Eksempler på god samfunnsplanlegging

Å lage gode kommuneplaner med solid forankring hos innbyggere og politikere kan være en krevende øvelse. Vi har snakket med 7 kommuner som får det til!

Gode kommuneplaner har solid forankring hos både politikere og innbyggere. Prosessen med å lage slike planer kan være både inspirerende og samlende, men den kan også være krevende. Vi har snakket med 6 små og 1 mellomstor kommune som på ulikt vis har jobbet godt med samfunnsplanene. Arbeidet deres kjennetegnes av blant annet at:

  • de har tatt utgangspunkt i egne forutsetninger
  • de har laget planer som er realistiske
  • prosessen har vært et godt lagarbeid/lagspill

Våre eksempler viser at mindre distriktskommuner driver god kommuneplanlegging.

Denne artikkelen gir korte innblikk i hvordan disse kommunene jobber med samfunnsplanlegging. Artikkelen er basert på kartleggingsarbeidet vi gjorde da vi laget rapporten Samfunnsplanlegging i distriktskommuner.

Men først vil vi si litt om utviklingskapasitet.

Kommunen har en utviklingskapasitet – ta den i bruk!

Samfunnsdelen av kommuneplanen legger målene for en god samfunnsutvikling. I et slikt utviklingsarbeid må hele samfunnet – alle kommunens innbyggere – tas med gjennom ulike former for medvirkning og involvering.

Kommunen sin kapasitet til å drive lokal samfunnsutvikling er summen av utviklingsledelse, utviklingskompetanse, utviklingskultur, utviklingsøkonomi og tidsressurser.

Å drive god utviklingsledelse krever blant annet å kunne:

  • motivere ulike grupper og mennesker til felles og samordnet innsats og lede prosesser mot tydelige mål
  • forstå egen og andres rolle
  • bruke hensiktsmessige verktøy og metoder for prosesstyring
  • sikre nødvendig forankring, tillit og oppslutning i kommunen, hos samarbeidspartnere og i lokalsamfunnet

Kommuner og lokalsamfunn som har en god utviklingskultur kjennetegnes av at:

  • nye initiativ og ideer blir møtt med interesse og nysgjerrighet
  • ansatte i kommunen motiveres til å ta del i utviklingsarbeidet

Studier av god lokal samfunnsutvikling understreker betydningen av at stedet har en offensiv og optimistisk utviklingskultur, og at kommuneorganisasjonen raskt greier å endre holdninger og arbeidsmåter dersom det kreves.

Les mer om utviklingskapasitet.

Planlegging

La en dedikert person i kommunen lede prosessen

Kommunene vi har intervjuet forteller at det å ha en dedikert prosessleder er et suksesskriterium for god samfunnsplanlegging. Denne personen må klare å mobilisere godt både internt og eksternt, skape politisk engasjement for arbeidet, nyte tillit i lokalsamfunnet og ikke minst være i stand til å lede prosesser. Denne rollen kan typisk fylles av for eksempel en samfunnsutvikler, kommuneplanlegger eller en annen relevant stilling i kommunen.

Kommunene må være bevisst på hvilke arbeidsoppgaver denne prosesslederen skal planlegge og utføre. Flere prosessledere vi har snakket med sier at bevisst bruk av kunnskap og erfaring fra prosessarbeid er viktig for å lykkes.

Kommunen har ulike måter å få på plass den dedikerte prosesslederen på uten innleie av eksterne konsulenter. Alle prosesslederne vi har hatt kontakt med har vært ansatt i kommunen som kommuneplanlegger. Flere kommuner har rekruttert en prosessleder også med tanke på å styrke organisasjonens planleggingskapasitet og kompetanse.

Rødøy deltok i traineeprogrammet i Salten og fikk rekruttert en nyutdannet statsviter derfra som kommuneplanlegger. I Lebesby hadde de i 2009 en nyopprettet stilling som utviklingsleder. Kommunen tok da direkte kontakt med en utflyttet person som hadde de riktige kvalifikasjonene. Hun var interessert i å flytte tilbake og ble ansatt.

