Et utvalg kommuner, frivilligsentraler, forskere og fagmiljø var samlet på arbeidsverksted i Bergen i november, med mål om å dele erfaring og belyse hva som skal til for å lykkes med samskaping.
Behov for tydelig forankring, mindre silotenking og mer varige modeller – særlig i små kommuner, pekte seg ut som sentrale forutsetninger. Samtidig løftet deltakerne frem at samskaping kan gi både bedre tjenester og sterkere lokalsamfunn når rammene er gode.
Hvorfor samskaping er viktig akkurat nå
Nasjonale myndigheter viser til samskaping som en av løsningene på velferdsstatens utfordringer. Aldrende befolkning, pressede helse- og omsorgstjenester og strammere budsjett tvinger fram nye måter å løse oppgaver på.
Myndighetene signaliserer at kommunene ikke kan klare alt alene. De forventes å skape mer sammen med innbyggere, frivillige og næringsliv. Men hva betyr det i praksis?
Dette var bakteppet da Distriktssenteret inviterte kommuner, frivilligsentraler, forsknings- og kompetansemiljø til arbeidsverkstedet 25. november.
Hvordan samskaping skjer, eller hvorfor det ikke skjer, ble tydeligere gjennom diskusjonene på arbeidsverkstedet.
Utfordringen er at samskaping ikke kan skje ved hjelp av en unik oppskrift. Samskaping er en arbeidsform som krever åpenhet, forankring, avklaring, fleksibilitet; vilje og rom til stadig å tenke nytt.
⇣ Faktaboks: Nasjonale føringer for samskaping
Stortingsmeldingen “Fellesskap og mestring – Bo trygt heime” (Meld. St. 24, 2022–2023) peker på samskaping som fundament i den nye eldreomsorgsreformen. Samskaping defineres her som likeverdige partnerskap mellom kommuner, innbyggere, sivilsamfunn og bedrifter, der partene sammen utvikler og gjennomfører bedre løsninger enn kommunen kan få til alene. Reformen legger opp til bred involvering av frivillige og lokalsamfunn for at flere eldre skal kunne bo hjemme lenger.
Innovasjons- og samskapingsutvalget (oppnevnt av regjeringen i 2024) har i oppdrag å gi råd om hvordan samskaping og innovasjon kan brukes for å skape nye og bærekraftige velferdstjenester. Utvalgets mandat favner både samskaping på samfunnsnivå (kommune og aktører utenfor) og samskaping på brukernivå (tjenesteytere sammen med brukere og pårørende).
Se innleggene fra arbeidsverkstedet
⇣ Kommuner og frivillighet i samskaping om velferdstjenester
Håkon Solbu Trætteberg fra senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
⇣ Samskaping om helse- og omsorgstejenester i praksis
Susanne Solvi Fagerbakke fra Verdighetsenteret
Hva fremmer eller hemmer god samskaping?
Etter innlegg fra forskere, tilretteleggere og praksisfelt, var arrangementet viet gruppediskusjoner.
Når lykkes samskaping? Hvilke strukturer og mekanismer legger grunnlag for god samskaping? Hva preger gode samskapingskulturer? Sett fra ulike ståsteder: Hvilke hindringer oppleves for god samskaping ?
Innspill fra arbeidsverkstedet
Det kom inn mange og gode innspill i arbeidsverkstedet, muntlig og i ulike nedtegnelser fra gruppearbeidene. Et foreløpig hovedbudskap fra deltakerne, er at samskaping kan gi muligheter, men at det også er krevende. Det er viktig å justere forventingene. Samskaping er ikke løsningen på alle utfordringer – her gjelder det å være nøktern.
Økonomisk besparing kan ikke være viktigste driver. Samskaping på sitt beste støtter og styrker lovpålagte velferdstjenester, erstatter dem ikke. En viktig kjerne i samskaping, er “møter på tvers”.
