Bolystteam: Hvordan Steinkjer kommune utvider utviklingskapasiteten sin

Hvordan få til godt samspill om lokal samfunnsutvikling mellom kommunen og innbyggerne? Hvordan få mer ut av hver utviklingskrone? Behov for nye ideer til å utvikle lokaldemokratiet? Steinkjer kommune har utviklet en spennende metode.

Bolystteam er en arbeidsmetode for lokal samfunnsutvikling, der kommunen rykker ut istedenfor å invitere inn

Tanken bak metoden er:

  • Innbyggerne skal oppleve at de har både ansvar for, og mulighet til, å utvikle sitt eget lokalmiljø i positiv retning.
  • Kommunen aktiviserer innbyggernes kunnskap og kompetanse i helhetlig stedsutvikling.
  • Lokale ildsjeler slipper å ringe/lete rundt på rådhuset for å få tak i rett fag-/myndighetsperson.
  • Kommuneansatte får bedre lokalkunnskap.

Gjennom metoden forvaltes innbyggernes engasjement, som ofte kommer til uttrykk gjennom frustrasjon, om til bemyndigelse og økt ansvar for utvikling av eget lokalsamfunn.

Distriktssenteret ser verdien av metoden for å gjennomføre konkrete tiltak i grender og bydeler, ivareta og utvikle av lokaldemokratiet, og for å styrke utviklingskulturen.

Slik fungerer metoden

 – Vi er så lei av å sitte på møter. Å jobbe med noe konkret og målrettet er viktig. Dette er en veldig effektiv måte å jobbe på, og vi når målene vi setter oss fort.
Tore Strugstad, arbeisgruppa i Ogndal

Steinkjer kommune har laget en oppskrift på hvordan prosessen kan gjennomføres. Det starter med at en gruppe innbyggere ønsker å gjennomføre tiltak eller prosjekt i sitt lokalsamfunn. De spør Bolystteamet om bistand, og Bolystteamet rykker ut. I starten er det gjerne en rekke ulike tiltak lokalsamfunnet ønsker å få gjennomført, men det bør være en hensikt og et ønske om en helhetlig utvikling av stedet. En viktig del av hjelpen fra Bolystteamet er å sortere og prioritere saker og lage et prosjekt ut av det.

Bolystteamet er håndplukkede fagpersoner fra kommunen. Sammensetningen av teamet varierer fra sak til sak avhengig av hva lokalmiljøet er opptatt av. Kommunens fag-/myndighetspersoner følger de lokale tiltakene fra A til Å, sammen med en eller flere oppnevnte lokale kontaktpersoner. Bolystteamet skal ha både nødvendig fagkompetanse og beslutningsmyndighet til å få rask fremdrift i de sakene lokale interessenter setter på dagsorden.

Det skilles altså mellom bolystteam og arbeidsgrupper. Det første er kommunens representanter og det andre er de lokale ildsjelene. Sammen realiserer de prosjektet. Innbyggerne har eierskapet til prosjektet og står for gjennomføringen. Bolystteamet fra kommunen bidrar på to forskjellige, men like viktige måter: med prosessbistand og med faglig støtte.

Prosessbistand

Prosessbistanden som Bolystteamet bidrar med er helt avgjørende. Det er viktig å sikre at deltagerne føler ansvar for prosjektet, at prioriteringer blir gjort, evt. uklarheter blir ryddet opp i, og at det blir laget en plan for framdrift. Dette krever god prosessledelse.

Det kan oppstå konflikter i møter. Enten på grunn av tidligere saker og historie, eller annet. God prosessledelse får unna konfliktene og kommer til sakene.

Faglig støtte

Faglig støtte avhenger av hvilket faglige utfordringer prosjektet dreier seg om – arealplaner, bygg, helse, osv. I Steinkjer har det ofte vært etatslederne som har deltatt, men dette tilpasses hvert enkelt tilfelle. Som sagt er det viktig at fagpersonene gjennomfører det de lover i møtene, og da også at forventningene til fagpersonene er riktige. Forventningsavklaringer er en viktig del av prosessbistanden.

