Hovedprosjektet Ekte Landsbyliv har tre hovedsamarbeidspartnere. Det er Landsbyen Næringshage AS, Landsbylauget BA og Nordre Land kommune.

Prosjektet er organisert etter PLP metoden. PLP er forkortelse for ProsjektLederProsessen. Dette er et begrepsapparat og metode som beskriver en faseinndelt utvikling fra idé til resultat.

Prosjektansvarlig er Nordre Land kommune ved rådmann Jarle Snekkestad. Nordre Land kommune gjennomførte i 2009 et forprosjekt for «Ekte Landsbyliv». Målsettingen for forprosjektet var

• å lage en prosjektplan for hovedprosjektet
• å lage en plan for å sikre en bred forankring og eierskap til arbeidet
• å etablere et Landsbyråd
• å lage en plan for å sikre finansiering av satsingen
• å skaffe oversikt over prosjekter som faller inn under paraplyen Ekte Landsbyliv

Resultatene for delmålene i forprosjektet ble i 2010 karakterisert som så vellykkede at rådmannen anbefalte at kommunen i samarbeid med Landsbyen Næringshage AS og Landsbylauget BA etablerer et hovedprosjekt. De tre prosjekteierne har deltatt aktivt i utarbeidelse av hovedplanen. Nordre Land kommune har hatt fire behandlinger i formannskapet før behandling i kommunestyret 16.03.2010, sak 10/10.

Det er bred politisk vilje til å satse på Landsbyen Dokka og «Ekte landsbyliv» i Nordre Land.

Kommunen har mange planer som underbygger både verdier, visjon, mål og tiltak for et ekte landsbyliv. Vi nevner kommuneplanens samfunnsdel og strategisk nærings- og utviklingsplan.

Det er også gjennom mange år vært lagt vekt på kommunen sin rolle som samfunnsutvikler. Nordre Land kommune har en brukbar økonomi. Det arbeides også systematisk for at kommunen skal være god på førstelinje næringsutvikling, og kommunen har 1,5 stilling som kommunale næringskonsulenter.

Distriktssenteret mener at de viktigste beslutningstakerne og strategene i Nordre Land er bevisste på at utviklingsarbeid tar tid, og at det handler om å bygge sten på sten.

Kommunen er også god på å involvere støttespillere og miljøer som kan bidra økonomisk. Oppland fylkeskommune sier at de ofte sitter sammen med representanter fra Nordre Land for sammen å finne veien videre. Andre er Innovasjon Norge, Distriktssenteret, ulike departement med sine politiske ledere. Distriktssenteret mener at en fra Nordre Land er flink til å få nasjonal oppmerksomhet.

I 2012 fikk Nordre Land 3,9 millioner kroner til prosjektet «Ekte Landsbyliv» fra Kommunal- og regionaldepartementet sine bolystmidler. Dette kommer i tillegg til de 1,6 millionene i bolystmidler som er fordelt på årene 2010 og 2011.

Styringsgruppa ledes av ordføreren i Nordre Land kommune. I tillegg består den av rådmann, en representant fra Landsbyen Næringshage AS og Landsbylauget BA og to medlemmer fra Landsbyrådet.

Referansegruppa er landsbyrådet i plenum. Landsbyrådet er organet som sikrer forankring og deltakelse da alle som har interesse av landsbyutvikling kan delta. Mandatet til landsbyrådet ble vedtatt i formannskapet sitt møte 129/09 og er:

• være referansegruppe for hovedprosjektet
• utarbeide forslag til landsbystatutter
• gi innspill til aktuelle delprosjekter det skal jobbes med i hovedprosjektet, og bidra til utvikling av disse
• anbefale medlemmer til prosjektgrupper og/eller styringsgrupper til delprosjekter
• gi anbefalinger om hvilke aktører som kan bruke logo

Landsbyrådet samles fire ganger pr år, og ledes av ordføreren.

Alle som vil engasjere seg i utviklinga og innholdet av «Ekte Landsbyliv» har her muligheten. Og det gjør de. Deltakerne setter stor pris på åpenheten og muligheten til å komme med store og små ideer. Folk føler at de blir tatt på alvor og kommer igjen på nye møter og arrangement.

