Bolystteamet i Steinkjer kommune.
Foto: Øyvind Bones Steinkjer-Avisa.

Bolystteam-metoden Steinkjer kommune har utviklet  er et eksempel på at innbyggerinvolvering fører til mer kunnskap på minst tre ulike måter.

Kommuneorganisasjonen får lokalkunnskap

Hva er de ulike stedenes behov og utfordringer, hvilke ressurser finnes der og ikke minst hvordan ser det ut? Dette gir bedre beslutningsgrunnlag og mer treffsikre beslutninger.

– Reguleringsplaner har blitt bedre på grunn av dialogen med innbyggerne, sier Grete Waaseth. Gjennom bolystteam-modellen skal kommuneansatte få bedre lokalkunnskap. Det er Waaseth sikker på at gir bedre beslutningsgrunnlag og bedre treffsikkerhet.

Bedre samhandling i kommunen

Siden de ulike etatene i kommunen sitter sammen i arbeidsgrupper for å løse spesifikke utfordringer sammen med innbyggerne, får de mer kunnskap om hverandre og bedre samhandling..

Innbyggerne får mer kunnskap om kommunen som organisasjon

Hvilke planer er i gang, for hva? Når er det mulighet til å påvirke hva? Det gir større forståelse for hvilke innspill man kan komme med, når, og hvor ansvar kan plasseres. Dette er en forutsetning for en annen effekt: god innbyggerinvolvering bidrar til at innbyggere tar større medansvar, det mobiliserer og skaper større frivillig innsats.

Svenske Piteå kommun jobber systematisk og helhetlig med innbyggerinvolvering. Et av mange eksempel på hvordan dette arbeidet gir mer kunnskap og bedre beslutninger dreier seg om en kompleks utfordring om kjønnsulikhet.

Anerkjente problemet

Piteå hadde identifisert kjønnsulikheter som et problemområde de ville ta tak i: Flere kvinner enn menn flytter fra Piteå, arbeidsdeltagelsen er lavere og sykefraværet høyere hos kvinner enn menn.ø

Bred involvering – mange metoder

For å diskutere med innbyggerne hva som var underliggende problem og hva de kunne gjøre med det, involverte kommunen bredt. Flere metoder ble brukt, deriblant fokusgrupper, Piteå-panelet, Piteå-appen og «unge tycker» og «studenter tycker». Gjennom disse prosessene fikk de kunnskap som de ellers ikke ville fått. Den har hatt stor betydning for hvilke tiltak som er satt i gang.

Konkrete tiltak

Det kom for eksempel tydelig fram hvor viktig arbeidsstolthet er, men at det er forskjell på hvordan dette fremmes i typiske kvinneyrker kontra mannsyrker. Utlysninger av typiske mannsyrker er ofte spissede og lyses ut én og én. Utlysninger av typiske kvinneyrker mer generelle og mange samlet opp i samme annonse (å søke 10 hjelpepleiere vs. å søke én ingeniør med spesifikk kompetanse og egenskaper). Dette har resultert i en rekke tiltak, og samarbeid med næringsliv og andre aktører rundt tiltakene. Kommunen fikk også tydelig tilbakemelding om at problematikken rundt ulikhet var lite kjent, og innbyggerne mente derfor at det var behov for å gjøre innbyggerne mer oppmerksomme på dette.

Innbyggerne har også gitt innspill til andre komplekse utfordringer, som klima og miljø. Her var svar fra innbyggerne med å påvirke tiltak som ble satt i gang ut ifra kunnskapen innbyggerne har som forbrukere.

 «Løsningsjakten på Borgen» og «Velferdslab» er eksempler på at Asker kommune får mer kunnskap og blir i bedre stand til å gjøre gode beslutninger med innbyggerinvolvering. I 2017 vant kommunen Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris.

