Bruk FNs bærekraftsmål i kommuneplanleggingen

Bærekraftig utvikling er et stort og samensatt tema. Alle vil ha utvikling, og de fleste er enige om at den bør være bærekraftig. Hvordan kan kommunen bruke FNs bærkraftmål i kommuneplanleggingen? Asker og Sandefjord viser vei.

FNs Bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Kommunene er i en særstilling i sin rolle som myndighetsutøver, tjenesteyter og samfunnsutvikler. Kommunen bør sammen med innbyggerne og andre i lokalmiljøet ta en sentral rolle i arbeidet med å sørge for en bærekraftig utvikling. Men kommunen skal kunne dra nytte av det mangfoldet av kompetanse og engasjement som faktisk finnes i kommunen, så trenger de arenaer der innbyggere og andre kan samles.

Kommunene må også finne nye arbeidsformer som kobler mål og strategier med initiativ fra innbyggere, næringsliv og andre lokale krefter. Et godt redskap i dette arbeidet med kommuneplanen. Gjennom dette arbeidet kan kommunen koble FNs Bærekraftsmål til egne mål, strategier og tiltak.

Nye Asker og Sandefjord har gjort jobben med å kople FN Bærekraftsmål til kommuneplanens satsningsområder. Helt fra starten av planarbeidet har kommunene tenkt samskaping og Kommune 3.0. i arbeidet med mål, strategier og tiltak i planen og fremtidig realisering av tiltak i planen.

Å bruke bærekraftsmålene er ikke å snu opp ned på kommunen, men det handler om å korrigere kursen og gjøre noen endringer. Det handler om å bli mere tydelig på hva kommunen skal prioritere og sette ting i system.
Tor Arne Midtbø, kommuneplansjef i Nye Asker.

Mer om FNs bærekraftsmål og bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål.

En bærekraftig utvikling er en utvikling ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. FNs bærekraftsmål reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Framtiden planlegges ved bruk av FNs bærekraftsmål

Kommuneplanarbeid gir mulighet for å forme felles framtid. Gjennom å bruke FNs bærekraftsmål kan du handle lokalt, og tenke globalt.

Kommunene Hurum, Røyken og Asker ble Asker kommune fra 1. januar 2020. Andebu, Stokke og Sandefjord slo seg sammen til Sandefjord kommune fra 1. januar 2017. Begge kommunene har brukt FNs bærekraftsmål som rammeverk for sitt kommuneplanarbeid. Dette er i tråd med nasjonale forventninger til kommunal- og regional planlegging 2019 – 2023.

Nye Asker og Sandefjord har begge utfordringer knyttet til de tre dimensjonene i FNs bærekraftsmål: miljømessige bærekraft, sosial bærekraft, økonomisk bærekraft. Deres arbeid med å sette egne mål, lage strategier og tiltak viser likevel at det er mulig å finne gode lokale løsninger på globale utfordringer som klimaendringer, en forventet lavere økonomisk vekst og økende sosial ulikhet.

De to kommunenes bruk av FNs bærekraftsmål som rammeverk for kommuneplanarbeidet er lærerik også for mindre kommuner, og den kan gi inspirasjon for å nå lokale, nasjonale og globale mål.

Eksemplene fra Sandefjord og Asker kan gi kommunen:

  1. Hjelp til å oversette de globale målene til en lokal kontekst.
  2. Verktøy for å skape relevante indikatorer for lokal resultatmåling.
  3. Inspirasjon til medvirkning og skape arenaer for nettverk og erfaringsdeling.

Asker kommune

Politisk forankring og samarbeid

Tidlig i sammenslåingsprosessen – 28. oktober 2016 – vedtok fellesnemda at FNs bærekraftsmål skulle brukes som rammeverk for planprogram og kommuneplanen i den nye kommunen.

Gjennom hele 2017 arbeidet kommunen med å finne en god løsning på hvordan de kunne bruke bærekraftsmålene i planarbeidet. Prosessen har vært preget av bred involvering av innbyggere generelt, og av ungdom, næringsliv og frivillighet spesielt. Gjennom å engasjere flere mener kommunen de vil styrke den samlende evnen til å løse større samfunnsutordringer med et lokalt perspektiv.

Kommunen erfarer at samarbeidet om nye løsninger utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter, som igjen krever at kommunen bygger ny kompetanse og nye måter å organisere arbeidet på.

