Slik bygger du tillit for effektivt samarbeid

Samfunnsutvikling krever samarbeid og samhandling over kommunegrensene. Manglende tillit resulterer både i vanskeligere samarbeid og dårligere resultat.

Mellom 2014 og 2018 driftet vi i Distriktssenteret Byregionprogrammet. I denne perioden gjorde vi oss mange gode erfaringer om regionalt samarbeid og utvikling. I denne artikkelen deler vi noen av disse.

Hvorfor er tillit viktig?

Målinger utført av Telemarksforsking indikerer at det er en sammenheng mellom tillitsnivået i en kommune og kommunens attraktivitet for næringsliv og bosetting. Det kan være fordi det er lettere å nå felles mål når det er tillit mellom aktører i et samarbeid.

Sluttevalueringen av Byregionprogrammet peker på at nettopp god tillit mellom kommunene kan fremme resultatoppnåelse, mens fraværet av tillit kan hemme resultatoppnåelse.

«Det er også verd å merke seg at god tillit mellom kommunene og andre aktører som deltar har fremmet bedre resultatoppnåelse i omlag halvparten av prosjektene.»

«Samarbeidsforholdet mellom kommunene og andre aktører har også hemmet resultatoppnåelse i mellom 20% og 30% av kommunene.»

Leknes og K. Onsager 2018 s. 113 og s.115

Videre mener Helge Svare, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) – OsloMet, at tillit påvirker kvaliteten på samarbeidet på minst 3 måter:

  1. deltakerne våger være åpne om egne mangler og behov
  2. de deler mer informasjon
  3. de lytter bedre

I flere av de innledende samfunnsanalysene gjort av deltakerne Byregionprogrammet, og i de påfølgende sluttrapportene, dokumenteres betydningen av tillit for regional utvikling og regionalt samarbeid.

«Forstudien har avdekket ​manglende relasjonell tillit​ som svekker vekstkraften i regionen.»​

søknad Midt-Tromsregionen (2015)

«Internt i regionen har det vært avgjørende å bygge tillit og sterkere samhandling, både politisk og administrativ, men også næringsmessig.»

sluttrapport Midt-Tromsregionen (2018)

Flere av byregionene har tatt tak i tillitsutfordringene, og arbeidet godt med å styrke tilliten på tvers av kommunene. Sitatene fra Midt-Tromsregionen over er et eksempel på dette.

Relasjonell tillit

Tillit betyr å stole på noe eller noen i situasjoner som er kjennetegnet av usikkerhet. Vi snakker om tillit på flere måter:

  • Generell tillit, dvs. tillit til «folk flest».
  • Institusjonell tillit, dvs. folks tillit til organisasjoner eller myndighetene representert av for eksempel politiet, Stortinget, fylkeskommunen eller kommunen.
  • Relasjonell tillit, dvs. tillit til personer du kjenner eller på andre måter har har en relasjon.

Både forskning og erfaring fra en rekke regionale utviklingsprosesser gir oss kunnskap om hvordan og hvorfor tillit både svekkes og styrkes. I samarbeid om regionale utviklingsprosjekter og – prosesser er det relasjonell tillit det først og fremst handler om. Det vil si tilliten mellom de sentrale deltakerne i samarbeidene, som for eksempel mellom politikere i regionråd eller deltakere i regionale styrings- og arbeidsgrupper.

5 elementer i relasjonell tillit
Å ha tillit til en person innebærer å ha en forventning om at personen vil handle i samsvar med normer som vanligvis er aksepterte i den sosiale gruppen som vedkommende er medlem i. I følge Kaufmann og Kaufmann (Psykologi i organisasjon og ledelse (3.utg.) 2007) består relasjonell tillit av 5 elementer.

1 Integritet

Det å ha integritet innebærer at andre oppfatter av det er samsvar mellom det en person sier, og det han eller hun gjør. Det en person lover å gjøre må også gjøres. Det må altså være samsvar mellom liv og lære. Integriteten er den mest kritiske faktoren når personers troverdighet og ærlighet vurderes, ifølge Kaufmann.