Barn og unges kommunestyre i Gjesdal løser oppgaver. Foto: Gjesdal kommune

Skaff deg et godt kunnskapsgrunnlag

Et godt kunnskapsgrunnlag er fundamentet for all god planlegging. Bruk tid til å finne de riktige kunnskapskildene. Fylkeskommunene og statsforvalteren har kunnskap om det meste i din kommune. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Distriktssenteret har gode statistiske analyser av din kommune på tema som næringsattraktivitet, bostedsattraktivitet og befolkningsprognoser. Både Seljord kommune og Gjesdal kommune brukte eksterne konsulenter til å delta i arbeidsverksted og fremskaffe kunnskap til bruk i arbeidet.

Kommunens egne ansatte sitter på mye viktig kunnskap. De er gode fagstemmer, og de må få medvirke fra første dag i planleggingen av samfunnsplanarbeidet.

Den kanskje viktigste kunnskapskilden er kommunens innbyggere og næringsliv. Flere av planleggerne vi har snakket forteller at det er svært viktig å involvere disse tidlig i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. Slik involvering er en styrke for arbeidet, og noe alle kommuner bør vurdere å gjøre. Dersom det er kimer til konflikt eller åpenbare «minefelt» som du bør rydde opp i, kan medvirkningsarbeid på et tidlig tidspunkt gi deg oversikt over dette, og bidra til gode løsninger. Du vil og få bedre kjennskap til både sivilsamfunnets og næringslivets utfordringer og fremtidsønsker.

Eksempel fra Nome

Nome kommune stod i en klassisk situasjon. Siden kommunesammenslåingen i 1964 har de to gamle sentrene Lunde og Ulefoss hatt en intern dragkamp. Gjennom kommunesammenslåingsprosessen fram mot 2020, blusset de gamle konfliktene opp igjen. I stedet for å feie dette under teppet, tok prosessleder og kommuneplanlegger Kirsti Arvesen Nesheim tak i dette. Kommunen ønsket en god planprosess, dermed måtte de gå bevisst inn i konfliktene. Dette brukte de 2 år på.

Kirsti forteller at de har fått veldig mye ut av å våge å gå inn i konflikter, med stor overføringsverdi til andre sammenhenger:

– Det var mye gruff fra forrige kommunesammenslåing som vi bevisst tok tak i og fikk gjort noe med. Vi slapp det til i en styrt prosess. På den måten fikk vi ryddet litt i gamle konflikter og dannet et godt grunnlag for en god og ærlig planprosess.

Planlegg for kontinuitet over flere kommunestyrer

Sittende kommunestyrer har erfaringer som kan styrke arbeidet i neste planrunde. På Træna er de opptatt av politisk deltakelse fra starten og helt fram til samfunnsdelen er vedtatt. Træna sier at det er slik planen får virkning i ettertid, og de prioriterer derfor opplæring av politikerne.

I Rødøy kommune ble samfunnsdelen vedtatt rett etter at nyvalgt kommunestyre kom på plass. Dette gjorde at det nye kommunestyret ikke hadde samme eierforhold til samfunnsdelen som det forrige. Kommunedirektør ønsker å styrke nåværende kommunestyre sitt eierskap til samfunnsdelen, og kommunen jobber med å knytte budsjettarbeid til satsingsområder i samfunnsdelen.

Kontaktinfo

Kristian A. Moen,
Kommuneplanlegger, Rødøy kommune
[email protected]
+47 750 98 007

«Det nye kommunestyret har ikke samme eierskap til planen som det forrige. Det er det blant annet min jobb å få gjort noe med det. Vi jobber med budsjett med handlingsdel og det ønskes en sterkere politisk involvering i budsjettarbeidet».

Kristian A Moen, kommuneplanlegger i Rødøy kommune

I Steigen kommune fikk avtroppende kommunestyre bidra med sine erfaringer inn i planstrategien før de ble avløst av et nytt kommunestyre. Dette er i tråd med anbefalinger i prosjektet «Samfunnsdelen som politisk styringsverktøy» hvor KS og Asplan Viak AS i samråd med fylkeskommunene og Forum for kommunal planlegging har utarbeidet et fagnotat om samfunnsdelen som politisk styringsverktøy.

Forenkle planprosessen

For små distriktskommuner med begrensede planressurser er det viktig å tenke forenkling. Utviklingssjefen på Træna sier at det er viktig å gjøre det enkelt nok, «oversette» nasjonale veiledere til lokale forhold og stole på egne krefter.