Distriktssenteret mener at prosjekteierne har valgt en god modell for organisering av prosjektet. Eierskapet er tydelig og forankringen er god hos alle involverte. At Landbyrådet har fått oppgaven å være referansegruppe fører til at prosjektet blir hele Nordre Land sitt prosjekt. Distriktssenteret mener det er en av prosjektet sine suksessfaktorer.

Arbeidet med prosjektet «Ekte Landsbyliv» er egentlig et grasrotinitiativ fra 1994. Strategier og tiltak har siden utviklet seg i et godt samspill. Nordre Land kommune har tatt et tydelig eierskap, og ordføreren er ikke ute etter kortsiktige gevinster men ser betydningen av langsiktige strategier. Distriktssenteret mener at Nordre Land gjør det helt riktig når de jobber helhetlig og langsiktig.

Målgruppene for hovedprosjekter er sammensatt, men kan oppsummeres som:

• Egne innbyggere, spesielt barn, ungdom, barnefamilier, unge voksne og kvinner
• Brukere av handels- og servicetilbudet i Landsbyen Dokka, herunder egne innbyggere, innbyggere i nabokommuner, hytteeiere og tilreisende
• Potensielle tilflyttere
• Nye bedrifter og etablerere

Distriktssenteret mener at prosjektet har involvert målgruppene til reell deltakelse både i planleggings- og gjennomføringsfasen.

En av prosjekteierne er Landsbylauget. Dette er handelsstandforeningen i Nordre Land som har ca 70 medlemmer. Styreleder har 25% frikjøp til å lede arbeidet. Næringslivet i kommunen går godt, og det er stor variasjon i bedrifter og bransjer. Arbeidet i Landsbylauget fikk fart da stedsutviklingsprogrammet i Dokka startet i 2005. Det var grunnlaget for å utvikle Landsbyen Dokka. I dag er den viktigste oppgaven å lage gode nok arrangement på de arenaene som sentrum tilbyr. I dette arbeidet er Landsbylauget bevisste på å engasjere flest mulig. Men det er vanskelig å engasjere nye i utviklingsarbeidet, og lederen i lauget er opptatt av at flere skal delta aktivt og ikke bare skumme fløten.

En annen prosjekteier som er aktiv for å mobilisere og involvere er LandsByen Næringshage. Næringshagen er en samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Virksomhetene i Nordre Land flyttet i november 2007 inn i nytt og godt tilrettelagt bygg i VOKKS-tunet på Dokka. Målet til næringshagen er å etablere et kreativt, faglig og sosialt godt kontorfellesskap, samt utvikle nettverk mellom bedrifter. Eierne er det lokale næringslivet i tillegg til offentlige utviklingsaktører som SIVA, Oppland fylkeskommune og Nordre Land kommune.

Næringshagen skal bidra til nyskaping og etableringer, samt vektlegge trebasert virksomhet, reiseliv og arbeidsplasser for ungdom og kvinner. Næringshagen tilrettelegger også for kompetansearbeidsplasser innenfor en rekke forskjellige virksomheter. I Nordre Land er handel den største virksomheten, og industri er en god nummer to. I 2010 var Nordre Land den syvende største kommunen i etablering av nye hytter, og det er Synnfjellet som er det største hytteområdet. For hytteeiere i området tilbyr næringshagen “drop-in kontor”.

Landsbyen næringshage og landsbylauget er ansvarlig for delprosjektene: merkevarebygging av Landsbyen og arrangementsutvikling.

Prosjektmedarbeiderne sier at det er mye positivt i prosjektet, og at innbyggerne deltar. I Nordre Land fører medvirkning til mobilisering. Det er flere som uttaler at de redde for å bli uteglemt, og prosjektet legger til rette for at det er aktiviteter og tiltak i hele kommunen.

Distriktssenteret mener at utviklingsaktørene må være mer opptatt av utviklingskulturen enn av organiseringa av prosjektet. I Nordre Land er det noen organiserte tiltak som viser seg å være spesielt viktig for å skape en positiv utvikling. En av dem er seniorklubben, som på folkemunne kalles for pådriverklubben. Det er en gjeng med pensjonister som har mye restarbeidsevne.

