Fagområde: Stedsutvikling

Stedsutvikling gjør Hemnesberget trivelig

Bygdebyen Hemnesberget på Helgeland jobber med fysisk opprusting, tilrettelegging og arkitektoniske løsninger for å styrke bosettingen og gjøre stedet mer trivelig for alle. Stedsutvikling som utviklingsstrategi er nemlig ikke kun et storbyfenomen.

Folkemengde som ser på konsert utandørs. Foto.

På Lapphella under Hemnesjazz. Foto: Fabrice Milochau.

Stedsutvikling Hemnesberget sentrum

Hemnesberget er kjent for en stor dugnadsånd, festivaler og kreative innbyggere. Dette er utgangspunktet for videre arbeid med stedsutvikling som skjer i tett samarbeid mellom frivillighet, næringsliv og kommune.

Hemnes kommune startet arbeidet med stedsutvikling på Hemnesberget i 2005. De tok utgangspunkt i lokal historie med lange båtbyggertradisjoner og sjøveien som adkomst. Første fase var etablering av en havnepromenade, utbedring av Torggata og Sjøgata med tilhørende gjestehavn, grøntanlegg og belysning.

I 2018 startet en ny fase i stedsutviklingsprosjektet. Målet er å utarbeide en god, helhetlig og langsiktig plan for vannfronten, hvor eiere, befolkningen på stedet og andre interessenter får påvirke hvordan de ønsker at Hemnesberget skal framstå på kort og lang sikt. Bakgrunn for oppstart av den nye fasen i stedsutviklingsarbeidet var ønsket om å tiltrekke seg både nye beboere, investorer og besøkende. Kommunen er også  opptatt av å legge til rette for at dagens innbyggere trives og er stolte av lokalsamfunnet sitt.

Prosessen kommunen er inne i vil munne ut i et forslag til en utviklingsstrategi for vannfronten på Hemnesberget. Dette er innspill til den nye planstrategien som skal vedtas i årsskiftet 2019/2020, samt til framtidige reguleringsplaner og arealplaner for området.

Fakta om Hemnesberget

Tettstedet Hemnesberget har i underkant av 1300 innbyggere (2019), og er et av 5 tettsteder i Hemnes kommune. Hele Hemnes kommune har 4500 innbyggere. Hemnesberget er kommunens eldste og eneste tettstedet med bymessig preg og ligger på en halvøy ved Ranfjorden, 37 km fra Mo i Rana.

Arbeidsverksted og ny planstrategi

I november 2018 inviterte Hemnes kommune til et arbeidsverksted om stedsutvikling for vannfronten på Hemnesberget. Verkstedet var i samarbeid med NODA (Nordnorsk Design- og Arkitektursenter), Asplan Viak i Tromsø, Nordland fylkeskommune og Distriktssenteret. Over 50 personer deltok i arbeidsverkstedet som engasjerte både innbyggere, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv, ungdom og lokalpolitikere fra formannskap og Teknisk- og miljøutvalg.

I ulike arbeidsgrupper illustrerte deltakerne både i form av kart, skriftlige innspill og tegninger hvordan vannfronten kan utvikles. Innspill fra arbeidsverkstedet, oppsummert av NODA/Asplan Viak, inngår i utviklingsstrategi for vannfronten som vil være en del av ny planstrategi som skal vedtas i årsskiftet 2019/2020.

I etterkant av arbeidsverkstedet ble det nedsatt flere arbeidsgrupper, bl.a. en som sammen med Helgeland museum ser på et konsept om et båtmuseum på Præstengbrygga på Hemnesberget.

Hemnesberget er et sted med mye å bygge videre på. Det har et kompakt sentrumsområde, med strukturerte gateløp og bebyggelse. Ikke minst har Hemnesberget energiske og ressurssterke innbyggere som ønsker å skape noe. Dette er nok bygdas største styrke.
Landskapsarkitekt Ann-Kjersti Johnsen, Asplan Viak Tromsø

Systematisk forankring i kommuneplan

Hemnes kommune er en mindre distriktskommune med begrenset plankapasitet. Likevel er  utviklingsarbeidet systematisk forankret i overordnet kommuneplan. Dette er en fordel fordi denne type stedsutviklingsarbeid tar lang tid, og strekker seg over flere kommunestyreperioder, noe som innebærer skifte av lokalpolitikere.

Parallelt med arbeidet med vannfronten, har kommunen også jobbet med oppgradering av torget i sentrum av Hemnesberget. Detaljregulering av torget og området rundt ble vedtatt i september 2018. Dette innebærer bl.a. at prosjektet Samvirkelagsbakken, som tidligere var regulert til vei, nå er regulert til gatetun.

Tett bygdeby – stor frivillig innsats

Hemnesberget ble rammet av brann på 1920 tallet, samt av krigshandlinger under andre verdenskrig da store deler av bebyggelsen brant ned. Etter krigen ble tettstedet bygget opp igjen etter en plan utarbeidet av Brente steders regulering – i regi av arkitekt Sverre Pedersen. Mye av denne bebyggelsen er fremdeles intakt, og Hemnesberget er i dag en tett bygdeby med mange hvite trehus.

Noe av bebyggelsen fra før 1900 tallet er bevart på Lapphella, et vernet område i marinaen som består av flere små brygger og trehus. Disse tjente som husly for kirkefolkene fra Korgen og de indre bygdene. Husene er bevart takket være arbeid gjort av Lapphellas venner. Lapphellas Venner er en frivillig organisasjon som ble etablert i 1983, med mål å bevare den gamle trehusbebyggelsen på Hemnesberget. Lapphellas Venner har nesten 400 medlemmer og foreningens aktivitet inngår som en del av stedsutviklingsarbeidet på Hemnesberget.

Foreningen er godt i gang med å skaffe finansiering bl.a. fra lokale banker og lokalt næringsliv til en ny kulturscene og kulturhus som skal ligge på området. Utforming av kulturscenen er tegnet av et lokalt arkitektfirma. Hemnesberget er så heldig å ha et «eget arkitektkontor» med tre arkitekter hvorav to har sine røtter på Hemnesberget.

Gjør man ting sammen skaper det eierforhold til stedet, både for eldre og yngre.
Jon Arne Jacobsen, styreleder for Lapphellas Venner

Ferga forsvant og ny aktivitet oppstod

Hemnesberget var tidligere et viktig fergested og knutepunkt for handel og trafikk gjennom Nordland. I likhet med mange andre småsteder i distrikts-Norge, har Hemnesberget opplevd at omlegging av infrastrukturen har hatt store konsekvenser for stedet. Den siste endringen kom i 2014 da fergeforbindelsen mellom Leirvika og Hemnesberget ble lagt ned i forbindelse med åpning av Toventunnelen.

Da ferga ble lagt ned kunne det ha vært dødsstøtet for Hemnesberget, men det førte isteden til en mobilisering blant folk og en positiv patriotisme med ønske om å få noe til
Svein-Erik Hjerpbakk, Adm.dir. Nordic Comfort Products og styreleder i Okstindan natur- og kulturpark

Laphella Kulturarena. Illustrasjon: Tanken arkitektur AS.

Kreative folk og næringer

På Hemnesberget bor det mange kunstnere og musikere som setter sitt preg på bygdebyen. De siste årene har Hemnesberget fått etablert et arkitektkontor, gallerihotell, et gullsmedatelier med kafe på havnepromenaden, samt tilbud om fjordturer med en restaurert fiskebåten som eies av Hemnes Båtbyggerhistoriske Forening. I tillegg har Hemnes en ny jazz-scene, Jernvaren, bygd på dugnad av Hemnes Jazzforum med konserter hele året.

Hemnesjazz - etablert 1996

Hemnesjazz har eksistert siden 1996, og har en årlig festival i begynnelsen av august. Festivalen har egen festivalkunstner, og har i alle år hatt en egen satsing rettet mot barn og unge. Konsertene foregår på flere ulike arenaer på Hemnesberget, Hemnes kirke, Jernvaren, Hemnesberget omsorgssenter, Lapphella og Parken.

I 2016 fikk Hemnes Jazzforum utmerkelsen «Årets Jazzklubb» av medlems- og interesseorganisasjonen Norsk jazzforum. Jazzklubben drives kun på frivillig basis, men får en årlig støtte fra Hemnes kommune i forbindelse med Hemnesjazz. De siste to årene har Hemnesjazz hatt samarbeid med Hemnes Turistforening om konserter ute i naturen.

Stor kasse med glassfront og lilla belysning. Illustrasjon.

Samvirkelagsbakken gatetun. Illustrasjon: Tanken arkitektur AS.

Samvirkelagsbakken – fra bilveg til gatetun

Den siste satsingen er prosjektering av Samvirkelagsbakken. Utkast til prosjektet er tegnet som et amfi og scene med trapper som gjør området ved torget om fra bilvei til et gatetun, og som vil kunne brukes både under Hemnesjazz, Båt -og fjordfestivalen og andre arrangementer.

Planene er utarbeidet av Tanken Arkitektur i samarbeid med Hemnes kommune, Hemnes Jazzforum, Coop Helgeland, Havmannen Eiendom og Hemnes Båt- og Fjordfestival. Denne festivalen har 25 års jubileum i år, og arrangeres i samarbeid mellom Hemnes Dykkerforening og Hemnes Båt- og Sportsfiskeforening.

Den Hemnesbaserte bedriften NCP – Nordic Comfort Products med 21 ansatte som produserer møbler i plast er også involvert i prosjektet. Direktør i NCP er i tillegg styreleder i Okstindan natur- og kulturpark, medlem i Hemnes Båtbyggerhistorisk forening og en av pådriverne for å få gjennomført stedsutviklingstiltaket.

NCP ble etablert i 1989, og har de siste årene markert seg internasjonalt gjennom designsamarbeid med Snøhetta og FoU samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland og SINTEF Raufoss om bruk av resirkulert plastavfall fra lokal fiskeindustri og oppdrettsnæring til produksjon av møbler.

NCP ble som en av tre bedrifter nominert til Innovasjonsprisen 2019 som deles ut av Norsk Industri, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Patentstyret. Arbeidsgruppen for Samvirkelagsbakken har foreslått å bruke stolen Gigseat fra NCP som festivalstoler.

Finansiering av Samvirkelagsbakken

Kommunen har innvilget kr 500.000, – til Samvirkelagsbakken, og jobber med å få til en fullfinansiering før prosjektet kan realiseres. Nordland fylkeskommune innvilget nylig kr 600.000,- til prosjektet. Fylkeskommunen begrunner tildelingen med at Samvirkelagsbakken vil kunne benyttes av befolkningen hele året, og at Hemnesberget med sine festivaler gir stedet en regional betydning.

Publikum på konsert. DDE på scena. Foto.

DDE på scena under Hemnes Båt og fjordfestival. Foto: Jon Arne Jacobsen.

Ildsjeler, dugnadsånd og frivilligstrategi

Hemnesberget preges av en rekke ildsjeler innen ulike lag og foreninger også innen lokalt næringsliv. I tillegg til møbelprodusenten NCP, er Nord-Norges største vindusprodusent, Natre, med 65 ansatte lokalisert på Hemnesberget.

Studien Ildsjeler og lokalt utviklingsarbeid (NIBR rapport 2014:2), har sett på ildsjeler og deres rolle, arbeidsmetoder og rammebetingelser i lys av lokalt utviklingsarbeid og kommunens utviklingskultur. En hovedkonklusjon i studien er et at ildsjeler bør defineres og verdsettes som utviklingsaktører i langt sterkere grad enn hva som er tilfelle mange steder.

Lokal utviklingskapasitet og kompetanse styrkes hvis ildsjeler i ulike sektorer og ulike områder regnes med. Dette begrunnes i at deres engasjement er forankret i en kombinasjon av at de brenner for selve «saken» og også har et engasjement for lokalsamfunnet, spesielt ildsjeler i små distriktskommuner.

Det er ingen tvil om at stedsutvikling er med på å styrke fellesskapet. Det å utvikle ideer sammen og ikke minst å få realisert ideer gir et enormt samhold. Når mennesker møtes og samarbeider mot felles mål, så oppstår nye bekjenneskaper og vennskap. God energi avler ny giv.