Kontaktinfo

Moa Björnson
Utviklingssjef, Træna kommune
[email protected]
+47 47478016

«Vi har brukt tidligere rapporter som er produsert om Træna og sett hen til andre små kommuners samfunnsplaner. Plan- og bygningsloven sitt språk er ikke lett å ta i bruk, og veiledere fra myndigheter kan også være vanskelig å bruke for en liten kommune som Træna. Planverk fremstår ofte som alvorlig og tungt og kan få en til å tvile på egen kompetanse.»

Moa Björnson, Utviklingssjef Træna kommune

Flere prosesser kan gjennomføres parallelt. Steigen kommune har laget en planstrategi kombinert med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Flere deler kan være like, som for eksempel statistikk og drøfting av utfordringer. Denne arbeidsmåten kan også styrke kvaliteten i planverket.

Politisk forankring og medvirkning

Kommuneplanen er politikernes viktigste styringsverktøy for å nå fellesskapets samfunnsmål. Et gjennomgående funn i våre undersøkelser, er at i en vellykket planprosess – som fører fram til planer som faktisk virker – har de folkevalgte vært i førersetet for arbeidet.

Politikere går til valg på partiprogram, men i et kommunestyre er oppgaven å invitere til innspill og dialog for å skape størst mulig flertall for kommunenes utviklingsstrategier og planverk.

– Vi sitter i styringsgruppa, forteller Åse Refsnes, ordfører i Steigen, når vi spør om politikernes rolle i planarbeidet. – Vi politikerne må snakke om planarbeidet også utenfor kommunestyresalen. Vi må evne å løse det opp litt, bruke en annen måte å snakke med hverandre på, enn slik den formelle dialogen går i kommunestyresalen.

Tidligere ordfører på Træna, Per Pedersen, forteller hvor viktig det er med politisk forankring av planprosessen.

– De første som bryter planens intensjoner er ofte politikerne, sier han. – De folkevalgte må ha ledertrøya på og gjøres til gode planpolitikere i samhandling med administrasjonen og planfaglige der. At kommunens administrasjon er god på prosessplanlegging gir styrke i arbeidet. Medvirkning, og en god prosessleder, er det viktigste for å få fram planer som virker.

I Nome kommune har ordfører og varaordfører fulgt prosessen med samfunnsdelen tett. Hun forteller videre at kommunestyret var sammen i tre dager for å arbeide med samfunnsdelen, der alle var veldig aktive. Politikerne har ansvaret for arbeidet, så det er kommunestyret som skal vedta og styre etter planen.

– Det er fantastisk moro, det er dette vi vil arbeide med, sier ordfører Bjørg Tveito Lundefaret. – Vi føler veldig eierskap til planen, avslutter hun.

Planlegging av prosessen

Det er viktig å gi kommuneplanleggeren godt handlingsrom til å planlegge prosessen. Vær åpen for kreative prosesser, kjør bred medvirkning, bruk tid på informasjon, og gjenta forankring i alle faser.

Flere av kommunene vi har snakket med understreker også betydningen av å bruke god tid på å planlegge prosessen. I Rødøy hadde kommunen behov for å la prosessen modnes, og å bli enige om strategiske mål. I Seljord sier politikerne at tiden de brukte til å planlegge prosessen, der de laget en realistisk framdriftsplan som viste hvilke ressurser som var tilgjengelig, viste seg like viktig som innholdet i selve planen.

I Nome var de opptatt av at prosessen måtte være motiverende både for kommunestyret, kommunens administrasjon, innbyggere og næringsliv. Da er det viktig å ha en prosessleder som legger til rette for gode aktiviteter i hele planperioden.

Kontaktinformasjon

Kirsti Arvesen Nesheim
Kommuneplanlegger, Nome kommune
[email protected]
+4 953 0 6975

«I Nome er det to sentre, Lunde (stasjonsby) og Ulefoss (industrisamfunn). To vidt forskjellige kulturer og i diskusjon om eventuell kommunesammenslåingen rev en opp mange gamle sår. Vi ønsket derfor en prosess i arbeidet med kommuneplanen som skulle døyve konfliktene. Vi kjørte gode prosesser og brukte to år. Vi hadde også oppmerksomhet på megatrender som befolkningsutvikling og digitalisering for å beskrive hvem Nome er.  Vi har fått veldig mye ut av prosessen, som vi også bruker i andre sammenhenger».