2 Kompetanse

Her er det snakk om den fagkunnskapen en person har. At han eller hun oppfattes å vite hva det snakkes om. Når kunnskapen svikter, så svekkes også tillitsforholdet til personen. De andre kan ikke stole på det som sies, eller er tvilende til at personen vil klare å følge opp det som bestemmes.

3 Konsistent

Dette handler om at en person oppfattes å være forutsigbar fra en situasjon til en annen, eller at personen er til å stole på slik at han ikke foretar seg forskjellige ting fra gang til gang.

4 Lojalitet

Med lojalitet menes hvor villig en person er til å stille opp for andre. Det handler om at vedkommende ikke opptrer opportunistisk ovenfor andre personer.

5 Åpenhet

Det betyr at deltakere i samarbeidet føler seg sikker på at en person er åpen og forteller den hele og fulle sannheten og ikke holder vesentlig informasjon tilbake.


5 forhold som styrker tillit

Tillit kan både styrkes og svekkes. Under et arbeidsverksted i Byregionprogrammet, kom deltakerne fram til 5 forhold som er viktige for å styrke tilliten i samarbeidsrelasjoner regionale utviklingsprosesser.

1 Felles mål og målforståelse

Dette handler om å skape et felles målbilde. Vær konkret og presis i målformuleringene. Da unngår en at målsettinger tolkes på flere måter avhengig av eget ståsted og egne særinteresser. Målforståelse handler om å sørge for at alle sentrale aktører som omfattes av samarbeidet forstår målene på samme måte.

2 Forankring

Her er det viktig å bruke god tid og sørge for dialog både med lokale politikere (formannskap/ kommunestyret) og med administrasjonen i kommunene. Unngå at forankringen av de regionale samarbeidsprosessene/-prosjektene bare strekker seg til de som er representanter i styringsgruppene. God forankring sikrer økt kunnskap, legitimitet og handlingsrom fra de en representerer. Forankringsjobben er en løpende aktivitet. Etter valg kreves det nye runder med bred forankring.

I artikkelen Forandring og framdrift krever forankring har vi samlet mer kunnskap om å sikre god forankring av regionale samarbeid.

3 Gode holdninger

Gode holdninger er avgjørende for tilliten i samarbeidsrelasjoner. Å møte andres meninger med respekt og anerkjenne hverandre som likeverdige er tillitsskapende. Vær åpen og ærlig og utvis raushet i praksis.  Dersom enkeltaktører har en egen agenda, og tenker og handler kun ut ifra sin egen kommunes interesser og ikke til det beste for regionen, vil tilliten svekkes.

«Noen ganger må en gi for å få. Å se hele Hallingdal samlet, krever at en tenker ut over sin egen kommune.»

Solveig Vestenfor, ordfører i Ål og nestleder i regionrådet for Hallingdal.

Ledere av tillitsfulle nettverk er forutsigbare, inkluderende og ydmyke (Sandkjær Hansen og Hofstad, 2016). I tillegg til å være løsningsorientert, oppleves de som ærlige og de evner å dempe motsetninger. Timing og god forståelse for hvordan politikk, administrasjon og fag kan spille sammen er avgjørende.

Videoklipp: den åpne og ærlige samtalen er en forutsetning

I dette videoklippet snakker professor Jørgen Amdam om betydningen av den åpne og ærlige samtalen og hvordan dette bygger tillit i regionale samarbeid.


Fra samling i Byregionprogrammet 2. og 3. februar 2016 på Gardermoen.

4 Gode prosesser

Prosesser med tid til å bygge mellommenneskelige relasjoner er viktig for samarbeidet. Synliggjør og konkretiser fordelene med å være i lag – felles «vinn-vinn». Start gjerne med fellestiltak som raskt gir synlige resultater. Framsnakk det alle oppfatter som vellykka samarbeidsprosjekter.

5 Positive rammer

«Ein annan effekt av programmet er at har skapt ein møteplass for politikarar der ein har møttest for å lære, ikkje krangle, dette har bygd tillit og vil føre til meir og bedre samhandling i framtida.»

Fra sluttrapport Ålesundregionen 2018

Lag rammer for samarbeidet der deltakerne trives. Sett av nok tid til uformell prat. Det er viktig med humor og å ha det moro i lag. Å bli kjent med hverandre på nye måter er tillitsskapende. Da må enkelte møter flyttes ut av rådhusene og konferansehotellene. Ha for eksempel møtene hjemme hos hverandre.