Det lokale prosjektet starter ofte bredt med åpent folkemøte, og fortsetter i mindre arbeidsgrupper når prosjektet har blitt operativt. Et viktig prinsipp er at innbyggerne er vertskap for møtene og eier prosjektene. Møtene skal være ute i lokalsamfunnet, ikke på rådhuset. Dette tydeliggjør at det er innbyggerne som har eierskapet til prosjektet.

Gjennom den faglige bistanden får innbyggerne konkret kunnskap om hvordan de tiltakene kan realiseres. Hvordan skal man gå fram, hvem skal man kontakte? Hva er realistisk? Hvilke tilskuddordninger finnes, og hva bør søknader inneholde?

– Vi møter mennesker som er engasjert i sin plass. Alle har et ønske for sitt område. Der kan kommunen bidra slik at terskelen til å spørre blir lavere. Det er ikke et stort byråkrati når man først kommer seg «innom rådhuset». Bolystteam-metoden er en døråpner.

Per-Ole Austmo, Tjenesteenhetssleder Veg,trafikk og park

Hva koster metoden?

Bolystteam ble i 2016 vedtatt av Formannskapet som fast arbeidsmodell for lokal samfunnsutvikling i Steinkjer. Finansiering i ordinære budsjetter er en sentral del i modellen. I budsjett og økonomiplan er verbalpunkt om bolystteam inkludert. Kostnadene er knyttet til driftskostnadene som dreier seg om tiden ansatte bruker: tiden plan- og utredningsenheten bruker på å organisere og koordinere arbeidet; tiden prosesslederen bruker på å planlegge, gjennomføre og følge opp bolystmøtene; og tiden de ulike ansatte bruker på å delta på bolystmøter. Hvor mye tid som blir brukt hvert år kommer an på hvor mange henvendelser som kommer inn. Synliggjøring av ressursbruk kan gjøres i årsmeldingen. Denne måten å arbeide på har også gevinster, som beskrevet ovenfor. Andre økonomiske gevinster er at dette kan være en effektiv måte å jobbe på og det kan spare penger i det lengre løp.

Tiltakene de lokale arbeidsgruppene jobber med kan dekkes innenfor kommunens drifts- og investeringsbudsjett, eller andre offentlige etater (som Vegvesenet), samt lokalsamfunnenes søknader om offentlig og privat finansiering (kommunale tilskuddsordninger, spillemidler, regionale friluftslivsmidler, private fond og stiftelser med mer).

– Dette er «omvendt medvirkning». Vi trenger ikke løpe til rådhuset – de kommer til oss. Vi har lært at vi ikke trenger å sitte i kommunestyret for å medvirke. I tillegg blir det tydelig at det ikke bare er kommunen som må levere – vi må også levere.
Tore Strugstad, arbeidsgruppa i Ogndal

Mulige gevintser av å bruke metoden

Realisering av tiltak og prosjekt

De lokale arbeidsgruppene i Steinkjer har i samarbeid med kommunen gjennomført en rekke tiltak og utbedringer. Tiltakene kan være alt fra økt trafikksikkerhet, bredbåndsutbygging, forskjønning, flere møteplasser, tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet med mere.

Men ville de fått gjennomført dette likevel – uten Bolystteamet? Vi har vært i kontakt med de lokale aribeidsgruppene i Henning, Ogndal, Beitstad, og Sparbu/Mære og spurt. Svarene er at metoden har ført til at mer har blitt gjennomført. Uten metoden ville en del aldri ha skjedd, og mye ville ikke skjedd så raskt og så effektivt.

Tore Strugstad, som er ildsjel i bolystarbeidet i Ogndal, forteller at de hadde mange ideer og mye de ville ta fatt i bygda, men visste ikke hvordan de skulle gripe det an. Så fikk de hjelp av kommunens Bolystteam og da løsnet det. De tok tak, satte opp en plan, ansvarlige og en tidslinje.

Strugstad forteller at arbeidet er blitt mer helhetlig etter at de begynte å benytte metoden.