Kirsti Arvesen Nesheim, kommuneplanlegger i Nome

Deltagelse i plangruppe

Plan- og bygningsloven sier at kommunen oppretter de utvalg og treffer de tiltak som trengs for gjennomføring av planleggingen. Det er vanlig at formannskapet er planutvalg. Vurder likevel nøye om det er andre personer i, tillegg til folkevalgte, som kan delta i plangrupper. Det kan for eksempel være aktuelt å ta inn representanter fra ungdomsråd, fra frivilligheten, fra næringslivet eller andre.
Å la flere enn de folkvalgte delta i en plangruppe gjennom hele prosessen, er i stor grad å legge til rette for medvirkning.

Planlegg kommunikasjonen gjennom hele planprosessen

Innbyggertilfredshet har mye med forventingsstyring å gjøre. Å love for mye eller invitere til innspillsmøter uten at deltagerne eller innbyggerne ser eller forstår hva som skjer videre med dette, kan fort føre til «folkemøtetrøtthet». Dette kan igjen føre til at innbyggerne i framtiden vegrer seg for å delta i medvirkningsprosesser. Derfor er det viktig å hele tiden planlegge kommunikasjonen rundt prosessen.

Les mer om hvordan du kan jobbe med å planlegge kommunikasjon parallelt med prosessplanleggingen.

Næringslivet i Gjesdal kommune har vært involvert i kommunens planprosesser. Leder i næringsforeningen for Stavangerregionen, Tormod Andreassen, sier at en god prosess er preget av tidlig medvirkning og god framdrift parallelt med at det er romslig nok med tid til utvikling av felles enighet. Gjennomtenkt språk og god kommunikasjon er avgjørende for lykkes.

Planlegg feiring

Både politikere, administrasjon, innbyggere, næringsliv og frivillig sektor bruker mange timer på prosessen med å lage samfunnsplan. De som deltar og er engasjerte må ses og bli verdsatt, og det er viktig å sette av tid til feiring både underveis og etter at ny plan er vedtatt! I Lebesby kommune inviterte rådmannen til høstfest etter at samfunnsplanen var vedtatt. Alle ansatte og politikere fikk fleecejakker med visjonen «Lebesby mot 2035» i gave. I tillegg fikk alle en brosjyre med samfunnsdelen i. Lett å ha med seg, og lett å ta frem når en trenger den.

Mann med ordførerkjede fram for publikum. Musikkkorps. Foto.

Ordfører Frode Fjeldsbø i Gjesdal kommune under åpningen av Veveriet.
Foto: Rune Helliesen

Gjennomføring

Legg til rette for medvirkning

I en rapport fra Østlandsforskning (2017) ser medvirkning ut til å være den viktigste faktoren for å arbeide fram samfunnsplaner som virker. Det er flere grunner til at medvirkning er viktig.

Medvirkning gir mer kunnskap og treffsikre beslutninger. Det er innbyggerne som har lokalkunnskap og som vet hvor skoen trykker. Dermed vet de også mye om hvordan ulike løsninger vil kunne slå ut i praksis. En annen grunn er at når innbyggerne får tid til å medvirke i planarbeidet, så vil de føle et større eierskap til planen. Det gjør det lettere for kommunen å iverksette tiltak som er vedtatt.

– Innbyggerne liker å bli invitert til å si hva de mener, sier Inger Monsen, ordfører i Rødøy kommune. – Måten vi klarte å involvere befolkningen på, var det beste med hele prosessen. Det var aktiv medvirkning, og alle var fornøyde.

Nome kommune hadde mange medvirkningstiltak i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, og det har også gitt kommunen bedre utviklingskapasitet.

– Innbyggerne i Nome skal ha en god opplevelse av kommunen, og da må vi være lyttende og åpne for å få innspill fra innbyggerne, sier Bjørg Tveito Lundefaret, ordfører i Nome kommune. – Et resultat av vårt medvirkningsarbeid er at vi har oppnevnt to lokalutvalg. Det er mange flinke folk som vil bidra, og de skal vi ta godt vare på, sier Tveito Lundefaret.

Hvordan kan medvirkning bli reell?

Det er viktig at medvirkningen i planprosesser er reell og virksom, og det var tema i rapporten Medvirkning med virkning (2013).