Namdalsregionen: tillitsbygging i praksis

Namdalsregionen har en spennende og relevant historie å fortelle om hvordan tillit styrkes og bygges i regionale samarbeid.

1. januar 2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylkeskommune. I årene forut for sammenslåingen måtte Nord-Trøndelag fylkeskommune bestemme seg for hvordan de ville fordele eieskapet til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) mellom de 23 kommunene i daværende Nord-Trøndelag.

Flere alternativ til fordeling av eierskapet forelå. Ett alternativ var å fordele eierskapet 100 prosent ut fra innbyggertall i kommunene. Dette alternativet valgte folkerike kommuner, som foreksempel Stjørdal, Levanger og Verdal, å gå inn for.

Namsos kommune, som den klart mest folkerike kommunen i Namdalen, ville også være tjent med å gå for dette alternativet, da det ville sikret dem en større eierskapsandel. Likevel valgte Namsos kommune å gå sammen med det øvrige 12 mindre kommunene i Region Namdal.

22. februar 2016 vedtok Region Namdal en uttalelse til fylkesrådet i Nord-Trøndelag:

«Region Namdal, ordførerne i de 13 kommunene i Namdalen, har følgende forslag til fordeling av eierandeler i et eventuelt framtidig NTE eid av kommunene:

  1. 15 prosent flatt/likt fordelt på kommunene
  2. 25 prosent fordelt etter naturkapital/konsesjonskraft
  3. 60 prosent fordelt etter kommunenes folketall.»

Saken endte opp med at Nord-Trøndelag Fylkeskommune vedtok at eierskapet til NTE skulle fordeles 10 prosent likt fordelt på alle kommuner, 75 prosent etter innbyggertall og 15 prosent etter naturkapital.

Namsos kommune utviste en raushet overfor de mindre kommunene i regionen, og dette bidro til å styrke tilliten mellom Namsos som den store kommunen og andre kommunene i Namdalen. I videoklippet under  snakker ordfører i Namsos Arnhild Holstad og ordfører i Namsskogan Stian Brekkvassmo om hva den styrka tilliten har ført til.


3 verktøy til hjelp i tillitsbygging

Å bygge tillit krever at det settes av tid til å gjennomføre prosesser. Da kan det være nyttig å ha noen verktøy eller metoder og ty til. Distriktssenteret har utviklet to verktøy: Samarbeidstesten og Dialog og tillitssjekken. I tillegg har vi «oversatt» og prøvd ut en tillitsøvelse.

1 Samarbeidstesten

Samarbeidstesten består av 10 påstander som deltakerne skal ta stilling til. Deltakerne gir skår på påstandene på en skala fra helt enig til helt uenig. Dette enkle verktøyet hjelper deg som deltar i eller skal i gang med regionalt samarbeid om næringsretta samfunnsutvikling. Testen kan brukes i alle faser av et samarbeid i både små og store grupper som styringsgrupper, større samlinger hvor også andre deltar og arbeids- og prosjektgrupper. Samarbeidstesten er utviklet basert på kunnskap fra blant annet Byregionprogrammet.  Verktøyet bidrar til å øke bevisstheten om styrker og svakheter i samarbeidet.

2 Dialog og tillitssjekken

Dialog og tillitssjekken er spesielt egnet når aktører med ulike interesser og ståsted skal samhandle. Dialog og tillitssjekken utfordrer, sammenlignet med samarbeidstesten, deltakerne spesifikt på dialog- og tillitsnivået blant deltakerne. Sjekken består av et skjema med 9 spørsmål som bidrar til å kartlegge hvordan de som deltar i prosessene oppfatter kvaliteten på dialogen og tilliten mellom deltakere. Dette kan da danne grunnlaget for å arbeide med å forbedre de forholdene som deltakerne er enige om bør styrkes.

3 Tillitsøvelse

Tillitsøvelsen er basert på en modell som Distriktssenteret har oversatt, og som er relevant for arbeidet med å styrke tillit i regionale samarbeid.