⇣ Les innspillene
Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv om rettslige rammer for samarbeid mellom helse og omsorgstjenesten og frivilligheten. Rundskrivet er godt tatt imot, og retningslinjene kan være et utgangspunkt også for andre sektorer. Kommunene kjenner på en todeling: Samskaping er ønsket, samtidig som det kan utfordre etablerte arbeidsmåter, roller og ansvarsfordeling. Der samskaping lykkes har forankring og tydelige avklaringer gitt trygghet, samtidig som det har vært rom for initiativ nedenfra. Flere deltakere pekte også på utfordringen med at samskaping ofte organiseres som midlertidige prosjekter uten langsiktig drift og finansiering. Dette gjør det krevende å bygge varige strukturer og opprettholde gode samarbeid. -Vi må tørre å prøve – og gjøre. Det er ikke alltid vi vet helt hvordan, men vi lærer underveis, Deltaker Det er behov for bedre samhandling på tvers av sektorer og fagområder i kommunen. Samskaping stopper ofte opp når etater som helse, kultur og plan jobber hver for seg. Informasjonsdeling på tvers. særlig på ledernivå, ble trukket frem som et viktig tiltak. Frivillige må involveres tidlig i prosesser rundt samskaping. Nærlingslivet bør i større grad inviteres med. Rollag og Bømlo var to av kommunene som deltok i arbeidsverkstedet. Rollag kommune har lyktes med å involvere frivillige i helse- og omsorgstjeneste gjennom tiltak som transportordninger og våketjeneste. Tydelige strukturer, politisk støtte og god oppfølging har vært avgjørende. Bømlo har lang erfaring med samarbeid mellom kommune og frivilligsentral, blant annet innen rusforebygging. Begge understreker betydningen av forankring og fleksibilitet. Frivilligsentralene fungerer som bindeledd mellom kommune og frivillighet – særlig i distriktskommuner. De skaper møteplasser, mobiliserer innsats og bidrar med lokalkunnskap. Fra frivilligsentralenes ståsted etterlyses bedre rammer, enklere søknadsprosesser og tydeligere nasjonale retningslinjer. Et motiverende tiltak for å få folk til å være frivillig, er å synliggjøre og løfte verdien av innsatsen. Frivilligkoordinatorer har mange roller, og noen mangler byråkratisk kunnskap. Det kan være behov for kompetanseheving innen ledelse, økonomi og prosjektstyring – også for å styrke forståelsen av frivillighetens rolle i kommunen. Samskaping handler ikke bare om å skape strukturer – det handler om mennesker. Relasjonsbygging tar tid, og det må investeres i tillit. Dette gjelder både mellom kommune og frivillige/andre aktører i samskapingen, og internt i kommuneorganisasjonen. Når frivillige engasjerer seg på en arbeidsplass, bør de forespeiles hva som møter dem; hva de kan forvente av ledelse, ansatte og brukere. Motsatt er like viktig. Ansatte må slippe å oppleve frivillige som en trussel, eller at samarbeid stjeler av deres tid. Samskaping skal supplere og styrke velferdstjenester.
Se presentasjonene fra arbeidsverkstedet
Samskaping er en langsiktig investering. Det krever innsats, kompetanse og vilje til å gi fra seg kontroll. Med dette på plass, gir samskaping mulighet til å løse oppgaver på nye måter, bygge fellesskap og styrke lokaldemokratiet.
Budskapet fra arbeidsverkstedet i Bergen er at det finnes vilje og erfaring å bygge på i kommunene.
Hva nå – hvordan følger vi opp?
Innspillene fra arbeidsverkstedet viser at kommuner – særlig små og mellomstore, etterspør verktøy og modeller for samskaping tilpasset deres rammer og ressurser. Dette tar Distriktssenteret med seg i det videre arbeidet.
Distriktssenteret vil:
- bygge praksisnær kunnskap om samskaping i et distriktsperspektiv
- skape arenaer for samarbeid og læring
- dele verktøy, eksempler og erfaringer fra små og mellomstore kommuner
Har du gode eksempler på samskaping? Tips oss gjerne!