Studien har evaluert regionale traineeordningers effekt på å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene. Ni ulike regionale traineeprogram er beskrevet og sammenlignet. Verdien for regionene, medlemsorganisasjonene og traineene er belyst i rapporten, i tillegg til de mer indirekte virkningene av traineeprogrammene.
De fleste traineene blir boende
Rapporten viser at 82 prosent har fått tilbud om jobb etter at traineeperioden var over. 67 prosent har blitt boende innenfor det det geografiske nedslagsfeltet til ordningen pr dato. Andelen synker noe i de påfølgende årene til 62 prosent etter to år og 59 prosent etter tre år. Av dagens traineer sier 61 prosent at de mest sannsynlig eller helt sikkert kommer til å bli boende i området etter at traineeprogrammet er ferdig. 67 prosent av de som ble værende etter endt program sier deltakelse i trainieeprogrammet har hatt betydning for dette valget. Tilsvarende sier 77 prosent av dagens traineer at trainieeprogrammet har gjort at de ønsker å bli værende i regionen. Dermed har traineeordningen bidratt til å bosette 54 prosent av de som er ferdige med løpet og potensielt 58 prosent av de som er traineer i dag.
En undersøkelse av kandidater uteksaminert fra Universitetet i Bergen viser at to år etter eksamen bor 44,7 % i Bergensregionen (Opinion 2009). Selv om ikke undersøkelsene er helt sammenlignbare, synes 62 prosent bosatt to år etter å være et godt resultat – særlig tatt i betraktning at Bergensregionen har et atskillig større arbeidsmarked for høyt utdannede enn de områdene traineeordningene er lokalisert i.
Traineene synes å være meget fornøyd med innholdet i traineeprogrammene. Dette kan oppsummeres i at bare 1 av 200 angrer på at de ble trainee.
Relevant jobb er det som teller
Tilbud om fast jobb er det viktigste traineeprogrammene kan bidra med for å få traineene til å bosette seg på langsiktig basis i området. Det går fram av undersøkelsen at unge med høg utdanning legger stor vekt på arbeidsmarked og karriere (også kjent fra andre studier). Alle traineer har svart at «relevant jobb» er et kriterium når de skal velge hvor de skal bo, og alle traineene som har kjæreste har svart at jobb til kjæresten også er viktig. 83 prosent ønsker å bo slik at de slipper å pendle til jobb. Mange er også opptatt av at det er reelle muligheter for framtidig jobbsikfte. Rapporten gir klare indikasjoner på at det å synliggjøre mulighetene i det lokale arbeidsmarkedet er riktig vei å gå får å rekruttere denne gruppen til regionen.
Rapporten svekker «hent heim»-tankegangen
Tanken om at «heimflytting» er den sikreste langsiktige rekrutteringsstrategien har stått sterkt i mange regionale traineeprogram. Nær 70 prosent av bedriftene ser på tilknytning til regionen som den sikreste tilnærmingen for å rekruttere og sikre langsiktig bosetting. Mye tyder også på at denne tilnærmingen er for smal. «Jeg ønsker å bo der jeg bokste opp» er det motivet som har lavest score hos traineene. Andre forskere (Frønes 2000) har påpekt at den generasjonen dagens traineer tilhører legger mer vekt på nærhet til venner og kjente enn til familien.
Rapporten synliggjør også at de traineeprogrammene som lykkes best med å få traineene til å bli, har blikket rettet mot kompetanse og ikke på hjemflytteren. Denne oppdagelsen kan være verdt å ta med i «flytt hit vs flytt heim»-debatten. Det kan dessuten være verdt å lytte til traineers oppfattelse av at det i Oslo kreves gode karakterer for å få jobb, mens det i distriktene fokuseres på din tilhørighet til regionen. Det er svært uheldig om de regionale traineeordningene bygger opp under denne forestillingen, og er med på å danne et A og B-lag i arbeidsmarkedet for unge med høy utdanning.
Samfunnsansvar vs kortsiktig rekrutteringsbehov
Uten samfunnsentreprenørene hadde nok ikke ordningene sett dagens lys. Traineeprogrammene er avhengige av bedrifter som tar ansvar for regional utvikling og som ser utover eget rekrutteringsbehov. Mange ønsker å vise sitt samfunnsengasjement fordi det er lønnsomt for omdømmet. På spørsmål om hvorfor de er med i ordningen er «samfunnsansvar» som regel det første medlemsbedriftene svarer. Til sammen 94 prosent mener det er viktig å være med i ordningen for å gjøre det lettere for unge å bosette seg i regionen, og nesten like mange mener det er viktig å bidra til at andre bedrifter i regionen får tilført kompetanse. Spørsmålet er hvor gunstig det er for traineeordningene dersom det reelle rekrutteringsbehovet kommer i skyggen av ønsket om å ta samfunnsansvar og bygge bedriftens eget omdømme? Dette kan potensielt skade traineeprogrammets omdømme og skremme potensielle traineekandidater fra å søke.
Indirekte virkninger av traineeprogrammene
Rapporten synliggjør også at traineeprogrammene har mer indirekte virkninger. Det dreier seg om ringvirkninger i næringslivet og samfunnene ordningene er en del av.
- Traineeordningene kan øke potensialet for verdiskaping. 62 prosent av bedriftene mener traineene har bidratt med nye ideer og innovativ tenkning. I et par tilfeller er nye bedrifter blitt etablert.
- Man har lyktes med synliggjøringen av bo- og karrieremuligheter overfor unge med høg utdanning. 71 prosent av traineene har fått et mer positivt inntrykk av medlemsorganisasjonene enn de hadde før. 62 prosent av traineene har fått et mer positivt inntrykk av traineeregionen som et sted å bo enn før.
- Traineeprogrammet som nettverksarena har bidratt til nytt samarbeid mellom bedrifter, ofte på initiativ fra traineer. 32 prosent av bedriftene har poengtert dette i sin tilbakemelding.
- Offentlige og private virksomheter har samarbeidet på lik linje og med felles mål. Når det gjelder rekrutteringsstrategi har offentlige bedrifter lært av de private aktørene.
- Det årlige inntaket av traineer har ført til et kontinuerlig fokus på rekruttering, særlig av de unge.
Hvorfor regionale traineeprogram?
De regionale traineeprogrammene ble startet ut fra behovet om å gjøre noe med den store kompetanseflukten fra distriktene. Den klassiske by-land konflikten eller sentrum–periferidimensjonen er del av bakteppet for de regionale traineeordningene i Norge. Med dette utgangspunktet har bedrifter og offentlige institusjoner gått sammen for å gjøre sin region mer attraktiv for unge med høy utdannelse. Dette gjør de gjennom å tilby nyutdannede midlertidig jobb, vanligvis i tre bedrifter, lokalisert i samme region.
I tillegg tilbys et faglig og sosialt program, som til sammen skal gjøre det ekstra interessant å flytte til eller bli boende i regionen. Den regionale tenkningen er muligens unik i Norge. Det har ikke lyktes å finne tilsvarende ordninger i andre land. Vikinglauget trainee (nå Innlandet Trainee) ble etablert i 1999 og var det første traineeprogrammet i Norge. Siden den gang har antallet regionale traineeprogram økt kraftig til 15.