Det er mange fine eksempler på god medvirkning du kan la deg inspirere av. Medvirkning og prosessledelse gir også rom for kreativitet og utprøving av egne ideer og metodikker.

Plan og bygningslovens § 5-1 sier at kommunen skal legge til rette for medvirkning:
«…kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte».

En viktig begrunnelse for lokaldemokratiet er nærhetsargumentet, at vedtak gjøres så nært de som blir berørt som mulig, slik at alle kan få sin stemme hørt. Spesielt viktig er det at en ivaretar interessene til dem som ikke hever stemmen, men som likevel er berørt. Å invitere til folkemøter er ikke nok, selv om kommunen på den måten på mange måter har innfridd minimumskravet til medvirkning, jamfør Plan og bygningsloven.

Hvem som skal medvirke til hvilken tid i planprosessen ivaretas gjennom utarbeidelse av en gjennomtenkt medvirkningsstrategi. Medvirkningstrappa er et godt virkemiddel når du skal utvikle en slik medvirkningsstrategi.
Medvirkningstrappa viser grad av medvirkning. Nederste trinn er informasjon, og kan ikke kalles medvirkning alene. På øverste trinnet finner vi kommunestyret, det er de folkevalgte som vedtar planen.

Jo lenger du blir med opp i trappa, jo tettere er du på prosessen. Det er viktig å være bevisst på hvem som bør være med oppover i trappa og når.

Bruk Medvirkningstrappa som verktøy

En kommune som er opptatt av lokal samfunnsutvikling involverer næringsliv, frivillighet og innbyggere. Gode prosesser krever kunnskap om og evne til å gjennomføre ulike former for medvirkning. Kommunen legger grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike aktiviteter som fremmer medbestemmelse.

Bred involvering som inkluderer og tar med innbyggere i alle aldre med ulik bakgrunn og ståsted i lokalsamfunnet gir:

  • kunnskap og treffsikre beslutninger
  • lettere iverksetting av politiske vedtak
  • medansvar, mobilisering og frivillighet
  • tilhørighet, identitet og fellesskap
  • politisk rekruttering

Når kommuneledelsen planlegger involvering av innbyggere, er det tre ting de må vite:

  1. At det er nok ressurser til gjennomføring og oppfølging
  2. At saken er noe som innbyggerne kan påvirke
  3. At beslutningstakerne er støttende

Medvirkningstrappa kan brukes som verktøy for kommunen når den skal planlegge og gjennomføre innbyggerinvolvering. Kommunen må ta et aktivt valg om nivå (stegene i trappa) på bakgrunn av ønsket grad av medvirkning i de ulike fasene av utviklingsarbeidet. Trappa beskriver premissene og ulike former for involvering.

Trinn 1 Informasjon

Kommunen informerer innbyggere om at det er satt i gang et arbeid for å ta bedre vare på tilflyttere. Det kan skje gjennom kommunens informasjonsskriv, nettside eller sosiale media, digital oppslagstavle på nærbutikken, lokalavis, strømming av kommunestyremøter der saken behandles eller lignende. Å gi informasjon i seg selv er ikke medvirkning, men et viktig grunnlag for engasjement og videre involvering.

Trinn 2 Dialog

Kommunens ledelse og/eller fagpersoner finner egnede møteplasser for dialog med mindre grupper. Det kan være å delta på næringslivsfrokost, lokale bygdearrangement eller reise ut til arbeidsplasser, voksenopplæring og skoler. Ordfører sin «åpne kontordag» på nærbutikken, frivilligsentralen eller ungdomsklubben kan også være gode arenaer for dialog. Når kommuneledelsen inviterer til dialog, må de samtidig ta ansvar for å ivareta innspill som kommer.

Trinn 3 Samarbeid

Kommunen tar med involverte parter i utviklingen av tilflyttertjenesten. Kommunens ledelse kan for eksempel ta initiativ til felles studietur med representanter for næringsliv og frivillighet. Det kan også være felles arrangement for skape oppmerksomhet, forankring og begeistring i lokalsamfunnet.

Trinn 4 Medbestemmelse

Kommunen legger til rette for at det er reell samskaping i likeverdige partnerskap. Samfunnskontrakt med næringsliv, frivillighet og innbyggere forutsetter at de involverte partene tar og har eierskap til saken.

