Utviklingskapasitet

Kapasitet til å skape en god samfunnsutvikling handler om mye mer enn antall utviklingsstillingar på rådhuset. Når et lokalsamfunn skal utvikles, må kapasiteten i hele samfunnet tas i bruk.

Alle samfunn, enten vi snakker om et bygdesamfunn, tettsteder eller en hel kommune, er avhengig av å ha kapasitet til å skape utvikling. Kapasiteten til å drive lokal samfunnsutvikling er summen av:

Dersom målet er å styrke utviklingskapasiteten i et lokalsamfunn, er det viktig å forstå hvor du skal lete etter den. Komponentene som til sammen utgjør utviklingskapasiteten finnes både i kommuneorganisasjonen, i næringslivet og blant folk flest. Når et lokalsamfunn skal utvikles, er det fornuftig å ta i bruk kapasiteten i hele samfunnet.

Du kan bruke kapasitetsdiamanten til å gjøre en egenvurdering av utviklingskapasiteten i din kommune.

I distriktskommuner som de siste årene har hatt god befolknings- og arbeidsplassutvikling, forklares mye av suksessen med egenskapene til enkeltpersoner og god samhandling på tvers av kommunal-, privat og frivillig sektor. Ildsjeler med forandringskraft får tillit og handlingsrom.

Studier viser at kulturen i distriktskommuner som lykkes med samfunnsutviklingen kjennetegnes en kommuneorganisasjon med mye samarbeid, ekstern oppmerksomhet og entreprenørskap. Folk tør å ta sjanser, og lederne blir sett på som innovatører med vilje til å ta risiko. Det er tydelige spor av en offensiv utviklingskultur, og aktørene legger mer vekt på tilpasning og fleksibilitet enn på regler og kontroll.

Personer som arbeider rundt kapasitetsdiamanten

Kapasitetsdiamanten er et verktøy for å finne forbedringsområder i utviklingskapasiteten. Foto: Lev Dolgachov.
Foto: lev dolgachov

Utviklingsledelse

Å lede utviklingsprosesser og prosjekter på en god måte krever blant annet å kunne:

  • motivere ulike grupper og mennesker til felles og samordnet innsats og lede prosesser mot tydelige mål
  • forstå egen og andres rolle
  • bruke hensiktsmessige verktøy og metoder innenfor prosess- og prosjektstyring
  • kommunisere tydelig og målrettet
  • legge til rette for fellesarenaer for alle som bør bidra
  • sikre nødvendig forankring, tillit og oppslutning
    • politisk og administrativt i kommunen (som organisasjon)
    • hos samarbeidspartnere (gjerne regionalt)
    • i lokalsamfunnet (næringsliv, lag og foreninger)

Utviklingskompetanse

Utviklingskompetanse handler om ferdigheter og kunnskap om blant annet:

  • samfunnsplanlegging (kommuneplanlegging, samfunnsplan og arealdel, næringsplaner, m.m.)
  • utvikling av attraktive næringsmiljøer
  • utvikling av attraktive bomiljøer
    • stedsutvikling
    • bolyst, tilflytting og inkludering
    • omdømmebygging
    • boligutvikling
  • kompetanse innen prosjekt- og prosessmetodikk

Utviklingskultur

Kommuner og lokalsamfunn med god kultur for utvikling kjennetegnes av at:

  • det er et godt og tillitsfullt samarbeid mellom kommunen, privat sektor og frivilligheten.
  • ildsjeler gis tillit og handlingsrom og initiativtakere får rom til å prøve og feile.
  • nye initiativ og ideer blir møtt med interesse og nysgjerrighet.
  • kommunen som organisasjon er åpen og tilpasningsdyktig i møtet med eksterne og interne initiativ.
  • ansatte i kommunen motiveres til å ta del i utviklingsarbeid.
  • innflyttere blir integrert i lokalsamfunnet.

Studier av god lokal samfunnsutvikling understreker betydningen av at stedet har en offensiv og optimistisk utviklingskultur, og at kommuneorganisasjonen raskt evner å endre holdninger og arbeidsmåter om det kreves. Dette kan være alt fra saksbehandlingsrutiner til å koordinere ressurser for å lykkes med å etablere flere arbeidsplasser. Et steds utviklingskultur kan avgjøre om tilfeldigheter fører til krise eller skaper nye muligheter.

Utviklingsøkonomi

Summen av tilgjengelig kapital til å investere i samfunnsutvikling i en kommune eller lokalsamfunn utgjør utviklingsøkonomien. Dette kan blant annet omfatte lønn til prosjektledere, ansatte i utviklingsetat, næringsstøtte eller finansiering av fysiske utviklingstiltak.

Noen kommuner og lokalsamfunn er flinke til å skaffe seg nødvendig utviklingsøkonomi, mens andre bruker prioritering av driftsoppgaver i et stramt kommunebudsjett som begrunnelse for manglende evne til å skaffe seg økonomisk handlingsrom for samfunnsutvikling. De som lykkes klarer gjerne å finne midler fra ulike kilder samtidig. Det vil gjerne bety

  • politisk prioritering av samfunnsutvikling i kommunebudsjettet.
  • støtte fra andre offentlige aktører som for eksempel regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen, fylkesmannen, SIVA, Innovasjon Norge, statlige programmidler, tilskudd til nærmiljø, spillemidler m.m.
  • støtte til tiltak og prosesser hos næringsliv, stiftelser, banker m.m.
  • grendemobilisering gjennom ulike former for kronerulling.

Gode økonomiske rammer kan i noen tilfeller hindre nødvendige prioritering og nytenkning. Dette fordi mange har vært vant til å bli tilgodesett med kommunale utviklingsmidler, at penger spres tynt utover og at kommunen inntar en tilbakelent rolle som er lite strategisk og målrettet.

Tidsressurser

Samlet tidsressurs til utviklingsarbeid kan øke betydelig dersom kommuner lykkes med å skape et bredt engasjement hos innbyggerne, i næringsliv og i lag og foreninger. Mye godt lokalt samfunnsutviklingsarbeid drives på dugnad av andre enn de kommunalt ansatte.

Ofte tenker man for snevert på tilgjengelig tidsressurser til arbeid med samfunnsutviklingstiltak. Fra rådhusene er det lett å telle årsverk med utviklingsoppgaver, men vanskeligere å identifisere og motivere for innsats i sivilsamfunnet. Det er viktig å huske på utviklingsarbeidet som skjer gjennom ansatte i tjenesteområdene.

Innbyggernes, frivillig sektor og næringslivets engasjement i samfunnsutviklingsarbeidet utgjør det største potensiale for utviklingskraft. For å lykkes med å ta ut dette potensialet må disse aktørene involveres slik at de får et eierskap og får muligheten til å bidra med sin tid. Kommunale politiske og administrative ledere har en nøkkelrolle for å få til god involvering. Nødvendig tillit mellom aktører på tvers av sektorer og gode samhandlingsarenaer blir ofte trukket frem som nøkkelfaktorer for å lykkes med å skape et bredt engasjement i samfunnsutviklingsprosesser.