Bygdefiber i Ogndal

Et av de største tiltakene i Ogndal er å få lagt fiberbredbånd til husstandene. Kommunen har søkt og fått tildelt statlig støtte som inngår i prosjektet. Arbeidet utføres både av entreprenører og egeninnsats ved eks. ansvar for graving på egen tomt. Utbyggingen er godt i gang og er i rute. Prosjektet har egen facebookside som informerer husstandene jevnlig.

I følge ordfører i Steinkjer, Bjørn Arild Gram, får lokalsamfunnene gjennom flere forslag gjennom denne måten å jobbe på. Tidligere kunne det komme små og fragmenterte henvendelser som falt gjennom når de store planene skulle lages. Med Bolystteamet får kommunen og lokalsamfunnene sakte men sikkert løst en del problemer sammen.

Mennesker samla rundt bord. Ser på et kart.

KONKRETE TILTAK: Ogndalingene i arbeidsgruppa og ansatte i Bolystteamet i Steinkjer kommune samlet over kartet som viser de konkrete tiltakene de skal jobbe videre med.
Foto: Øyvind Bones Steinkjer-Avisa.

Resultater på kort og lang sikt

Bolystteamet utløser frivillig innsats gjennom at innbyggerne selv er ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene de selv har spilt inn. Kommunen ville ikke hatt råd og har ikke personressurser til å utføre tiltakene på egen hånd. Lokalsamfunnet på den andre siden ville manglet den faglige støtten som kommunen kan tilby. Fra kommunenes side oppgis det at en del løsninger i eks. reguleringsplaner har blitt bedre pga. dialogen med innbyggerne metoden har ført til.

På lengre sikt kan denne måten å jobbe på kan bidra til økt stedstilhørighet på to måter: For det første kan utbedringene i seg selv bidra til økt bruk av og stolthet over stedet. For det andre er prosessen med at det er innbyggerne selv som er i Bolystteamet og er ansvarlige for gjennomføringen bidra til økt stedstilhørighet. Å jobbe praktisk sammen skaper relasjoner. Som det står på Steinkjer sin bolystnettside: «Det er gjennom å ta ansvar for eget lokalsamfunn at stedstilhørighet skapes».

Demokrati og gjensidig forståelse

Lokaldemokratiet styrkes og utvikles gjennom bred medvirkning og en god dialog i planprosesser. Bolystteam er en metode for å skape slik medvirkning. Om innbyggerne erfarer at sitt engasjement ivaretas gjennom dialog og godt samarbeid med fagpersoner i kommunen, kan lokaldemokratiet forsterkes ytterligere.

Bolystteammetoden gir økt dialog og dermed kunnskapsgevinster. Kunnskap utveksles på tre ulike måter. Det første gjelder økt lokalkunnskap i kommuneorganisasjonen. Fagpersonene i kommunen får tilgang til kunnskapen innbyggerne har om stedets muligheter og utfordringer, og blir dermed i bedre stand til å gjøre en god jobb. Det andre gjelder økt kunnskap hos innbyggerne om den kommunale virksomheten. I Steinkjer har metoden ført til større forståelse for hvordan kommunen arbeider, og hvordan prosessene foregår. Metoden gir en mulighet til både å vise forståelse for helt lokale problemstillinger, samtidig som fagpersonene i kommunen kan formidle hvilket helhetsansvar kommunen har. Det er lettere å bli frustrert over saker som man vet lite om, og det er lettere å forstå gjennom dialog. Å skape forståelse for hvordan prosessene i kommunen fungerer er en forutsetning for å medvirke. Steinkjer kommune erfarer at de nå får flere, og bedre, høringsuttalelser i plansaker. En tredje kunnskapsgevinst er kunnskaps- og informasjonsutveksling mellom fagpersonene i kommunen i forbindelse med møtene. Å jobbe for mindre sektorisering er et mål for mange kommuner. Bolystteam baserer seg mer på nettverk framfor organisasjonskart, og bidrar dermed til mindre sektorisering.