Trinn 5 Beslutning

De involverte partene er reelt med og bestemmer. Det betyr at de får tilført myndighet, kunnskap og ressurser (tid, økonomi, personer osv.) slik at de kan ta selvstendige avgjørelser om konkrete tiltak og tjenester.

Metoder for medvirkning og involvering

Gjestebud

Gjestebud er en metode for å involvere innbyggerne gjennom å få inn innspill. Under et Gjestebud får vanlige innbyggere i oppgave å invitere mindre grupper hjem til seg selv – gjerne til et måltid – slik at gruppen kan snakke om saker i en avslappet atmosfære.

Gjestebudmetoden er god. Hvem som helst kan ta initiativ til et slikt samvær. Den som inviterer, verten, kan invitere vennegjengen, et styre, familien, turgruppa eller hvem som helst. Kommunen kan legge til rette med spørsmål eller utfordringer som deltakerne kan arbeide med.

Vi snakket med flere verter som hadde bidratt inn i planprosessen i Nome kommune. Deltagerne på Gjestebud fortalte at de likte denne formen for medvirkning. Ofte gikk diskusjonene litt på siden av de opprinnelige spørsmålene, men det viste seg likevel å utgjøre relevante og gode innspill som kom til nytte i ulike planprosesser. Det beste var at de fikk muligheten til å diskutere viktige temaer i ro og mak hjemme i en trygg og konkurransefri atmosfære, uten å måtte stille til åpne folkemøter og være «den som roper høyest», forstår mest eller snakker klokest. Gjestebudmetoden er en nær og lavterskel måte å få inn innspill på.

Gjestebudsvert Heidi Elise Strand fra barselgruppe i Nome underbygde med dette:
– Gjestebud gir flere i befolkningen enn de som stiller på andre former for medvirkning og innspillsrunder mulighetene til å diskutere temaer og få deres behov og meninger inn i den større diskusjonen. Det er en veldig god medvirkningsmetode for det brede demokratiet, for alle samfunnsgrupper.

Digitalt gjestebud

Gjestebud kan også gjennomføres digitalt. Salangen kommune i Troms og Finnmark fant en fin mellomløsning da koronaviruset satte brems på medvirkningsmulighetene. Kommunen laget et digitalt skjema med veiledning på hvordan Gjestebudet kunne gjennomføres. I tillegg arrangerte kommunen et folkemøte på Teams, der de orienterte om hvordan gjestebudene skulle gjennomføres.

Gjestebudene ble deretter gjennomført på vanlig måte hjemme hos gjestebudvertene. Deltakerne på gjestebudet fylte i fellesskap inn svarene i det digitale spørreskjemaet og sendte dette inn til kommunen til slutt i møtet. Svarprosenten var veldig god, 200 deltok, og innbyggerne satte stor pris på å få medvirke på denne måten. Her kan du lese i lokalpressen og la deg inspirere fra en av gjestebudene i Salangen vinter 2021.

Et slikt Gjestebud som i Salangen er naturligvis også mulig å gjennomføre hel-digitalt, for eksempel på Teams, Zoom, Google Meet eller andre videokonferansesystemer.

Les mer om Gjestebud i Lokaldemokrativeilederen

Verkstedsformen og kafedialoger

Her kan du lese om verksted i kommunestyret i Sør-Aurdal, der vi tok i bruk metoder som IGP og Personas. Slike verksteder lar seg lett gjøre om til digitale versjoner. Verksteder kan rigges etter hva som er ønsket av resultat av arbeidet.

På Træna har de gjennom flere år brukt verkstedsformen og andre kreative metoder for medvirkning og samskaping for en ønsket samfunnsutvikling, les mer om hvordan dette lille samfunnet langt til havs driver innovativ samfunnsutvikling.

Personer som jobber med ulike bilder og dokumenter rundt et bord. Prosessarbeid. Foto.

Fra verksted om arealplan i Nome kommune.
Foto: Nome kommune

Bruk lokale lag, foreninger og utvalg

I Lebesby har de aktivt brukt grendelagene som samarbeidspart og innkaller til innspillsmøter i planprosessen. Kommunen gikk ut til de naturlige møteplassene og i miljø der det lett arbeides dugnadsrettet og samfunnsorientert. Det kan være lurt å samhandle om innhold og innkalling i grendene, og koble planarbeidet til aktuelle lokale saker som engasjerer. Steds- og ressursanalyser kan gjerne gjøres i samhandling med grende- eller lokalutvalg. Da blir hele det geografiske området i kommunen dekt opp og basert på lokalkunnskap og -kjennskap.