Kommuneplansjef i nye Asker kommune, Tor Arne Midtbø, mener følgende:

  • Bærekraftsmålene kan være et godt og utviklende rammeverk for egen politikk og for prioriteringer.
  • Bærekraftsmålene som rammeverk har inspirert de tre kommunene til å se nye muligheter for dennye kommunen.
  • Bærekraftsmålene kan utvikle lokale gode løsninger som også bidrar globalt.

Felles identitet gjennom felles verdier

I følge Tor Arne Midtbø ble bærekraftsmålene en felles plattform som bidro til å gjøre de politiske diskusjonene positive og det skapte entusiasme og tverrpolitisk samarbeid:

– Kommunene som skal bli Nye Asker kommune representerer ulike kulturer, de har ulike målsettinger og ser framtiden fra ulike ståsted. Kommunene hadde ikke jobbet med bærekraftsmålene tidligere på denne måten, det representerte noe nytt. I fortsettelsen har både folkevalgte og representanter fra administrasjonen vært sammen om prosjektet.

Fellesnemda for den nye kommunen ønsket å skape en felles identitet gjennom felles verdier. Gjennom 3 arbeidsverksteder med visjons- og verdiarbeid kom fellesnemda fram til 4 verdier som de relaterte til bærekraftsmålene som er lagt til grunn for utvikling av den nye kommunen:

  1. Raushet er toleranse og respekt for ulikhet, åpenhet, inkludering og mangfold, sjenerøsitet, anerkjennelse, oppmuntring, engasjement og viljen til å delta.
  2. Nærhet er identitet og tilhørighet, tilstedeværelse, tilgjengelighet, korte avstander, samskaping og involvering, samarbeid og partnerskap.
  3. Modig er å prøve ut nye ideer, anerkjenneentreprenørvirksomhet og innovasjon, gjøre ting på andre måter, se andre løsninger, være uredd, stå opp for meninger.
  4. Skapende er nytenkning, kreativitet, prosesser, oppfinnsomhet, dynamikk, foretaksomhet, handlekraft, initiativ og dristighet.

Les mer om verdiene i rapporten Felles kultur, identitet og symboler.

Arbeidet med en visjon for nye Asker kommune inngår i kommuneplanarbeidet, og vil foreligge i løpet av våren 2020.

Organisering

Fellesnemnda har vært kommuneplanutvalget for nye Asker i perioden fram til siste valg. Fellesnemnda opprettet 3 underutvalg under kommuneplanutvalget, med folkevalgte medlemmer fra de 3 kommunestyrene:

  • Underutvalg for FNs bærekraftsmål
  • Underutvalg tjenesteutvikling
  • Underutvalg samfunnsutvikling

Hovedoppgaven for utvalgene var å vurdere hvordan Nye Asker kan jobbe med bærekraftsmålene i utforming av kommuneplanen for den nye kommunen. Utvalgene utarbeidet 3 rapporter som grunnlag for kommuneplanen:

Innspill til kommuneplan for nye Asker AP1 – Samfunnstuvikling

Innspill til kommuneplan for nye Asker AP1 – Tjenesteutvkling

Sluttrapport – FNs bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for nye Asker kommune

Personser samlet rundt et bord. Laptoper på bordet. Foto.

Politisk underutvalg jobber med bærekraftsmålene. Foto: Asker kommune.

Asker metoden – Prioritering av bærekraftsmålene

Underutvalet FNs bærekratftmål jobbet i hele 2017 prosjektretta med å finne løsninger på hvordan de kunne bruke FNs 17 bærekraftsmål i kommuneplanarbeidet. Utvalget gjennomført arbeidsmøter og fellesmøter med de andre to underutvalgene. Arbeidet resulterte i en metode der bærekraftsmålene ble tilpasset lokal virkelighet og relevans for lokale utfordringer. Slik sett ga FNs bærekraftsmål en ny dimensjon til kommuneplanarbeidet.

Noen av de 17 bærekraftsmålene og 169 delmålene opplevdes mer relevante og betydningsfulle for nye Asker kommune.  Derfor var det viktig for kommunen å bruke mye tid på å finne hvilke bærekraftsmål de ville prioritere i kommuneplanarbeidet.

– Vi måtte spørre oss hvilke utfordringer og muligheter bærekraftsmålene gir oss. Så gjennomførte vi en vesentlighetsvurdering av hva som er viktigst for oss. Gjennom vesentlighetsvurderingen fikk vi fram hvilke av bærekraftsmålene som har betydning for utvikling av gode tjenester for innbyggerne i nye Asker. Dernest måtte vi spørre oss hvilken påvirkningskraft kommunen har – og i hvor stor grad? Etter denne gjennomgangen ble våre prioriteringer dratt ned i det kommunale plansystemet, forteller seksjonsleder for strategi og utredning i nye Asker kommune, Kristine Andenæs.