Alle er eksperter, men på veldig forskjellige ting. Denne innbyggerekspertrollen, den er like viktig som samfunnsplanlegger-ekspert-rollen.
Gyrid Mangersnes, prosjektleder for Borgenprosjektet

Innbyggernes løsningsforslag

Borgenprosjektet er et områdeutviklingsprosjekt. Borgenområdet har noen utfordringer som består av at noen grupper har levekårsutfordringer, mange barn lever i husholdninger med lav inntekt og høyere andel befolkning med internasjonal bakgrunn i deler av området. Borgenområdet har også mange lokale ressurser, sosiale fellesskap og engasjerte innbyggere, men liten kontakt og samhørighet på tvers i lokalsamfunnet. Utfordringen ble satt på dagsordenen etter at FAU ved Hagaløkka skole i begynnelsen av mars 2013 sendte brev til alle politikerne i Asker.

Prosjektet bestod helt kort sagt av (1) en analyse og kunnskapsgrunnlag (Livet på Borgen), (2) en løsningsjakt (Veikartet), og (3) en temaplan for lokalsamfunnsutvikling basert på kunnskapsgrunnlaget og løsningsjakten. I tillegg ble prosessen fulgt av et politisk ad hoc-utvalg i perioden 2015-2016, og gjennomførte møter med interessegrupper og innbyggere.

Det som spesielt interessant er måten de har dratt inn innbyggerekspertrollen i letingen etter tiltak og løsninger. Istedenfor at kommunen selv skisserte løsninger, involverte de innbyggerne. Borgenprosjektet er omtalt som kanskje Norges mest omfattende pilotprosjekt for medborgerskap og samskaping i kommunesektoren (Johansen, 2016). Løsningsjakten resulterte i «Veikartet», som er utledet av 783 deltakere og kommer med 458 forslag til forbedringer. I løsningsjakten jobbet de spesielt å få inn stemmer som sjelden blir hørt. Erfaringene var at gjestebud fungerte spesielt godt for det formålet.

Når de ulike gruppene blir representert i diskusjonen i det offentlige rom, da trekker man også med seg sine likesinnede inn i diskusjonen.
Tor-Arne Midtbø, kommuneplansjef Asker kommune

Ved å dra innbyggerne inn i en løsningsjakt får man ikke bare gode innspill til hva gode tiltak kan være, men man bereder grunnen for at innbyggerne selv også tar et ansvar for gjennomføring av tiltak – som de aller fleste tiltakene er avhengig av.

I følge Johansen (2016) gir samskaping, gjennom for eksempel Borgenprosjektet, bedre innovasjonskapasitet og gjør kommunen bedre rustet til å håndtere komplekse samfunnsutfordringer.

Sluttrapporten for Borgenprosjektet.

Samordnet og helhetlig tjenestetilbud til innbyggere med vanskelig livssituasjon

Et annet eksempel på hvordan samskaping gir bedre innovasjonskapasitet er Velferdslaben, som også er en av grunnene til at Asker kommune fikk innovasjonsprisen 2017.

Bakgrunnen for Velferdslaben var dialog med innbyggerne og ansatte der det kom fram at et prosjekt om tjenestedesignmetodikk i utformingen av boligsosiale tjenester kommunen var altfor snever. Derfor ble det heller utviklet et helt nytt tjenestekonsept der alle velferdspilarene; arbeid, helse, utdanning og bolig, arbeides med samtidig. Uten dialogen med innbyggerne og de ansatte hadde de nok ikke kommet til denne løsningen.

Vite mer? Se artikkel om samskaping i Asker.

Gjennom brukerrådene påvirker innbyggerne innhold og kvalitet på tjenestene og spiller inn forslag til nye tiltak i budsjett og økonomiplan.

Mandal har brukerråd tilknyttet de enkelte enhetene. Brukerrådene skal sikre den direkte brukerdialogen mellom bystyret og brukerne, samtidig som ordningen skal bidra til dialog med administrasjonen. Brukere er i denne sammenhengen ikke bare brukere av kommunens lovpålagte tjenester, men kan være andre innbyggere.