Å samhandle med frivillighet og foreningsliv i gjennomføringen av planprosessen kan være en god måte å legge til rette for medvirkning på. Eksempler på dette finner vi hos flere kommuner. På Træna er lag og foreninger tett påkoblet samfunnsutviklingen gjennom å være medarrangør eller deltager i ressursgrupper. I Nome bidro flere foreninger, eksempelvis Røde Kors, med gjennomføring av Gjestebud. Den lokale konteksten vil avgjøre hva som er naturlig i prosessen og kommunen.

– Der bygdelaget er med er det enklere å mobilisere, sier Unni Esp, koordinator for barne- og ungdomsarbeid i Lebesby kommune.

Folkemøter

Folkemøter er en tradisjonell møteform i involveringsarbeidet knyttet til gjennomføringsfasen i planprosessen. For å unngå folkemøtetretthet er det viktig med en godt gjennomtenkt og planlagt prosess og forventningsstyring av hva som skal skje videre med innspillene. Innbyggere og medvirkende må se og forstå sin rolle, og vite hvor bidragene blir av. Dette er det viktig å vise fram i det videre arbeidet i etterkant av et folkemøte, for eksempel i form av et vedlegg med alle innspill som det er enkelt å kjenne igjen i selve planen. Syretesten på god medvirkning er at innbyggerne og deltagere kjenner seg igjen i planen.

Husk at det er flere måter å arrangere folkemøter på – Træna arrangerte for eksempel en Folkevandring.

Barnetråkk, Seniortråkk og Folketråkk

Barnetråkk er et verktøy som sørger for innsikt fra barn og unges vaner, bruk og relasjoner til nærmiljøet. Dette benyttes gjerne i planarbeid, også i forbindelse med samfunnsdelen. Tilsvarende kan det legges til rette for Seniortråkk, etter samme lest.

For involvering av alle innbyggere uansett alder, kan også den digitale plattformen Folketråkk benyttes for å sikre god og bred medvirkning.

Et barn bærer et annet barn i en plaskasse. Foto.

Praktisk matematikk i Lebesby Foto: Lebesby kommune

Eksempel på ung medvirkning i Nome

Innbyggermedvirkning fører til større forståelse og engasjement for samfunnsutviklingen. Mulighet til å delta i møter og gi innspill til kommuneplanen der både administrasjon og kommunestyret deltar, er en styrke for kommuneplanens legitimitet. Det har blitt praktisert i alle kommunene vi har snakket med. Nome kommune har lagt stor vekt på å engasjere ungdommene i planlegging og gjennomføring.

«Det er viktig at vi får delta fra starten, at vi blir tildelt en viktig rolle i utviklingen av innholdet i selve planen. Vi fikk være med å legge rammene for den delen av prosessen vi skulle være med på. Alt er blitt enklere nå som ungdomsråd er blitt lovpålagt. Medvirkning handler om å være del av prosessen og de vedtakene som blir gjort, ikke bare få et dokument på høring.»

Ungdomsrådsrepresentant i Nome

Medvirkning handler ikke bare om å få innbyggerne med på planaktivitet, det kan også handle om å samskape om hvordan medvirkningen skal skje slik vi ser det er gjort i ungdomsmedvirkningen i Nome.

Sogndal kommune har nylig gjennomført et større medvirkningsarbeid – les om det her.

Måloppnåelse

Nå mål gjennom handlingsplan og økonomiplan

Kommunaldepartementet sin veileder om kommuneplanprosessen peker på at handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Veilederen sier også at kommunene må utvikle mål- og styringssystem som er tilpasset egen kommune, og systemet må vise sammenhengen mellom kommuneplan, handlingsdel og økonomiplan. I Nome kommune har de løst dette ved å skrive et handlingsprogram inn i økonomiplanen sin. Dette handlingsprogrammet følger opp og konkretiserer de strategiene som er lagt i kommuneplanens samfunnsdel.