Arbeidet ble lagt opp med arbeidsmøter og hjemmelekser og det ble lagt ned masse arbeid. Kombinasjonen administrasjon og politisk deltakelse var vellykket, og formen på arbeidet var uformell.

Kommunen leide inn et konsulentbyrå til å fasilitere prosessen med å utarbeide et metodeverktøy. I tillegg bisto kommuneansatte fra planavdeling, orgasnisasjonsavdeling og kommunikasjonsavdeling. Sammen med  konulentbyrået hadde de jevnlige møter med de 2 underutvalgene for tjenesteutvikling og samfunnsutvikling.

Illustrasjonen under viser hvordan kommunen tenker de kan ta utgangspunkt i de globale målene for å konkretisere dem i lokale, konkrete tiltak.

Illustrasjon: Asker kommune/Pure consulting.

Her kan du lese mer om hvordan Asker kommune gjør globale mål til relevante lokale mål. Disse 6 bærekraftsmålene ble til slutt valgt:

  • Nr 3: God helse
  • Nr 4: God utdanning
  • Nr 9: Innovasjon og infrastruktur
  • Nr 11: Bærekraftige byer og samfunn
  • Nr 13: Stoppe klimaendringene
  • Nr 17: Samarbeid for å nå målene

Bærekraftsmålene er satsningsområdene i kommuneplanen

Ved behandling av Planprogrammet for kommuneplanprosessen vedtok de 3 tidligere kommunestyrene kommunenplanens satsingsområder. Bærekraftsmålene er lagt til grunn for satsningsområdene, og samtlige satsingsområder er tverrsektorielle. Det betyr at de gjelder for alle tjenesteområder i kommunen. Med bakgrunn i bærekraftsmålene er det innenfor hvert satsingsområde utarbeidet

  • Hovedmål
  • Delmål (dette skal vi oppnå)
  • Strategier (slik skal vi gjøre det)

Denne målstrukturen er samtidig nedfelt i rådmannens forslag til Handlingsprogram 2020 – 2023, der det også foreslås konkrete styringsindikatorer for kommunen. Slik sikrer kommunen en gjennomgående rød tråd fra kommuneplan til handlingsprogram og virksomhetsstyring. Tilsvarende vil denne målstrukturen inngå i kommunens plansystem etter hvert som dette utvikles.

I planleggingen av satsningsområdene ble en klar over at de 6 utvalgte bærekraftsmålene ikke ville kunne oppfylle alt kommunen ønsket å oppnå. For eksempel er Asker en av de kommunene i landet med rikest biologisk mangfold. Asker har svært mange prioriterte arter, verneverdige naturtyper og vernede områder som må tas vare på. FNs Bærekraftsmål nr 15: Liv på land, er derfor tatt med under satsningsområdet Bærekraftige byer og samfunn.

Nullpunktsmåling

Asker kommune gjennomfører høsten 2019 en nullpunksmåling for å kunne måle fremgang over tid, i regi av United 4 Smart Sustainable Cities ( U4SSC). Metodikken er basert på bærekraftsmål 11 og 91 indikatorer. Analysen er ment å gi kommunen et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling og prioritering av aktiviteter knyttet til implementering av FNs bærekraftsmål.

Nullpunktsmålingen består av indikatorer som gir byer og lokalsamfunn en konsistent og standardisert metodikk for å bli et smartere og mer bærekraftig lokalsamfunn. Kunnskapsgrunnlaget gjør at Asker kan sammenligne innsatsen med andre byer og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt.

Medvirkningsordninger i kommuneplanarbeidet

Innbyggerpanel

Et eget innbyggerpanel har gitt føringer inn i arbeidet. I dette arbeidet er det tatt i bruk ulike former for innbyggersamarbeid og metoder for å sikre en inkluderende og forutsigbar prosess. Kommunen håper dette kan gjør at innbyggerne i større grad vil:

  • gi uttrykk for sine meninger
  • bidra til kommunens utvikling
  • utøve innflytelse i saker som betyr noe for den enkelte Innspill fra dette arbeidet er tatt med inn i kommuneplanen.

Innspill fra dette arbeidet er tatt med inn i kommuneplanen.

Ungdommer sitter på trapp framfor banner m påskrift: Velkommen til Askerkonferansen 2018. Foto.

Askerkonferansen for elever fra videregående skoler i nye Asker. Foto: Asker kommune.

