Lavterskel medvirkning i Groruddalen

Groruddalssatsinga i Oslo har lagt vekt på representativitet i medvirkningsarbeidet. Metodene kan være til inspirasjon for andre lokalsamfunn som skal i gang med lignende medvirkningsprosesser.

Alle stemmer fra innbyggerne skal høres. I Groruddalssatsinga i Oslo er erfaringen at tradisjonelle metoder som folkemøter, konferanser, workshoper og lignende gir høyest deltakelse fra dem som fra før er fortrolige med disse arbeidsformene. Det betyr ofte høyere gjennomsnittsalder, høyere utdanningsnivå og større andel med etnisk norsk bakgrunn enn gjennomsnittet for befolkningen i området. I mange tilfeller er det også en relativt høy andel menn som deltar på denne typen arrangementer. Derfor har bydelene benyttet andre metoder for å få frem hva innbyggerne mener om lokalsamfunnet de bor i og hva de mener om den fremtidige utviklingen.

Tilgjengelig i campingvogn

Som en del av en stedsanalyse på Romsås ble beboerne ble bedt inn på nystekte vafler og kaffe i en folkelig, rød campingvogn, samtidig som innbyggerne svarte på noen spørsmål. Campingvogna ble plassert på ulike utvalgte steder i nærområdet, blant annet ved de ulike borettslagene, ved senteret og ved kirken. I løpet av turnéen fikk prosjektgruppen kontakt med 700 innbyggere som fortalte om hvordan de opplevde lokalsamfunnet. Denne metoden synliggjorde prosjektet lokalt og fanget opp ”folk flest”. Både kvinner og menn med etnisk minoritetsbakgrunn var godt representert blant gjestene i campingvogna.

Dette er en relativt enkel metode som kan gjennomføres også i andre kommuner, hvor kommunen møter innbyggerne der de er. Rammen rundt dette medvirkningsopplegget blir mer uformelt, og senker terskelen for deltakelse. På denne måten er tilstedeværelsen fra bydelens ansatte en lavterskel medvirkningsarena, der innbyggerne kan komme med det de måtte ha på hjertet.

I rapporten Innsatser i utsatte byområder – erfaringer fra Groruddalsatsingen:

«Tilgjengelighet er avgjørende. Det handler både om at man oppsøker befolkningen der de er i sitt daglige liv, og at de ansatte er flinke til å kommunisere. Det stilles heller ingen krav om at beboere må ha inngående forkunnskaper om tema som byutvikling, møteformer eller demokratiske prosesser, slik tilfelle ofte kan være i mer formelle medvirkningsopplegg.»

Medvirkning på flere måter

Dette er også en måte å sørge for legitimitet og lokal forankring for de forandringene som eventuelt skal kommune ut i fra medvirkningsprosessene. Synligheten i lokalsamfunnet gjør at man i tillegg til å generere ny kunnskap om området får et godt beslutningsgrunnlag for videre arbeid som dermed er godt forankret blant beboerne i området.

Campingvogna var en av et større opplegg for stedsanalyse og medvirkning i Groruddalsatsinga på Romsås. Prosjektgruppa i bydelen hadde andre supplerende metoder som var vurdert og valgt ut i fra situasjonen og temaer som skulle belyses. De valgte samtidig å henge opp plakater om campingvogna rundt om i lokalsamfunnet og benyttet lokalavisen for å oppfordre innbyggerne til å komme innom og si sin mening. Den kanskje viktigste suksessfaktoren er ikke de enkelte metodene, men at bydelene har benyttet mange forskjellige metoder og tilnærminger samtidig.

I veilederen for utredning og prosess, som Kommunal og moderniseringsdepartementet har laget, står det at drøfting av kommunens fremtid er ikke en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred demokratisk prosess. Veilederen legger vekt på medvirkning og involvering i prosessene med å finne status og lage fremtidig mulighetsbilde. Det er derfor nødvendig å finne ut hvilke aktører som bør være med og hvordan de kan involveres. Ulike grupper av innbyggerne i kommunen bør møtes med ulike medvirkningsmetoder.

Om Groruddalsatsinga

Medvirkningsarbeidet i bydelene skal sikre at kunnskap om lokale behov, ressurser og ønsker ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av tiltak i lokalsamfunnene. Groruddalsatsingen er et samarbeid mellom Oslo kommune og Staten, og arbeidet er delt inn i fire programområder med egne programgrupper. På grunnlag av forslag fra blant annet bydelsutvalg, etater og beboere vedtas det hvert år handlingsplaner for hvert programområde.  Her går det fram hva stat, kommune og bydeler skal arbeide med i året som kommer.