Mandal har som utgangspunkt at brukerne og enhetsleder er blant dem som kjenner enheten best, har det beste grunnlaget for å vite hvor skoen trykker og hvor mulighetene for forbedringer ligger. Brukerne representerer en motekspertise og nye løsninger og ideer kommer fram. I undersøkelse svarte flertallet blant politikere og administrasjon at de i større grad kan være bedre rustet til å ta bedre beslutninger etter samspill og dialog med brukerne. Politikere og enhetsledere føler at de er bedre informert, og baserer sine beslutninger på et bredere informasjons tilfang både når det gjelder mulige løsninger og konsekvenser av løsningene. Dette er også brukernes opplevelse:

Jeg mener beslutninger blir bedre av deltakelse. Beslutningsprosessen blir også bedre. Som bruker kan vi gi politikerne informasjon om behov, løsninger og konsekvenser som kan legges til grunn når politiske vedtak fattes. Beslutninger blir derfor bedre fordi de er bedre forankret mot innbyggerne, dette kan senke konfliktnivået og lette iverksetting av tiltak.
Kalle Glomsaker, brukerrepresentant enhet Bydrift

Akkurat som på Steinkjer er det ikke bare er kommunen som får mer kunnskap. Innbyggerne får også mer kunnskap om kommunen gjennom dialogen. I Mandal har deltagerne rapportert at de får mer kunnskap om den faglige enheten i kommunen rådet de sitter i er knyttet opp til.

Sortland kommune har basert kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø på en omfattende medvirkningsprosess med barn og unge.

I 2015 ble Sortland kåret til årets barne- og ungdomskommune i Norge, blant annet på grunn av oppvekst- og oppvekstmiljøplanen de kaller STOLT. Barn og unges stemme blir hørt på ulike vis, også i byplanleggingen.

– For oss er involvering av barn- og unge en oppvåkning. Vi tror vi vet hva barn vil ha – men det vet vi ikke. Barn og ungdom jobber naturlig på tvers av fagfelt, og hjelper oss nettopp med det som vi prøver på – å ikke bli for sektorinndelte, sier byplanlegger i Sortland, Kristine Røiri om det å lytte til barn i byplanleggingen.

Sortland bruker og har brukt en rekke ulike metoder for å involvere barn og unge, deriblant «byplansjefene»), og en utvidet versjon av barnetråkk. Sortlands 20 års-jubileum som by ble blant annet markert med 1800 bursdagskort fra barn til byen om hvordan de ønsker at byen skal være.

At barn og unges stemme skal telle vises tydelig i bybildet, med barns håndavtrykk, og veggen i byen med sitat fra barn og spørsmålet «hvor skal vi være?».

I Hampton (Virginia), førte finanskrisen til store budsjettkutt. Det krevde nytenkning: Hvordan gjøre vanskelige prioriteringer som folk ville være enige i? En løsning var at Hampton begav seg ut på en stor innbyggerinvolveringsprosess kalt «Jeg verdsetter»-kampanjen. Målet var å få ideer fra befolkningen for å veilede kommunen gjennom de tøffe beslutningene i budsjettprosessen.

Jakt på det positive

Innbyggerne fikk ett enkelt spørsmål: «Hva verdsetter du?» Et bredt tverrsnitt av innbyggere delte sine visjoner for byen gjennom ansikt-til-ansikt-prosesser og digitale løsninger.

Det ble kalt «Jeg verdsetter» fordi det ikke bare handlet om kutt og budsjetter. Det gjorde et forsøk på å finne ut hvilke kommunale tjenester som ble mest verdsatt. «Jeg verdsetter» lar innbyggerne vurdere tjenestene de får opp mot tjenestene de ønsker seg, og vekte de mot den økonomiske realiteten som ligger i det de er villige til å betale.
Mary Bunting, rådmann

I følge rådmannen Mary Bunting fungerte prosessen veldig godt. Bystyret godkjente budsjettet uten store konflikter eller kontroverser. Selv om det var umulig at det godkjente budsjettet kunne gi alle alt de trengte, sikret prosessen at alles mening og tanker ble hørte, nøye vurdert, og verdsatt.