Det andre tiltaket handler om ungdom. Parken ungdomsklubb sies å være en av Norges beste og har sine lokaler (450 m2) midt i sentrum. Klubben har egen hjemmeside hvor ungdom mellom 13 og 19 år inviteres til å komme sammen for å ha det gøy, treffe venner og bli kjent med nye venner. Parken ungdomsklubb har ca 270 betalende medlemmer. Nordre Land har også et engasjert ungdomsråd, og svært mange ungdommer er aktive i lag og organisasjoner. Ordføreren er stolt av ungdommene sin vilje til å ta et tak for utvikling av bygda si, og trur at dette også er en av grunnene til at ungdom i større grad flytter tilbake til Nordre Land etter endt utdanning.

Det tredje er frivillighetssentralen som heter Torpa/Nordre Land frivillighetssentral. Dagens leder av frivilligsentralen, Kjell Rønningen, har i mange år vært en lokal ildsjel og var blandt annet initiativtakeren til landsbymarkedet.

Prosjekteierne sier at lag og foreninger er viktige samarbeidspartnere, og at de deltar både i den lokale arrangementsgruppa og i markedsgruppa. Lag og foreninger får både profilering, penger og mulighet til å sette sitt preg på utviklinga av sin egen kommune. En av hovedaktivitetene i ekte landsbyliv heter «landsbyen for barn og unge» – involvering og deltakelse.

Distriktssenteret mener at Nordre Land har en god evne til å mobilisere og involvere målgruppene i utviklingsarbeidet. Spesielt er ordføreren bevisst på å engasjere flest mulig i utviklingsarbeidet. De arbeider også aktivt med å vise at de har tro på egne saker og at identitet gir stolthet. Distriktssenteret ser at Nordre Land har mange flinke folk. De har ildsjeler og mennesker med kompetanse og personlige kvaliteter som evner å drive utviklingsarbeidet fremover.

Nordre Land har siden de startet med prosjektorganisering av «Ekte Landsbyliv» og Landsbyen Dokka i 2009 hatt egen prosjektleder.

I forprosjektet var Ann-Kirsti Seiersten fra Landsbyen Næringshage prosjektleder. Stine Røen fra Nordre Land kommune var prosjektmedarbeider. I tillegg er det synliggjort arbeidsinnsats fra reiselivsrepresentant, profileringsrepresentant, ungdomsrepresentant og LandsbyLauget/markedsgruppa.

I perioden for forprosjektet ble det lagt ned arbeidsinnsats tilsvarende 35 dagsverk tilsammen.

Prosjektansvarlig var leder av Landsbyen Næringshage, Per Rognerud.

I hovedprosjektet fra 2010 har følgende vært prosjektledere i 100 %:

Geir Otto Andersson, april 2010 til august 2011

Ingrid Bondlid, august 2011 til d.d.

Prosjektansvarlig har vært rådmann i Nordre Land kommune.

Distriktssenteret arrangerte inspirasjonsseminar i Nordre Land i våren 2010, og det sies at artisten Askil Holm sine ord og toner inspirerte Geir Otto Andersson til å søke den ledige prosjektlederstillingen.

Distriktssenteret mener at siden prosjektet har tre eiere så blir de mindre sårbare enn at det hadde eksempelvis vært et rent kommunalt prosjekt. Prosjektlederstillingen i hovedprosjektet har vært utlyst, og søkerne var svært motivert for å gjøre denne typen arbeid. At engasjementet hos prosjekteierne var stort i forprosjektet var også grunnen for at en ble anbefalt å gå videre i et hovedprosjekt.

I hovedprosjektet er det flere delprosjekt og disse har egne prosjektplaner. Også her er det slik at de som har best kompetanse på området gjør jobben, mens rapporteringen går til prosjektleder. Distriktssenteret mener at Nordre Land har mange samfunnsentreprenører, og at vi finner de i både offentlig, privat og frivillig sektor.

I Nordre Land sies det at den store interessen for å gjøre en jobb i prosjektet balndt annet skyldes at folk ikke vil bli avglemt. Det skjer så mye spennende som de vil være en del av.

I forbindelsen med innhenting av erfaringer fra arbeidet i Nordre Land er det fire personer som alle snakker om, og som har stor betydning for resultatene.

