Formålet med Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet –  var å styrke regionenes vekstkraft på lang sikt gjennom om å øke kunnskapen om samhandling mellom kommunene og andre utviklingsaktører i byregionene. Evalueringen viser at resultatene som er skapt i et flertall av deltakerregionene har bidratt til å styrke forutsetningene for økonomisk vekst frem mot 2023 og videre. Dette betinger at byregionene aktiv følger opp og videreutvikler grunnlaget som er skapt hos kommuner og andre aktører. Dette er i tråd med det man fant i studien «Langtidseffekter av omstillingsprogram» fra 2010.

Myk infrastruktur gir bedre samhandling

Styrking av den «myke» infrastrukturen i form av nye og bedre nettverk, møte- og delingsarenaer har i nesten samtlige regioner bidratt til bedre samhandling mellom byer og omlandskommuner. 3 av 4 regioner melder at samarbeidet om å utvikle regionale innovasjonssystemer vil fortsette utover programperioden. Mange av disse bygger på allerede godt utviklet samarbeid og eksisterende samarbeidskultur, men det har også utviklet seg nye samarbeidsstrukturer gjennom deltakelse i programmet.

Evalueringen peker i tilegg på flere faktorer som har virket fremmende for resultatene som er oppnådd:

• tilgang til økonomiske og personellmessige ressurser
• tillit mellom aktørene og
• utøvelse av eierskapet
• et godt fundament i form av et felles kunnskapsgrunnlag i samfunnsanalysen fra fase 1 av programmet

Regionalt samarbeid er i seg selv kapasitetskrevende

I rapporten er det også gjort plass til et kapittel (kap. 4) om teoretiske perspektiver og en presentasjon av hovedfunn i flere empiriske studier som belyser temaet regionaløkonomisk vekst og regionalt samarbeid. Under overskriften «Kommuners kapasitet og kompetanse – strekk i laget» stilles det spørsmål ved om alle kommuner har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta rollen som nærings- og samfunnsutvikler på en tilfredsstillende måte.

Byregionprogrammet har vist at samarbeid under gitte forutsetninger gir økt kapasitet, der tillit mellom aktørene er grunnleggende. Samtidig er det verdt å merke seg at samarbeid i seg selv er kapasitetskrevende, noe som kan by på utfordringer for de minste kommunene. Dette er en problemstilling som er som berørt i studien «Småkommuners nytte av regionalt samarbeid om næringsutvikling» utført av Uni Research Rokkansenteret.

Videre arbeid

Selv om den primære målgruppa for programmet har vært kommunenes næringsapparat, har man i mange regioner utviklet et samarbeid med eksterne aktører som Innovasjon Norge, næringslivet, forsknings- og utviklingsmiljøer. Rapporten er derfor interessant lesing for lokale og regionale utviklingsaktører.

Gjennomføringen av Byregionprogrammet har etterlatt gitt Distriktssenteret mye kunnskap om regionalt samarbeid. Distriktssenteret vil i løpet av året bruke denne til å produsere og formidle læringshistorier og verktøy som særlig de minste kommunene kan ha nytte av. Gjennom et tillitsfullt samarbeid og deling av kunnskap kan det utløses krefter som den enkelte kommune ikke klarer på egen hånd, og som vil komme hele regionen til gode.

Evalueringen og rapporten er laget av IRIS og NIBR på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten er en oppsummering av prosesser og resultater i programperioden, og funn underveis er blitt presentert på de nasjonale nettverkssamlingene for deltakerregionene. Gjennom case studier, intervjuer og deltakelse på nettverkssamlinger er det samlet nyttig og anvendbar kunnskap om samarbeid om samfunns- og næringsutvikling på det regionale nivået mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune.