Næringsundersøkelsen ser på kommunens forvaltnings-, tjenesteprodusent- og entreprenørrolle sammen med kommunens økonomiske, menneskelige og juridiske handlingsrom.
Distriktssenteret har samlet svar fra nesten 1000 deltakere i ti distriktskommuner. Formålet er å belyse hvordan kommunene kan forbedre sitt arbeid med næringsutvikling og styrke samarbeidet med det lokale næringslivet. I denne rapporten presenterer vi funnene fra disse undersøkelsene.
Funn
Rapporten viser at i de ti undersøkte distriktskommunene får kommunens næringsutviklingsrolle nøytrale tilbakemeldinger fra næringslivet, men at det er misnøye blant gründere. Mens kommunens rolle som tjenesteprodusent verdsettes, etterlyser næringslivet bedre tilpasninger i reguleringsplaner og oppdaterte planverk, tydeligere informasjon om støtteordninger, samt større fokus på det lokale næringslivet i offentlige anskaffelser. Rapporten viser at det er et gap, der ansatte i kommuneadministrasjonen og lokale politikere er mer tilfredse med hvordan kommunen utøver sin næringsutviklingsrolle enn det næringslivet er.
For å være en god samarbeidspartner, bør næringslivet:
- Organisere seg representativt for å være en ressurs i strategiske planprosesser.
- Ta initiativ til dialog og samarbeid, spesielt i mindre eller voksende kommuner.
- Bidra til rekruttering og kompetanseutvikling gjennom lærlingeplasser og samarbeid med skoler.
- Vise vilje til å delta i fellesprosjekter og samfunnsbidrag.
- Ha kjennskap til plan- og bygningsloven for å samarbeide effektivt med kommunen. Jo tidligere næringsaktører tar kontakt, jo bedre.
- Tilby markedsinformasjon for å hjelpe kommunen med å identifisere utfordringer og muligheter.
- Informere om viktigheten av komplementære næringer og virksomheter (Einasdottir, Flatval, Røtnes, Toftdahl, 2021, s.104).
Distriktskommuner som er proaktive og søker samarbeid med næringslivet, tar initiativ til partnerskap, støtter og starter utviklingsprosjekter, lykkes bedre enn de som ikke prioriterer denne entreprenørrollen.
Distriktssenteret mener en grundig innsikt i næringslivets behov bidrar til at kommunen imøtekommer næringslivets forventninger og fremstår som mer næringsvennlig. For kommuner som lykkes i sin næringsutviklingsrolle er det viktig å ha enkel tilgang til informasjon og økonomisk støtte, velfungerende førstelinjetjeneste og at kommunen bidrar aktivt med nettverksbygging
Videre noen fellestrekk om kommuner som lykkes:
- Ser næringsutvikling som en del av å skape gode lokalsamfunn og positiv befolkningsvekst.
- Bygger på kommunens egne geografiske og næringsmessige styrker og utfordringer.
- Har en langsiktig strategi for næringsutvikling.
- Forankrer arbeidet både administrativt og politisk.
- Involverer aktivt lokalt næringsliv i strategisk planlegging.
- Ser sitt arbeid som en del av regionens satsing for positiv næringsvekst (ibid, s. 94)
Distriktssenteret sin vurdering
Distriktssenteret ser dataene fra undersøkelsen som verdifulle for videre kunnskapsutvikling og formidling. Forskjeller i oppfatninger mellom kommuneadministrasjonen, politikere, og næringslivet underbygger behovet for målrettede tiltak, spesielt mot gründere i distriktene. Vi ser et tydelig forbedringspotensial i kommunens næringsutviklingsrolle, spesielt i å forsterke kommunikasjon, samarbeid og kompetanseutvikling. Arbeidet med den kommunale næringsutviklingsrollen må naturligvis ses i sammenheng med andre kommunale og samfunnsmessige interesser.