Dersom vi ikke forstår hvorfor vi mislyktes, så kan tilliten få seg en skrape eller i verste fall forsvinne. Vi kan, men rette eller urette, for eksempel oppleve at enkeltaktører har sin egen skjulte agenda og tenker og handler ut fra sin egen kommunes egeninteresse og ikke egentlig til det beste for regionen. Utfordringen er gjerne å være ærlige nok om hva som er vanskelig, og åpen nok dersom en opplever at kommunens egne interesser kommer i konflikt med regionens felles interesse.

Motsatt: Dersom vi vet hvorfor vi lykkes eller mislykkes – alle har gjort sitt beste, vært åpne og ærlige med hverandre og tatt valgene sammen – vil vi oppleve av tilliten i samarbeid styrkes.

Modell for tillitsøvelse

Gjennomføring av tillitsøvelsen i praksis

  • En prosessleder går gjennom tillitsmodellen og hvordan og hvorfor tillit fremmes eller svekkes i samarbeid.
  • Deltakerne settes sammen regionvis rundt bord, maks 5–6 personer pr. bord – gruppe. Deltakerne sitter hverken kommunevis eller sektorvis (for eksempel næringslivsfolk for seg og politikere for seg), men er blandet på kryss og tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.
  • De skal ta utgangspunkt i erfaringer fra reelle samarbeidsprosjekter i sin region. Prosjekter eller prosesser de opplever å ha lyktes godt med og som de ikke har lyktes med.
  • Først skal de velge ut ett av de vellykkede prosjektene og diskutere hvorfor dette ble vellykket. Hva var det med samarbeidet og måten det ble gjennomført på som førte til at prosjektet ble vellykket?
  • Så gjentar de øvelsen, men da med utgangspunkt i et mislykket prosjekt eller prosess.
  • Gruppene deler sine prosjekter og vurderinger i plenum.
Erfaringer med gjennomføring av øvelsen

Distriktssenteret har gjennomført tillitsøvelsen overfor Hallingtinget i 2016, og Hardingtinget i 2017

  • Viktig at eierskapet og erkjent behov for tillitsbygging ligger hos regional ledelse. Ikke en øvelse som noen kan komme utenfra å tre nedover på et regionråd, eller regionale samarbeid.
  • Sammensetning av grupper på tvers av kommunegrenser viser seg å være riktig, og nødvendig for å skape «bevegelse» i den regionale tillitsbyggingen.
  • Det metodiske opplegg fungerer godt. Opplegget kan fungere med 25-50 personer tilstede.
  • Viktig å «lukke» arbeidsprosessen med noe som forplikter både vertskap/arrangør og deltakere. Hva skal gjøres når man kommer hjem? Hva skal være gjort fram mot en evt. ny samling? Hva skal være innhold i en evt. neste samling?
  • Deltakerne opplever at prosessen bidrar til å bevisstgjøre dem på hva som fremmer og svekker tillit i samarbeid over kommunegrensene. Dette tar de med seg i fremtidig prosjekter og prosesser.

Mer om tillit i regional utvikling

Tillit som drivkraft i regional utvikling

Forsker Knut Vareide fra Telemarksforsking forklarer i videoen under mer både om tillit som drivkraft for regional utvikling, og hvordan tillit i og mellom kommuner og andre aktører kan måles.

Gjøvikregionens arbeid med å styrke tillit

Gjøvikregionen var en av flere byregioner som deltok i det skandinaviske tillitsprosjektet “Tillit som drivkraft for regional utvikling” i 2016 og 2017. Telemarksforsking ledet prosjektet.

«Det har vært litt vanskelig å selge inn det med tillit som tiltak. Hvorfor skal vi drive med tillit spør de meg om på hjemmebane? Hva handler det om? Og det det handler om er å prøve å skape en utviklings- og endringskultur slik at vi drar i samme retning alle sammen.

Gunn Mari Rusten – Utviklingsleder i Gjøvikregionen.

På Byregionprogrammets samling i Haugesund oktober 2017, snakket Gunn Mari Rusten om det Gjøvikregionen har gjort og fått ut av å jobbe med å styrke tilliten mellom kommunene og utviklingsaktørene i regionen.