Etatene sine handlingsplaner følger også opp kommuneplanens samfunnsdel, og blir revidert i forbindelse med kommunens budsjettbehandling hvert år. Dette er en endring av arbeidsform som utfordrer organisasjonskulturen, forteller etatslederne i Nome kommune. Der avdelingene tidligere styrte kun etter egne budsjett og planer, styrer de nå etter felles mål og felles budsjett.

– I Nome var det en stor a-ha-opplevelse å lage det første budsjettet etter at samfunnsdelen var vedtatt. Den politiske prioriteringsdebatten var tatt i utarbeidelse av samfunnsdelen, og ble ikke så synlig i debatten om årsbudsjettet, sier økonomisjef Aina Hjelset.

Det ble det med andre ord en enklere debatt rundt årsbudsjettet, da de politiske diskusjonene allerede var tatt i prosessen med å lage samfunnsplanen.

I Rødøy kommune får politikerne forelagt ett dokument som er økonomiplan med kommuneplanens handlingsdel i et fireårsperspektiv og investerings- og driftsbudsjett for kommende år. Dokumentet inneholder også en perspektivanalyse som grunnlag for økonomiplanen.

Handlingsdelen inneholder et sett med indikatorer og måltall. Indikatorene tar utgangspunkt i mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel, og gir kommunen et bilde om de er på rett vei, eller om det er noe de må endre på.

Rødøy kommune arbeider også etter modellen om kommunal økonomisk bærekraft, KØB, som er utviklet av Rana kommune og Handelshøgskolen ved Nord Universitet.

Bærekraftsmålene nås gjennom kommunal planlegging

Kontaktinfo

Hege Johansen
Planlegger, Lebesby kommune
[email protected]
+47979 90 908

Når du jobber med kommuneplanen, er det viktig å ikke bli for opptatt av detaljene.

– Å utarbeide en samfunnsplan er som å sitte på en fjelltopp og se utover landskapet, sier Hege Johansen, planlegger i Lebesby kommune. – Bærekraftsmålene utfordrer til mer bevisst samhandling på tvers, og at kommunen, politikerne og innbyggerne i fellesskap ser det store bildet.

Mange kommuner velger ut enkelte av bærekraftsmålene. Det kan være greit som en start, men skal vi endre samfunnet i en mer bærekraftig retning, er det helt nødvendig å klare å arbeide med alle bærekraftdimensjonene.

Kontaktinfo

Frid Elisabeth Berge
Kommuneplanlegger, Seljord kommune
[email protected]
+ 47 482 24 469

Seljord kommune har 3 hovedtema i kommuneplanen, hvorav Berekraftige Seljord er det ene. Til temaet er det formulert 5 mål og til sammen 21 strategier.

De 5 målene er:

  1.  Seljord skal syte for ein arealbruk med høg arealeffektivitet innafor tettstadsgrensa
  2. Seljord skal auke kunnskapen om klima- og miljøutfordringer, og finne moglege løysningar
  3. Seljord skal vere ein trygg kommune å bu i. Kommunen skal førebygge kriser og uønska hendingar gjennom å ta beredskapsmessige omsyn ved kommunal planlegging, utbygging og drift. Når uønska hendingar likevel oppstår, skal kommunen vere i stand til å takle dei på ein god måte
  4. Seljord skal sikre kjerneområda for landbruks, kultur- og tradisjonsarv, kulturlandskap og naturvernområde
  5. Seljord skal vere kjent som ei grøn og berekraftig arrangementsbygd

Arbeidet med FN’s bærekraftsmål kom sent inn i arbeidet med kommuneplanen, og er derfor ikke direkte synliggjort men ligger implisitt i målene.

Rødøy kommune har også gjort et tydelig og godt arbeid med å bygge en samfunnsdel basert på FNs bærekraftsmål. Prioriteringene er godt synlig i den vedtatte planen.

– Vi har sett til de kommunene som har vært tidlig ute. Asker og Sandefjord kommune brukte en bestemt metodikk, og vi har skalert det ned til vår kommune. Vi arrangerte gruppearbeid i kommunestyret, der representantene måtte prioritere hva som er relevant å få til i vårt lokalsamfunn. Administrativ ledelse har gjort den samme øvelsen, forteller Wibeke Aasjord Juul, varaordfører i Steigen kommune.