Aksept i befolkningen

Staben var bekymret for at prosessen ville føre til dårlige beslutninger. Men, i stedet erfarte de at beslutningene innspillene la opp til var helt på linje med beslutningene de ellers ville tatt. Beslutningene ville altså ikke blitt særlig annerledes. Den store forskjellen dreier seg om aksept for de kuttene som måtte gjøres. De økte til og med skattene rimelig mye, men på grunn av den store graden av involvering og kommunikasjon hadde skatteøkningen støtte hos befolkningen.

«Jeg verdsetter» har blitt gjennomført hvert år siden første gangen i 2010. Som rådmannen selv sier det har dette nå blitt «the way we as a city do business».

Sett med norske øyne er Hampton en stor by, og det er mye som er ulikt mellom USA og Norge, men prinsippet om at det er lettere å gå med på avgjørelser som man har fått økt forståelse for er overførbart – det er menneskelig. Det handler om å handle ut ifra at «vi er i samme båt».

Referanser:

Artikkel om innbyggerinvolvering i Hampton fra National Civic Review.
Hampton sin nettside om «Jeg verdsetter»-kampanjen
Eksempel på hvordan budsjettet forklares til innbyggerne

Tøyen Unlimited er en nabolagsinkubator for sosialt entreprenørskap. Tanken bak Tøyen Unlimited er at Tøyen har alt de trenger av talent og kreativitet for å utvikle Tøyen. Det handler om hvordan man støtter de ildsjelene som har lyst til å bidra til å finne løsninger.

Tøyen Unlimited gir lokale beboere mulighet til å realisere egne løsninger på sosiale utfordringer. De som får støtte er ofte innbyggere som brenner for en sak de kjenner gjennom egen livserfaring. Å få den støtten som trengs til å prøve å sette idéen ut i livet kan gi selvtillit, nye ferdigheter, kontakter og kunnskap som ellers er gjemt bak lukkede dører.

Modellen har spredt seg til andre byer. I Stavanger er «Storhaug Unlimited» del av kommunens områdesatsing på Storhaug.

Historien fra en deltager («unlimiter»)

Wid Al-Saedy har fått støtte fra TU til å starte Wide-Ink. Al-Saedy kom til Norge som 5-åring. Hun har høy utdannelse og har søkt mange jobber, men har ikke fått jobb som det hun er kvalifisert som. Hun har derimot skapt arbeidsplasser for andre. I Wide-Ink hjelper hun nettopp andre, spesielt flyktninger og ungdommer som har falt utenfor samfunnet, med å skape arbeidsmuligheter ut ifra deres egne ressurser. Målet er lønnet arbeid på en verdig måte. Hun vet selv hvor vondt det er å bli bedt om for eksempel å vaske toaletter, når man har en helt annen kompetanse.

– Jeg vil vise at det ikke er så vanskelig å skape muligheter!

Siden oktober 2016 har hun per september 2017 hatt over 30 person i veiledning. Da hjelper hun med å rekruttere videre, være tolk, og tilrettelegger for læring på tvers mm.  Hun har også skapt Wide-CUT som var en pop-up frisørsalong, der flyktninger som hadde jobbet som frisører i sitt hjemland arbeidet. Dette var mer enn en frisørsalong som gir arbeid. Det var en møteplass.

Al-Saedy er en ildsjel som brenner sterkt for mye.

– Når man jobber mye frivillig kan man bli mye utnyttet og glemt. «Smil til og glemt.» Jeg hadde behov for å samle det jeg driver under ett sted. Tøyen Unlimited var løsningen. Her fikk jeg hjelp med papirarbeid og byråkrati, og det var en fin døråpner. Jeg fikk kontakt med Oslo kommune, og fikk større tyngde bak det arbeidet jeg gjorde. Jeg søker tilskudd fra stiftelser, og kan støtte meg på deres navn.

Al-Saedy forteller at hun ville ha startet Wide-INK om hun ikke hadde fått støtte fra Tøyen Unlimited også. Men, det ville tatt lengre tid og vært vanskeligere. Støtten fra Tøyen Unlimited motiverer for videre arbeid, bl.a. ved at vi har faste ukentlig møter der deltagerne deler hva vi får til og ikke, og støtter hverandre.

