Litteratursamling: effekter resultater av regionalt samarbeid

Regionalt samarbeid er noen ganger nødvendig for å få ønska resultater og effekter. Her har vi samlet litteratur om hvilke resultater kommunen kan oppnå gjennom samarbeid.

Hvordan rigge seg for å bli best på næringsutvikling
Notat – Distriktssenteret 2018Kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Like fullt er denne rollen en sentral del av kommunenes samlede engasjement innen lokal samfunnsutvikling.

Evaluering av Utviklingsproggram for byregioner
Rapport – IRIS/OSLOMET 2018Det er indikasjoner på at i om lag ¾ av regionene som deltok i Utviklingsprogram for byregioner har  iverksatt tiltak som har bidratt til å styrke myk infrastruktur og utviklingskapasitet for næringsstrategi og tilrettelegging på flere felt. 2/3 av byregionene skal videreføre dette utviklingssamarbeidet etter prosjektslutt.

Lokal berekraft som grunnlag for regionalt samarbeid
Artikkel – Distriktssenteret 2017Ønsker du en bærekraftige utvikling i kommunen og regionen din? Ved å finne og støtte opp under samfunnsretta utviklingsaktører i lokalsamfunnet, kan du oppnå stor lokal og regional merverdi. Lokalmatnettverket i Fjellregionen er et godt eksempel på dette. Kommuner og samfunnsaktører som jobber med bærekraftig lokal samfunnsutvikling må være forberedt på at dette ofte er langsiktig arbeid.

Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner
Rapport – IRIS og MENON 2016Rapporten omhandler mulige årsaker til vekst i befolkning, sysselsetting og verdiskaping i små og mellomstore byregioner. Den ser særlig på variasjon i denne veksten mellom 16 mellomstore og 31 småbyregioner i Norge. Studien tilrår en politikk der det satses på utdanning som driver for vekst, på næringsrettede FoU-miljø, på lokalisering av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser til ensidige naturressursbaserte byregioner og mot fornyelse og utviklinger av nye næringer i stedet for å forlenge levetiden for de eksisterende. Utviklingspolitikken må tilpasses hver enkelt byregion.

Kommuners håndtering av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting
Rapport – Østlandsforskning 06/2016Rapporten analyserer hvordan kommuner preget av stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting på 2000-tallet håndterer dette. Særlig hvordan planlegging brukes og kan brukes i den sammenheng. Dersom en skal peke på en overordna modell, så blir det en «både og modell»: Dels bør uttynningskommuner kobles bedre til funksjonelle bo‐ og arbeidsregioner med vekst via bedre kommunikasjon. Dels bør det være en utvikling basert på egne ressurser, men knyttet til en mer samlet satsing fra nasjonalt eller regionalt hold, og knyttet til voksende næringer og nye koblinger.

Green growth in nordic regions – 50 ways to make it happen
Rapport – Nordregio 2016 (ENGLESK)I overgangen til en grønnere økonomi, finst det ingen løsning som passer for alle. Green Growth in Nordic Regions utforsker grønn vekst i brei forstand, og viser 50 eksempler på grønn vekst i et bredt utvalg av kontekster, både urbane og rurale. Sammen kaster disse eksemplene lys hovedtrekkene i grønn vekst i norden, og de er ment å være en kilde til inspirasjon for både parktikere og politikkutviklere.

Sysselsetting av innvandrere – Regionale muligheter og barrierer for inkludering
Rarpport – NIBR 2015Innvandrere kan bidra til å opprettholde og øke folketallet i tradisjonelle fraflyttingskommuner, og snu bildet av bygder som «forgubbingsarenaer» med en stadig aldrende befolkning. Rapporten kommer med innspill til endring av politikk og arbeidsformer, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst
Rapport – MENON 2015Rapporten «Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst» gir grunnlag for å si at samspillet mellom byene og deres omland bør styrkes for å utnytte potensialene for vekst og økonomisk utvikling i hele regionen. Evalueringen har vist at programmet i enkelte av byregionene har startet med å utvikle et slikt tettere byregionalt samarbeid på næringsfeltet. Myndighetene bør vurdere tiltak for å etablere flere skreddersydde nasjonale lærings- og kunnskapsnettverk for strategisk utviklingsarbeid mellom kommuner og andre relevante aktører tilpasset ulike kategorier funksjonelle byregioner.