Ordfører Liv Solveig Alfstad, Arbeiderpartiet, har vært ordfører siden 2004. Hun tok da over midt i perioden etter at hennes forgjenger døde. Hun tok initiativ til å starte en stedsutviklingsprosess i sentrum av Dokka, og dette var starten på de systematiske tiltakene får å realisere landsbyen Dokka. Å få folk til å gjøre noe sammen gjennom dugnad har også vært en viktig arbeidsmetode for ordføreren.

Næringsrådgiver Stine Røen i Nordre Land kommune omtales som en flink analytiker, har systematiske tilnærminger og får folk til å snakke sammen.

Daglig leder av Landsbyen Næringshage Per Rognerud har lang og bred erfaring fra lokalt næringsliv. Han har stor tillit og fører gode samtaler med næringslivet i området for å få de til å bidra i prosjektet.

Eier av virksomheten Kaffekoppen og leder av Landsbylauget er Tove Haug. Tove er aktiv ute blant medlemmene og er en stor motivator.

Oppland fylkeskommune har gitt økonomisk støtte til gjennomføring av prosjektene flere ganger. I 2010 fikk Nordre Land midler til forprosjektet med den begrunnelse at prosjektet er i samsvar med det regionale handlingsprogram 2010, og den regionale planstrategi utarbeidet av Oppland fylkeskommune.

Fylkeskommunen sier prosjektet er av stor betydning for å lykkes med en langsiktig strategi for å stabilisere og øke befolkningsgrunnlaget i hele fylket.

Hovedprosjektet er støttet med kr 500.000 som er fordelt på to år.

Fylkeskommunen berømmer Nordre Land for den gode kontakten og dialogen som de til enhver tid har.

Ordføreren i Nordre Land mener at samarbeidet med Oppland fylkeskommune er meget godt. Det gjelder ikke minst for å videreutvikle Dokka videregående skole som har 330 elever og som er en viktig arbeidsplass i kommunen.

Fylkeskommunen har også vært viktig for å få realisert Landsbyen Næringshage.

Nordre Land er gjennom Dokkadelta-prosjektet med i den nasjonale satsingen «naturarven som verdiskaper». I 2008 etablerte Nordre Land og Søndre Land kommuner Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. Våtmarkssenteret har besøksadresse i Landsbyen Næringshagen på Dokka. En ønsker å være et kompetansesenter for formidling og undervisning.

I forbindelse med tildelingen av bolystmidlene for 2012 uttalte fylkesordfører Gro Lundby i Oppland følgende: «Jeg vil berømme Nordre Land for bred forankring, mange aktive deltakere og ikke minst det de har oppnådd av engasjement, identitetsbygging og lokal stolthet. Her drar alle gode krefter sammen og skaper liv og røre, smil og latter, salg og markedsføring.»

Nordre Land kommune hører til Gjøvikregionen. I tillegg til Nordre Land har vi kommunene Søndre Land, Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Tilsammen 70.000 mennesker bor i regionen. Distriktssenteret mener det er vert å merke seg at regionrådet ikke har bidratt med økonomiske midler til prosjektet «Ekte landsbyliv».

Nordre Land sitt overordnede mål for «Ekte Landsbyliv»:

Dokka skal innen 2015 bli en attraktiv og velkjent Landsby som forbindes med «Ekte landsbyliv», der fellesskapet gror og det er godt å bo, leve og arbeide.

«Ekte Landsbyliv» har fire prosjektområder. Det vil bli utarbeidet prosjektplaner med egne målsettinger og delmål for hvert enkelt prosjektområde;

• Merkevarebygging av Landsbyen
• Arrangementutvikling
• Sosial og kulturell Landsbyutvikling
• Landsbyutforming

Gjennom det langsiktige arbeidet med å utvikle «Ekte landsbyliv» og Landsbyen Dokka ønsker en å oppnå:

• Et mer positivt omdømme
• Økt stolthet og identitet for innbyggerne
• Profilering ­ – sette Landsbyen på kartet
• Økt tilflytting
• Redusere fraflytting
• Økt omsetning for næringslivet
• Flere arbeidsplasser og etableringer
• Trivsel og ekte landsbyliv

I prosjektplanen er det skissert 16 milepæler og det er listet opp 5 kritiske suksessfaktorer.