Verktøy i bygging av ny kommune

Steinkjer kommune og Verran kommune skal slå seg sammen og blir én kommune fra 2020. I intensjonsavtalen står det at «bolyst utvikles i lokalsamfunnene ved å bygge opp under, og inspirere til, lokale initiativ med bolystteam som verktøy.» I denne sammenhengen er Steinkjer «storesøster», og mange av «småsøstrene» frykter sentralisering og at lokalsamfunnene dør ut på bekostning av mer utvikling i de større sentrene. Ordfører i Steinkjer forteller at de vil bruke nettopp Bolystteam for å styrke lokalsamfunnene i hele den nye kommunen og for å opprettholde en aktiv distriktspolitikk. Bolystteam blir et altså viktig verktøy når den nye kommunen skal bygges.

Utviklingskultur

En viktig del av et steds kapasitet til å drive utvikling er utviklingskulturen på stedet. Metoden Bolystteam kan styrke utviklingskulturen ved at innbyggermedvirkningen forsterkes og at ildsjeler blir vist tillit og handlingsrom. For at en god utviklingskultur skapes og ivaretas er det viktig at:

  • Kommunen følger opp lovnader de har gitt, som forutsetning for å skape tillit.
  • Det er lov å prøve og å feile.
  • Innflyttere blir invitert og inkludert i utviklingsarbeidet.

Kontaktpersoner i de lokale bolystgruppene forteller de faglige rådene og støtten de får fra Bolysttemaet motiverer dem til å fortsette å jobbe for lokalsamfunnet sitt. Det blir enklere for ildsjelene å stå på.

I tillegg forteller ildsjelene at det oppleves som veldig positivt at fagpersonene i kommunen er lydhøre. Og ikke minst, i Steinkjer har de lokale gruppene opplevd at kommunen har holdt de løftene de har gitt.

Metoden gjør at innbyggernes ressurser i større grad tas i bruk. Med ressurser mener vi alt fra innbyggernes kunnskap, tid og materielle goder (som eks. verktøy og maskiner).

– Vi har fått mer samhold mellom lag og foreninger, og en møtearena og plattform. Når vi møtes jobber vi mot samme mål, og ikke på bekostning av hverandre. Helheten blir sterkere enn delene.
Frank Bjerkan, arbeidsgruppa i Henning

Muligheter

I Steinkjer har metoden så langt vært brukt ute i bygdene. Men dette er en metode som kan fungere like godt i en bydel, så fremt det finnes noe lokal organisering der.

Bolystteamet oppfordrer lokalsamfunnene til å inkludere tilflyttere og ungdom i arbeidet. Det er naturlig at det er (de samme) ildsjelene på et sted som er engasjert i prosjektene. Det er viktig å huske på å fange opp potensielle nye ildsjeler. For innflyttere kan det være vanskelig å komme på innsiden av et bygdesamfunn, eller en bydel. Medvirkning i lokale prosjekter er en anledning til å skape tilhørighet til bygda hos tilflyttere. Husk å invitere inn nye innbyggere!

Punkter å huske på:

  • Det er viktig å kunne vise noen resultater raskt. Planlegg arbeidet slikt at man får realisert noen av de enklere sakene med en gang for å skape tillit og motivasjon.
  • Metoden fungerer kun om innbyggerne i lokalsamfunnet er organisert til en viss grad og har et engasjement.
  • Man kan ikke forvente at det er kommunen som er pådriver. Kommunen skal brukes som en ressurs, men jobben gjøres av innbyggerne.
  • Ærlighet i møtene. Ikke alle ideer er realistiske og bolystteamet skal gi konkrete tilbakemeldinger om gjennomførbarhet.
  • Kommunen må holde det de lover. Dette henger sammen med god forventningsavklaring.
  • Kontinuitet i teamet mot den enkelte arbeidsgruppen er en fordel. Det oppleves som mer tungrodd om arbeidsgruppen til stadighet møter nye kontaktpersoner og fagpersoner hos kommunen.

Vil du vite mer om Bolyssteam?

Kontaktinformasjon

Grete Waaseth
Plan- og utredningstjenesten, Steinkjer kommune
[email protected]
+47 74 16 92 25

Steinkjer kommune har laget en veileder som beskriver metoden og gir råd om å utvikle bolystprosjekt.

For eksempel på hvordan de lokale arbeidsgruppe jobber, se