Robin Söderkvist, daglig leder Tanken arkitektur

NIBR fremhever kommunens utviklingskultur og samhandlingspraksis ovenfor ildsjeler som en viktig motivasjonsfaktor. Det dreier seg om en utviklingskultur som danner grunnlag for hvordan kommunen forholder seg til innbyggerinitiativ og ildsjeler sier NIBR.

En imøtekommende kommune

Utviklingsaktører og frivillige lag Distriktssenteret har snakket med, fremhever at Hemnes er en imøtekommende, positiv og raus kommune. Dette er i tråd med NIBR sine funn om hva som skal til for å ivareta ildsjeler. Kommunen støtter også dugnadsånd og frivillig aktivitet gjennom å overføre midler til Tettstedsutvalgene/Bygdeutvalgene.

Kommunestyret i Hemnes har vedtatt en Frivilligstrategi for perioden 2015 – 2019, og bevilget årlig en pott med midler som skal fordeles på fem Bygdeutvalg/Tettstedsutvalg i Hemnes. Utvalgene skal representere frivillige lag, organisasjoner og befolkningen i den enkelte bygd, og være pådrivere i arbeidet med å utvikle og styrke nærmiljøene både fysisk og sosialt.

Parkmodellen som utviklingskraft

I 2013 startet kommunen arbeidet med å få etablert en natur- og kulturpark. Etter en periode med drift i forprosjekt og hovedprosjekt, med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nordland Fylkeskommune, ble Okstindan natur- og kulturpark (ONK) etablert i 2018. ONK er en av åtte parker i medlemsorganisasjonen Norske Parker, og i 2019 fikk disse parkene støtte gjennom statsbudsjettet. Størsteparten av driften må likevel finansieres gjennom prosjektmidler, og det jobbes nå med å få på plass en daglig leder i ONK i fast stilling, samt å gjøre endelige avtaler med de rundt 45 partnerne som utgjør parken.

I regi av Okstindan natur- og kulturpark og Innovasjon Norge ble det i 2018 startet opp et bedriftsnettverk innen opplevelsesnæringene, hvor flere bedrifter på Hemnesberget er med. Parkmodellen bidrar til at kommunen i større grad kan forene aktivitetene i de fem bygdene og få til et godt samspill mellom næringsliv, frivillighet og kommunen.

Distriktssenteret har i 2017 sett på hvordan Vega, Lom, Røros og Lysefjorden har brukt natur og kulturressurser i sitt lokale utviklingsarbeid i rapporten Verdiskaping basert på natur og kulturressurser.

Parkkonseptet fungerer veldig godt for å få til offentlig/privat samarbeid og preges ikke i samme grad av konflikter som mange politiske prosesser
Svein-Erik Hjerpbakk, styreleder ONK

Alle bygder skulle ha hatt en bygdeutvikler

Kontaktinformasjon

Marit Valla
Bygdeutvikler, Hemnes kommune
marit.valla@hemnes.kommune.no
+47 954 76 544

Hemnes kommune har hatt en egen bygdeutvikler siden 2012 . Bygdeutvikleren jobber i feltet frivillighet, næring og kultur for å skape optimisme, utvikling, nye samarbeidsarenaer for skapende virksomhet og bedre samhold mellom tettstedene. Det er også et av målene at bygdeutvikler skal jobbe med å innhente eksterne midler. Bygdeutvikler jobber nå i større grad enn tidligere innen feltene næring og kultur siden kapasiteten er redusert de siste årene i forbindelse med økonomiske omstillingsprosesser i kommunen.

Utviklingsaktører og frivillige lag Distriktssenteret har snakket med, viser spesielt til kommunen sin bygeutvikler. Både bygdeutvikler og kommunens plan- og byggesakskontor er løsningsorienterte i sitt møte med ulike initiativ.

Bygdeutvikler i Hemnes, Marit Valla,  sa dette sin rolle ved starten av ansettelsen:

Jeg skal utvikle bygda men ikke alene. Jeg håper blant annet at kommunen sammen med frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv, kultursektoren og andre skal klare å utvikle Hemnes til en vekstkommune som vi alle kan være enda mer stolte av og trives enda bedre i. Jeg skal dra lasset sammen med kreative folk, være en inspirator og koordinator, slik at jeg kan hjelpe folk med å realisere deres ideer. Jeg ønsker å være en støttespiller.