31. august 2009 fikk Dokka sin offisielle status som Landsby av daværende kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Nordre Land og Dokka var de første i Norge til å ta posisjonen som landsby, og det ble underskrevet en egen landsbyerklæring. Erklæringa forteller oss hva landsbyen Dokka skal vektlegge, hva en landsby er og hva et ekte landsbyliv skal preges av.

Distriktssenteret mener at helhetstenkinga til Nordre Land blir tydelig når de midt i prosjektperioden gjennomfører prosess på og vedtar samfunnsdelen til samfunnsplan for 2012 – 2020. Visjonen er «ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede».

Distriktssenteret mener at Nordre Land har gjort gode grep i prosjektorganiseringa ved at hvert prosjektområde har fått egne mål og aktivitetsplaner. Det er gjennomføringskrafta til disse som til slutt er med på å avgjøre om at hovedmålet nås.

Prosjektperioden til «Ekte Landsbyliv» og Landsbyen Dokka varer til desember 2013. Men å arbeide med økt attraktivitet er en hverdagsoppgave året rundt. Nordre Land mener derfor at en innen 2015 skal være en velkjent Landsby og at en skal kunne se resultater og effekter av aktivitetene. Kommuneplanens samfunnsdel som har den samme visjonen og hovedstrategiene varer til 2020.

I Oppland Arbeiderblad 3 august 2011 blir det på lederplass spurt om at en allerede ser resultater av landsby-profileringen. Bakgrunnen var Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall om økt tilflytting til bygdekommunene i Oppland, og Nordre Land kommune spesielt.

Før landsbykonferansen i januar 2011 omtaler også den samme avisa satsinga i Nordre Land i positive vendinger. De mener at det å ligge i front på landsbyutviklinga i Norge er riktig, og at samarbeidet i Nordre Land skaper handlingsrettede og innovative miljøer.

Distriktssenteret mener det er interessant at regionavisa ser verdien av den menneskelige innsatsen i utviklingsarbeidet. De skriver «det er åpenbart at mulighetene for å skape trivsel for alle, identitet og bolyst er større her enn i storbyene. Og det er i den menneskelige faktor, i et fellessskap preget av åpenhet og dristighet, samhold og ærlighet, nøkkelen ligger for en god landsbyutvikling».

Nordre Land har både i 2010 og 2011 positiv folketilvekst. Fødselsoverskuddet er fortsatt negativt, så det er den positive nettoinnflyttingen som gir de positive tallene.

Næringslivet og handelsstanden spesielt går godt. Nordre Land har et variert næringsliv, og spesielt de siste års investeringer i Dokka sentrum har kastet av seg med flere nyetableringer. Dokka har tilbud som dekker de fleste behov, og handelslekkasjen er redusert. 12.000 mennesker bruker i dag Dokka som handelssted. Landsbyen Næringshage mener at det er snudd noen trender og at innbyggerne i Nordre Land i dag lever «et kortreist liv». Nordre Land har også stabil arbeidskraft, og folk som flytter til Nordre Land blir værende i jobbene sine.

Nordre Land sitt mål er å bli forbundet med «ekte landsbyliv», og det er innholdet i dette livet de lager aktiviteter for. «Ekte landsbyliv» skal være preget av

• det gode liv
• nærhet
• mindre stress
• nær kontakt med bygda, natur og kultur

Landsbyen Dokka skal være

• trivelig
• sjarmerende
• koselig
• landlig

Et godt tegn på at de er på rett vei er at mange bedrifter og institusjoner har lagt til «landsbyen» til sitt opprinnelige navn. Landsbyprofilen blir også implementert ved den at den brukes sammen med bedriftenes opprinnelige logoer.

Distriktssenteret mener det vil være vanskelig å måle de direkte effektene av prosjektet «Ekte landsbyliv». Det vil være hver enkelt sin oppfatning og opplevelse som er med på å avgjøre om en har lykkes og ikke. Det er en svakhet med prosjektet at en ikke har definert hvordan en skal måle resultatene av tiltakene.

Distriktssenteret er likevel opptatt av at alle tiltakene som skal igangsettes som en direkte konsekvens av prosjektet vil ha stor betydning for utviklingen i Dokka og i kommunen sine bygder.