Unges medvirkning

Som en del av den nye kommunens innbyggerinvolvering ble Askerkonferansen arrangert i oktober 2018. Her møttes ungdomsskoleelever fra Asker, Hurum og Røyken for å delta på workshops og utarbeide innspill til: Hvordan vi lokalt kan bidra til å løse de globale utfordringene?

De unge ble blant annet bedt om fylle ut en mal for sluttleveransen med 4 spørsmål:

  1. Utfordring: Hvilken utfordring løser dere?
  2. Tilnærming: Hvordan løser dere denne utfordringen?
  3. Målgruppe: Hvem er det dere løser utfordringen for? Hvem skaper dere verdier for?
  4. Effekt: Hvilken samfunnseffekt ønsker dere å skape med denne løsningen? Hvorfor er dere opptatt av å skape denne effekten?

Resultatene av workshopene er tatt med inn i arbeidet med kommuneplanen for nye Asker kommune.

Pilotprosjekt i 2019

Asker kommunen ønsker å vurdere hvordan utviklingstiltak i den nye kommunen bidrar til en helhetlig bærekraftig utvikling. For å se hvordan de kan jobbe med bærekraftsmålene har kommunen etablert 9 pilotprosjekt innenfor enhetene barnehage, skole, teknisk og bibliotek.

Enhetene skal selv vurdere hvordan de kan jobbe med bærekraftsmålene i sin virksomhet og konkretisere hva det betyr for dem.

Asker kommune skal lage en egen rapport fra pilotene i løpet av januar 2010. Hensikten er å skaffe seg gode erfaringer og lære hvordan kommunen kan jobbe i de ulike virksomhetene, men også tverrfaglig.

– Vi ser allerede nå at vi må ha dedikerte personer sentralt og rådgivere i virksomhetene som har et dedikert ansvar. Kommunen må ha noen i organisasjonen som kan følge opp arbeidet og gi veiledning, sier kommunelansjef Tor Arne Midtbø.

Visjonen for den nye kommunen er imidlertid ikke avklart, og det legges derfor opp til en egen medvirkningsprosess vinteren 2020, slik at kommunens visjon får en bred og god forankring i Askersamfunnet.

I heftet Fra globale mål til lokale handlinger kan du lese mer om hvordan Asker har jobbet med FNs bærekraftsmål.

Sandefjord kommune

I september 2019 vedtok kommunestyret i Sandefjord den første kommuneplanen etter sammenslåingen i 2017. FN’s bærekraftsmål har vært rammeverket for arbeidet med kommuneplanen, og prosessen har endt opp med prioritering av 7 mål for planperioden.

Prioritering av bærekraftsmålene

Sandefjord kommune har bestemt seg for å arbeide med 7 av hovedmålene frem til neste planperiode:

  • Nr 3: God helse
  • Nr 4: God utdanning
  • Nr 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  • Nr 9: Innovasjon og infrastruktur
  • Nr 10: Mindre ulikhet
  • Nr 11: Bærekraftige byer og samfunn
  • Nr 17: Samarbeid for å nå målene

Det er formannskapet som kommuneplanutvalg som prioriterte de 7 bærekraftsmålene. Administrasjonen hadde på forhånd lagt de 169 delmålene på bordet. Etter prioriteringen vurderte administrasjonen hvilke delmål som var aktuelle for de valgte bærekraftsmålene, og kartla status for kommunen for disse. De fikk da et grunnlag for å gjøre vurderinger om hvor de hadde et handlingsrom til å utvikle tjenestene, samfunnet og demokratiet for innbyggernes beste.

De administrative lederne gir uttrykk for at dette grundige arbeidet var avgjørende for å forstå betydningen av bruken av bærekraftsmålene i kommunens utviklingsarbeid. Det er viktig å prioritere tid på å forstå hva en kan påvirke og gjøre noe med, lære seg ordbruk og innhold, og ikke minst se alle de nye mulighetene.

Målene dekker både kommunens ansvarsområder og er viktige tema i utviklingen av kommunen som samfunn. Visjonen for Sandefjord kommune er Sammen framover. Visjonen har blitt til gjennom bred medvirkning i samme prosess, og signaliserer framdrift, felleskap og nyskaping.

Hovedmål som skal bygge opp under dette er «Sandefjord kommune har FNs bærekraftsmål som retning for innbyggernes hverdag nå og i framtiden».

Kommuneblomsten – fremstilling av prioriterte mål

Formannskapet som kommuneplanutvalg bestemte tidlig å planprosessen å bruke bærekraftsmålene som rammeverk. Sandefjord er også en global aktør, og i arbeidet med forankring og eierskap har det vært viktig å vise sammenhengen mellom individ og samfunn, lokalt og globalt.

For å vise denne sammenhengen ble «kommuneblomsten» utviklet. Innbyggernes hverdag nå og i framtiden er avhengig av mange aktører, og disse er sammen med bærekraftsmålene synliggjort i kommuneblomsten. Visualiseringen blir viktig i arbeidet med forankring, og viser den røde tråden som en følger til hver sektor sin handlingsdel.

Kommuneblomsten viser hvilke bærekraftsmål Sandefjord kommune har prioritert.

Slik brukes bærekraftsmålene i kommuneplanen

Kommuneplanen består av samfunnsdel, handlingsdel og arealdel. I tillegg skal det være kobling til kommunens økonomiplan. I kommuneplanen har hvert bærekraftsmål følgende oppbygning:

  • Overordnet mål
  • Beskrivelse av kommunens rolle og handlingsrom
  • Eksempler på hva kommunen gjør innen området allerede i dag
  • Opplisting av andre samfunnsaktører som allerede bidrar til å nå bærekraftsmålene
  • Kommunens målsetting for bærekraftsmålet
  • Utfordringer kommunen har innenfor bærekraftsmålet
  • Opplisting av kommunalområder som bidrar til å nå bærekraftsmålet

Tiltakene er i handlingsdelen. Tiltakene skal bidra til å nå de prioriterte bærekraftsmålene og mål for Sandefjordsamfunnet slik de er presentert i kommuneplanens samfunnsdel. Alle kommunalområdene har prioritert tre mål fra samfunnsdelen og i handlingsdelen beskrives hvilke tiltak og oppgaver som foreslås gjennomført for å bidra til å nå de valgte målene. De prioriterte samfunnsmålene gjenfinnes i følgende bærekraftsmål:

Kommunalområde Bærekraftsmål
Helse, sosial og omsorg Nr 3: God helse
Kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling Nr 3: God helse

Nr 10:  Mindre ulikhet

Nr 11:  Bærekraftige byer og samfunn

Oppvekst og kunnskap Nr 4:  God utdanning
Miljø- og plansaker Nr 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Nr 9: Innovasjon og infrastruktur

Nr 11:Bærekraftige byer og samfunn

Rådmann/sentrale stab- og støttefunksjoner Nr 8:  Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Nr 9: Innovasjon og infrastruktur

Nr 10: Mindre ulikhet

Nr 11: Bærekraftige byer og samfunn

FNs bærekraftsmål nr 17 – samarbeid for å nå målene, beskriver en rekke omfattende planoppgaver hvor flere kommunalområder skal involveres. Eksempler er

  • Stedsutvikling for kommunens tettsteder og lokalsentre
  • Plan for rekreasjon og tilgjengelighet i Indre Sandefjordsfjorden
  • Helhetlig plan for byutvikling – Sandefjord sentrum
  • Plan for skole- og barnehagestruktur
  • Attraktive arealer for næring

For det nye kommunestyret legges det opp til at kommuneplanen og forståelsen av bærekraftsmålene blir en vesentlig del av folkevalgtprogrammet høsten 2019.

Rådmann skal i samme periode starte arbeidet med ny planstrategi. Det er ønskelig at bærekraftsmålene blir med i det videre planarbeid, og at visjonen gir retning.

Medvirkningsordninger i kommuneplanarbeidet

I april 2018 vedtok formannskapet en medvirkningsstrategi for kommuneplanarbeidet.

Møter med nærmiljøene

Våren 2018 ble det gjennomført 6 dialogmøter med innbyggerne i kommunen, og spørsmålet som alle fikk var «hvordan skal det være å bo i Sandefjord de neste 10 årene?».  Deltakerne arbeidet både med verdiord og innholdet i bærekraftsmålene. Over 2000 forslag ble samlet inn.

Innspill fra ungdom

Elevrådene i ungdomsskolene og kommunens ungdomsråd har vært aktiv i flere runder.  I tillegg ble det gjennomført en ungdomskonferanse hvor en brukte ungdata som kunnskapsgrunnlag for å forstå de ulike bærekraftsmålene. Ungdomsrådet fremmet forslag om å prioritere bærekraftsmål nr 13 – stoppe klimaendringene, men det ble ikke tatt til følge av kommunestyret.

Andre medvirkningsformer

Det er gjennomført møter med 30 råd og organisasjoner, og planleggerne har hatt åpen kontordag hvor innbyggerne og næringsliv møtte for å gi innspill til planarbeidet.