra 2020, men innbyggerne må likevel finne en å gå til. Løsningen blir interkommunalt samarbeid og et kontaktpunkt her på øya, sier Martinussen.

Per Pedersen (Krf) mener at påstander om at kommunene er for små til å klare framtidige oppgaver hauses for mye opp. Han mener det finnes mange aktuelle samarbeidsløsninger. En kommune som denne kan aldri slå seg til ro. – I likhet med andre småsamfunn, er det å stadig bygge utviklingskapasitet en del av hverdagen.

Utviklingskapasitet på Træna oppsummert

På Træna ser det ut til at de mestrer den kunstferdige balansen mellom strategisk planlegging og utviklingsarbeid i «fri dressur». De våger å holde et langsiktig perspektiv uten å kunne «telle» på kort sikt og samtidig fange opp muligheter undervegs, la ting skje. Dette ser vi på Træna:

  • Evne til å verne om og bygge tillit: Respektere og utvikle «vi-et» og havfolket. Det er felleskapet og øysamfunnets verdier som hele tida er utgangspunkt for det som skjer. Det gror nedenfra.
  • Evne til å bygge nettverk: Å ta utgangspunkt i det de er, og koble det til innovasjon og nytenking. De viser formålstjenlig og grenseløs samhandling gjennom å tenke lokalt og globalt på samme tid. De evner ivaretaking og bygging av «sterke og svake bånd». Styrken i «de svake bånd» er anerkjent som viktig faktor for utvikling og for å unngå stagnasjon, ref. teoriene til Granovetter (1973).
  • De vektlegger dialog og legger til rette for samskaping på mange plan gjennom ulike former for verksteder og prosess- og prosjektorganiseringer.
  • Det å høre til og være del av: Å høre til er et basalt menneskelig behov. Involvering lokalt er en stående invitasjon for både innbyggere og besøkende.
  • Det skapes mangfold: De ser at å gjøre seg mindre sårbar, handler om å ha flere ben å stå på gjennom breddesatsing. De unngår å støtte seg på «hjørnesteinsbedriften» alene, men er likevel tydelige på at øya livnærer seg først og fremst på havressurser. Arkitektur og kunst trekkes inn som del av attraktivitetsarbeidet.
  • God strategisk planlegging og beredskap for flaks: På samfunnsdelen av kommuneplanen står det «Livskraft, kreativitet og mangfold». De har på en strukturert og god måte formet en plan og en samfunnskontrakt som virker og skal virke over tid. De griper også muligheter som dukker opp undervegs.
  • Tilgang til kapital: Å fremme prosjekter med ekstern finansering over tid er en viktig forutsetning. I tillegg er det etablert lokale fond med formål om nærings- og samfunnsutvikling. Deler av overskudd fra Trænafestivalen går blant annet til dette. Træna har for øvrig kontroll på økonomien, men er ingen rik kommune.
  • Stødig utviklingsledelse: Træna har rekruttert nøkkelpersoner med god utviklingskompetanse og forståelse.