Denne rapporten undersøker hvilken nytte småkommuner har av å samarbeide regionalt om næringsutvikling og næringsrettet samfunnsutvikling.

Følgende ting fremmer småkommuners nytte av regionalt samarbeid:

• at fylkeskommunen og andre eksterne deltar
• at gevinsten av samarbeid er åpenbar
• at regionen er en funksjonell arbeidsmarkedsregion
• at kommunene har én stemme hver – uavhengig av størrelse
• at det samarbeides på faglig nivå
• at samarbeidet det bygger på tidligere positive erfaringer og tillit

Følgende ting hemmer småkommuners nytte av regionalt samabeid:

• å si ja til for mange samarbeid
• at ressurs- og maktforholdene mellom kommunen blir veldig skjeve
• at beslutningsstrukturene blir uklare
• at småkommunene føler at de samarbeider mer av plikt enn fordi det tjener egne interesser

Vanskelig å takke nei til samarbeidsinvitasjoner

Småkommunene opplever et forventningspress fra stat, fylkeskommune, nabokommuner og av og til eget næringsliv om å delta i regionalt utviklingsarbeid. Selv om de ikke har kapasitet, kvier de seg for å takke nei til invitasjoner om samarbeid, fordi de ikke vil være den kommunen som ødelegger for naboene og regionens mulighet til å utløse statlige prosjektmidler.

Småkommunene skulle gjerne ha hatt ressurser til å øke kapasiteten i egen kommune – slik for eksempel Småkommuneprogrammet la opp til. De mener at dette ville ha styrket forutsetningene deres for å nyttiggjøre seg regionale samarbeidsarenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter.

Vinninga kan gå opp i spinninga

Samarbeid er et tveegget sverd: Det kan være en måte å utvide egen utviklingskapasitet på og gi grunnlag for å få igangsatt større utviklingstiltak, men binder også opp mye kapasitet – som allerede er en knapp ressurs. Det tar tid å følge opp alle invitter til samarbeid og å bygge tillit og gode samarbeidsrelasjoner. Sprer man innsatsen for tynt utover, kan vinninga gå opp i spinninga. Mange sier antakelig ja til mer samarbeid enn de har kapasitet til å håndtere – og dermed kan resultatene bli deretter.

Beslutningsveier og -strukturer i regionale samarbeid kan oppleves som uklare eller omstendelige for førstelinja i kommunene. Det er en utfordring å ta vare på smådriftsfordeler som kort veg mellom idé, beslutning og resultat kan bli når saker må gjennom flere ledd og kanskje flere kommunestyrer.

Undersøkte kommuner og regioner

Uni Research Rokkansenteret har intervjuet ordførere, rådmenn og næringsansvarlige i åtte småkommuner i fem regioner:

• Nissedal og Fyresdal i Vest-Telemark
• Namdalseid, Fosnes og Flatanger i Region Namdal
• Lurøy i Ranaregionen
• Berg og Tranøy i Midt-Troms
• Storfjord i Tromsøregionen

Felles for kommunene er at de har deltatt i både Byregionprogrammet og Småkommuneprogrammet. Studien er ikke omfattende nok til å trekke klare konklusjoner om hvilken nytte småkommuner generelt har av regionalt samarbeid, men studien gir nyttig innsikt i en rekke forhold som er med på å både fremme og hemme nytten.