Jeg vil virkelig anbefale å støtte inkubatorprogrammer! Her får man spisse sin kompetanse og det man brenner for. Når jeg kom inn vill jeg redde verden – men her fikk jeg spisset idéen min. Tøyen Unlimited løfter dem som trenger hjelp. De fleste som deltar er ikke ressursterke økonomisk, men har mange ressurser likevel.
Wid Al-Saedy, unlimiter

Al-Saedy har i tillegg til Tøyen Unlimited deltatt på SoCentral sin Boost Refugee Program støttet av Oslo kommune og Lundin Foundation.

Blant andre unlimiters finnes Ole Pedersen som jobber mer å øke kunnskapen om medvirkning som strategisk verktøy for byøkologisk byutvikling gjennom Nedenfra; Shamsa som har startet Kulmis social enterprise som har som mål å forebygge sykdom gjennom sosiale treff og informasjonsarbeid, med fokus på det somaliske miljøet men åpent for alle; Matilda von Sydow som har startet Jobbsøkerhjelpen som skal gi profesjonell, gratis jobbsøkerveiledning for unge, der veiledere har kunnskap og tid til hver enkelt deltager. Listen er lang og inspirerende.

Sarah Prosser, som jobber i bydel Tøyen og er initiativtaker bak Tøyen Unlimited, har ett budskap til andre norske kommuner:

– De må virkelig stole på ressursene som er blant innbyggerne. Det er ikke nok med representasjon i styrer osv. Hvis de virkelig tror på at folk kan, bare de får mulighet, så er det helt utrolig hvilke ressurser folk har. Se forbi dårlig norsk, hijab osv. – virkelig tro på det! Talent kan være hvor som helst!

Få vite mer om Tøyen Unlimited i denne filmen.

Det er ikke bare kommunen som må levere – vi må også levere.
Tore Strugstad, innbygger i Ogndal

Et hovedpoeng med Bolystteammodellen i Steinkjer er at den utløser frivillige ressurser. Innbyggerne gjennomfører i stor grad tiltakene, men kommunen tilrettelegger.

Blant målene med metoden er at innbyggerne skal oppleve at de har både ansvar for, og mulighet til, å utvikle sitt eget lokalmiljø i positiv retning. Et annet mål er at kommunen skal ta i bruk innbyggernes kunnskap og kompetanse i helhetlig stedsutvikling.

Steinkjer er et godt eksempel på at kommunen greier å mobilisere lokale ressurser gjennom innbyggerinvolvering. Deres arbeidsmåte for lokal samfunnsutvikling heter Bolystteam og er beskrevet i en egen artikkel.

Resultatet er gjennomførte små og store tiltak og områdeløft. Lista er lang, og inneholder bl.a. gatelys, belysning skoleområde, flytting av søppelcontainere, ballbinge, skilting, turstier, ungdomsklubb, og rasforebygging. Innbyggerne selv har sagt at uten tilretteleggingen fra kommunens bolystteam ville mange tiltak ikke skjedd, eller at mange tiltak ville ikke blitt gjennomført like raskt.  Kommunen ville ikke hatt råd og har ikke personressurser til å utføre tiltakene på egen hånd. Lokalsamfunnet på den andre siden ville manglet den faglige støtten som kommunen kan tilby.

Vi har fått mer samhold mellom lag og foreninger, og en møtearena og plattform. Når vi møtes jobber vi mot samme mål, og ikke på bekostning av hverandre. Helheten blir sterkere enn delene.»
Frank Bjerkan, innbygger i Henning

Arbeidsmåten bolystteam kan på sikt bidra til økt stedstilhørighet på to måter. For det første kan utbedringene i seg selv bidra til økt bruk av og stolthet over stedet. For det andre er prosessen med at det er innbyggerne selv som er i Bolystteamet og er ansvarlige for gjennomføringen bidra til økt stedstilhørighet. Å jobbe praktisk sammen skaper relasjoner. Som det står på Steinkjers bolystnettside: «Det er gjennom å ta ansvar for eget lokalsamfunn at stedstilhørighet skapes». Steinkjer kommune legger til rette for å ta ansvar for eget lokalsamfunn gjennom bolystteam-prosessene.

Deltagende budsjettering har flere mål, blant annet å fremme medansvar og fellesskap. Det å ta medansvar for eget sted er et godt resultat i seg selv, som kan ha mange ulike ringvirkninger.

Når man får og tar et større medansvar for den lokale utviklingen, kan vi på lengre sikt oppleve større følelse av fellesskap, sosial og territorial samhørighet, en følelse av å tilhøre et område eller nabolag. Man kan i tillegg få områder der mennesker føler seg næmere hverandre, er mer bemyndiget og mer fellesskapsorienterte.

Deltagende budsjettering i Paris

Deltagende budsjettering kan gjøres i både liten og stor skala. Paris er et eksempel på det siste.

Paris har ett budsjett for hele byen pluss ett for hver av bydelene, totalt 21 budsjetter som befolkningen bestemmer hvordan skal disponeres.  Fem prosent av byens investeringsfond settes av til disse budsjettene. Det er satt av 500 millioner euro i perioden 2014-2020, økt til 100 millioner euro per år.

Overføringsverdien til norske kommuner handler ikke nødvendigvis om størrelse på budsjettet, men hvordan det å legge til rette for medansvar og medbestemmelse også er et grep for å fremme felleskapet.

Flertallet av Paris sine innbyggere har stemt fram blant andre følgende prosjekt: husly for hjemløse (shelters), tiltak for et renere Paris, mat – fra å kaste mat til å dele, mer grøntareal, og nye offentlige uteområder i lavinntektsområder. Det som er felles for disse prosjektene er at de ikke handler om å fremme interessene til sterke grupper, men om å fremme goder for fellesskapet generelt og svakere gruppe spesielt.

For Pauline Verón, Deputy Mayor of Paris (Assistent til ordføreren i Paris med ansvar for lokaldemokratiet, borger deltakelse, samfunnsliv, ungdom og sysselsetting) er hvordan deltagende budsjettering bygger fellesskap det viktigste med metoden:

– For meg er det viktigste ved deltagende budsjettering at det forsterker fellesskapsfølelsen. Det fremmer tettere kontakt mellom innbyggere på tvers av alder, opprinnelse, måter å leve på – som minner oss på at på tross av ulike ambisjoner og måter å se ting på, er vi alle en del av et fellesskap og innbyggere på samme sted. For oss – offentlige instanser – vil framtidens utfordring være å tenke nytt om hvordan vi jobber og få i gang flere prosjekter, raskere, som bygger sterkere kobling til innbyggerne.

Disse nettsidene forklarer mer om hvordan prosessen gjennomføres og vurdering av suksessfaktorer og læring så langt.

• https://participedia.net/en/cases/participatory-budgeting-paris-france
• https://newcities.org/why-paris-is-building-the-worlds-biggest-participatory-budget/

Se en presentasjon av hvordan Paris forklarer prosessen

Deltagende budsjettering i Bolbro, Odense

 Fordi man får noe igjen. Fordi jeg kan se det virker. Fordi jeg kan merke at fellesskapet blir styrket av dette.
Rikke, Bolbro borger

Odense formilder mange prosjekter som er i gang for å styrke fellesskapet, samler naboer og gi innbyggerne en sterkere stemme. Noen av disse prosjektene har har fått finansiering gjennom deltagende budsjettering, der andre innbyggere har stemt fram prosjektet. Et eksempel på det var ”dansktrening i Bolbro”.

