Mål for Kongsvingerregionen
Vekst i antall arbeidsplasser på netto 100 pluss pr år.
Resultater
Sammen med andre aktører har Byregionprosjektet bidratt til:
- Vedtak om godspakke innlandet i NTP
- Etablering av næringsrelevante studier (digital ledelse og business analytics / bioøkonomi) og en tydelig ambisjon om å utvikle Kongsvinger til høgskoleby
- Bedre samhandling mellom kommunen og næringslivet om myndighetskontakt, bærekraft og andre tema
- Offensiv bedriftsrekruttering som har bidratt til konkrete industrietableringer
- Økt bevisthet i de ulike kommunene ift deres rolle ift næringsutvikling og og tilrettelegging for næringsvekst
- Felles næringsstrategi og næringsarealstrategi for 6 kommuner
- Igangsetting av et Arena-klyngeprosjekt
- Felles samordnet jobbing på flere nivå (politisk og administrativt) ift næringsutvikling
- Pluss 132 arbeidsplasser i 2017 (resultat av mange faktorer i tillegg til bevist jobbing fra mange aktører)
Kongsvingerregionens råd for samarbeid om regional utvikling
- Samarbeid tett med det regionale næringslivet både i forhold til mål og tiltak
- Skap tydelige ambisjoner sammen med regionrådet / politisk ledelse
- Jobb langsiktig – men synliggjør resultater løpende
Dette jobber byregionen med etter programslutt
Alle mål som ble satt ved prosjektstart jobbes videre med: felles omdømmebygging, bedriftsrekruttering, koordinert myndighetskontakt, etablering av næringsrelevante utdanninger, jobbing for gode samferdselsløsninger og effektiv forvaltning.
I fase 2 skal det jobbes med følgende tiltak for å bidra til å skape arbeidsplassvekst:
- Utarbeide en felles næringsstrategi for regionen
- Utrede muligheten for å knytte Høgskolesenteret i Kongsvinger til NMBU
- Utrede reorganisering av næringsutviklingsarbeidet slik regionen får et kraftfullt miljø som i større grad bidrar til innovasjon i eksisterende næringsliv
Analysene slår fast at regionen de siste 15 årene har hatt en større nedgang i antall arbeidsplasser enn landet for øvrig. Dette skyldes både strukturelle forhold (høy andel industri og landbruk) og forhold som ikke kan forklares med struktur. Analysene viser også at regionen har lavere utdannelsesnivå og lavere innovasjonsgrad i næringslivet enn de fleste regioner i landet.
I tillegg viser analysen at arbeidsmarkedet i Glåmdalsregionen henger svært tett sammen. Det vil si at alle kommunene i regionen (utenom en) har en gjensidig avhengighet av hverandre arbeidsmarkedsmessig sett – og at den avhengigheten er økende. Dette betyr at det er nødvendig at regionen gjør grep sammen for å øke antall arbeidsplasser. Byregionprosjektet i Glåmdalsregionen har med bakgrunn i Telemarksforsknings analyser vedtatt en klar målsetting om å jobbe for en netto økning på 100 nye arbeidsplasser i regionen pr år.
Dokumenter
- Søknad fase 2: Byregionprosjektet fase 2 – Glåmdalsregionen
- Samfunnsanalyse Glåmdalsregionen: Regional analyse for Glåmdal 2014
- Styringsdokument fase 2: Styringsdokument vedtatt av styringsgruppen
- Rapport til KMD, 15. feb 2016