Byregionprogrammets fase1: Gjennomgang av 33 samfunnsanalyser
Rapport, NIBR 2015Utgangspunktet for sammenstilling og analyse av de 33 regionale samfunnsanalysene (studieobjektet) er de to overordnede målene for ”Utviklingsprogrammet for byregioner”, nemlig:

  • å legge til rette for en positiv utvikling i regionene (”styrke vekstkraften”)
  • å øke/bedre kunnskapen om samspillet mellom by og omland

Av de 33 er det 24 analyser som tar opp både kommunale og regionale utfordringer og 27 analyser som tar opp byregionproblematikk. Innsamling av primærdata kan gi svært relevant informasjon, enten av kvantitativ eller av kvalitativ karakter. 6 regioner kombinerer primær og sekundærdata, og 13 har også med metadata/eksisterende litteratur. Rapporten viser bl.a. til ulike SWOT-tema, former for samhandling, ulike bidrag fra forskjellige forskermiljø/rapporter.

Kartlegging av samarbeid og resultater i seks regionalparker
Artikkel – Distriktsenteret 2014Gjennom kartleggingen ser vi at alle regionalparkene/-prosjektene framhever samhandling og nettverk som trolig den viktigste og mest grunnleggende merverdien parkarbeidet gir som bidrag til regional utvikling. Regionalparkarbeidet har gitt merverdi i form av mer samordnet arbeidsinnsats og utløst ny finansiering til og økt engasjement for utviklingsarbeidet. Samarbeidet har ført til realisering av flere mindre og større tiltak, som sti- og løypenett og andre infrastrukturtiltak, merkevarebygging og nye møteplasser.

Mangel på differenseiert boligtilbud i distriktene
Blogg – Distriktsenteret 2014Det er også behov for større grad av interkommunalt og regionalt samarbeid om boligutvikling, der en ser bolig- arbeidsmarkedsregionen i en større sammenheng. Dette er viktig for framtidige strategier for bosetting og tilflytting. Med økt mobilitet og økt etterspørsel etter mangfold og muligheter i arbeid og fritid, vil folks vurderinger være regionale. Det vil si at de har en regional aksjonsradius som de foretar sine vurderinger og valg innenfor.

Potensiale for regionforstørring
Rapport – Transportøkonomisk institutt 2012Det er statistisk sammenheng mellom tilgangen på arbeidsplasser og bosettingsutviklingen. I områder som i dag (siste kvartal 2010) har under 4 000 arbeidsplasser innenfor 45 minutter, har det vært betydelig nedgang i bosettingen etter 2001. Områder med mellom 4 000 og ca. 10 000 arbeidsplasser har vært preget av stagnasjon, mens øvrige områder har hatt vekst.

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram
Rapport – Ideas2evidence 2011To av tre unge med høy kompetanse blir i distriktene etter å ha vært trainee. Regionale traineeprogram har positiv effekt for høyt utdannede traineer, legger til rette for samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv og bidrar positivt til regionenes omdømme.

Langtidseffekter av omstillingsprogram
Rapport – NTNU, Sintef og TFoU 2010Studien som ligger til grunn for denne sluttrapporten, har hatt som mål å øke kunnskapen om langtidseffekter på nærings- og samfunnsutvikling av omstillingsprogram i 10 utvalgte kommuner/regioner 5-8 år etter programslutt. Sammenhenger mellom langtidseffekter og hvordan omstillingsprogrammene er organisert og gjennomført. Regionprogrammene ser ut til å ha økt sysselsetting og folketall med om lag 1 % utover hva det ellers ville vært. I sum utgjør dette 480 arbeidsplasser og 900 innbyggere.