I Bolbro Bestemmer 2015 var et av forslagene fra en gruppe innbyggere å tilby dansktrening for innbyggere med flyktning/innvandrerbakgrunn. Idéen var å samle innbyggere på tvers av språk, kultur og interesser og skape nettverk mellom nye og gamle borgere – skape nye bekjentskaper, øve på språkferdigheter og utveksle kulturbakgrunn. Innbyggerinitiativet søkte Bolbro Bestemmer 2015 – og vant. Deltagerne møtes to ganger i uken der de snakker, trener på dansk språk og har det trivelig sammen. De har erfart at prosjektet skaper fellesskap blant innbyggerne som deltar og bidrar til inkludering av innvandrerne.

Les mer om deltagende budsjettering i Odense på kommunens nettside.

Håvard Espelin var FAU leder på Hagaløkka da de skrev brev til alle politikerne i 2013. I 2017 er han komiteleder for oppvekst i kommunen, og representerer Asker Høyre. Dette er hans første periode som lokalpolitiker.

En ting mener jeg er ekstremt viktig for å få folk til å engasjere seg er at man føler at det er noen nytte i det man gjør. Blir man alltid overkjørt, demotiverer det.

Asker kommune har utmerket seg med sitt innbyggerinvolveringsarbeid og vant Innovasjonsprisen 2017 (se «prisvinnende innbyggerinvolvering i Asker» lengre opp). Borgenprosjektet er løftet fram som én grunn til prisen. Borgenprosjektet hadde utspring fra oppvekstsektoren – hvor foreldre blant annet var bekymret for sammensetningene i barneskolene. Hagaløkka skole hadde betydelig større andel barn med innvandrerbakgrunn og denne er også økende. Frykten lå i at Asker ville bli mer segregert med etnisk norske skoler vs. internasjonal skole. Brevet til politikerne handlet om denne bekymringen.

Hvorfor ble du politisk aktiv?

– Det er nok lite sannsynlig at jeg hadde vært politiker uten engasjementet i Borgenprosjektet. Jeg tok kontakt med kommunepolitikerne blant annet på grunn av en bekymring i FAU, der jeg var leder. Jeg var FAU på en av Askers beste skoler. Men, vi er den eneste med et flertall ikke-etnisk norske elever i kommunen. Det som er spesielt med saken vi tok opp, er at den er veldig vanskelig og veldig kompleks. Det er ikke som et ønske om å få bygd en fotballbane! Det finnes ingen eksempler på at noen har andre løst denne utfordringen.

Etter hvert fikk han spørsmål om han ville stå på en liste fra Høyre. Espelin forteller at uten å ha fått spørsmålet, hadde han ikke selv meldt seg for å stå på lista.

Hadde erfaringen FAU ved Hagaløkka ble tatt imot på noen betydning for at du sa ja til å stå på listen?

– Ja, måten vi ble tatt imot på, hadde noe å si. Det var et veldig positivt møte med politikerne. Møtet etterlot  et inntrykk av at det var et stort ønske om at dette var noe politikerne ønsket å jobbe videre med. Og for min del var det fristende å bli med på dette arbeidet. Det er vesentlig å påpeke at vi var mange som i fellesskap frontet denne saken. Jeg har nå blitt en del av politikken og jobber med saken fra «innsiden». De andre jobber videre med å følge opp gjennom FAU. Jeg hører tidvis at det er en del frustrasjon fra deres side. Dette går spesielt på at det vi sier som politikere ikke alltid stemmer godt overens med det disse personene får høre fra administrasjonen. Skal man få engasjement – og opprettholde dette engasjementet – er det viktig at politikere og administrasjonen er samstemt. Engasjementet forsvinner dersom man til stadighet opplever behov for omkamper grunnet forskjellige signaler fra administrasjon og politikere!

Har engasjementet du viste som FAU-leder hatt noen nytte?

– Absolutt. Vi har kommet et stykke videre. Politikerne har for det første blitt veldig bevisst på utfordringen. Det har videre kommet tiltak på kort sikt, og det ligger inne i planer. Mer konkret er det blant annet bestemt at ved enhver utbygging skal det være en rapport fra NIBR om hvordan en utbygging vil påvirke befolkningssammensetningen. Det skjer ting – men det meste av dette er tiltak som vil virke over tid.