Da Møreforskning skulle gjøre en samfunnsanalyse av Ålesundregionen, nevnte en av respondentene at regionen trenger en ny Mørejarl! Etterlysningen var: Et tydelig lederskap som kan ta regionen videre mot felles visjoner, mot gjennomføring og som kan være regionens felles stemme utad.

Ledelse av regionalt utviklingsarbeid berøres også i evalueringen av Byregionprogrammet:

«Programmet oppfordrer kommunene til å ta en mer aktiv rolle og lederskap i arbeidet med strategisk nærings- og samfunnsutvikling på byregionalt nivå. For å få til et mer effektivt byregionalt utviklingsarbeid kreves dette, som igjen også forutsetter evne til å organisere et regionalt lederskap og god samhandling mellom kommunene og andre «relevante aktører».

Regionalt lederskap er mer komplisert enn tradisjonelt lederskap

I tradisjonell forstand handler lederskap om å ta beslutninger, og å sørge for at disse blir gjennomført ved å bruke formell og reell styrings- og instruksjonsmyndighet.

Å utøve regionalt lederskap på sin side, kan være en langt mer krevende og komplisert øvelse. Det regionale lederskapet kan nemlig ikke benytte de samme styringsverktøyene som en tradisjonell hierarkisk organisasjon kan.

Regionalt lederskap er en form for samstyring som involverer flere autonome organisasjoner som bedrifter, fylkekommuner, Innovasjon Norge eller forskning og undervisningsinstitusjoner. Det regionale lederskapet har ikke uten videre noen myndighet over disse.

Det betyr at det regionale lederskapet må forankre, drive, koordinere og bygge strategiske allianser mellom ulike parter som i praksis utvikler og gjennomfører de strategiske valgene. Det regionale lederskapet må altså spille på flere strenger for å drive arbeidet fremover, og være mer fasiliterende enn dirigerende.

Det kan være flere grunner til at det regionale lederskapet er fraværende. Det kan skyldes manglende tillit mellom aktørene, historiske og kulturelle forhold, intern konkurranse eller andre motsetningsforhold.

Regionalt lederskap kan ikke oppnås gjennom vedtak, men gjennom å få aktørene til å arbeide for de samme målene, de samme strategiene og å ha en felles agenda. Nøkkelen er å skape samarbeid der ulike aktører i både offentlig og privat sektor drar i samme retning. Vellykket regionalt samarbeid krever samvirke mellom ulike selvstendige aktører som har egne primærfunksjoner, men som har et felles ønske om å drive regionen fremover.

4 roller som må fylles i regionalt lederskap

Hva kreves av det regionale lederskapet? I rapporten Styring og ledelse i kommunale nettverk/partnerskap peker forfatterne på 4 sentrale roller som må fylles i mellomrommet mellom politikk, næringsliv og sivilsamfunn:

1. Forvalteren
2. Mediatoren
3. Katalysatoren
4. Brobyggeren

Disse 4 rollene er roller som vanskelig kan fylles av én person alene. Det regionale lederskapet må derfor utøves av en gruppe, der de ulike rollene er fordelt og respektert.

1 Forvalteren

Forvalteren er ofte den som tar initiativ og eierskap i en tidlig fase. Etablering av rutiner, gode prosesser og å være fanebærer for prosjektets mål, verdier og idégrunnlag er en del av rollen. Forvalteren er den som står for autoritet. Den som fyller denne rollen må være synlig, ydmyk, forutsigbar, inkluderende, ha evne til å se andre og være godt forberedt på oppgaven.

Utfordringen er å opprettholde mål og verdier i prosjektet, særlig dersom det ikke har et avgrenset tidsperspektiv.

«Å være prosjektleder i et evigvarende prosjekt er tungt, og det er ikke alltid greit å holde trykket oppe. Om en skal mase på alle for å få dem engasjerte, er det vanskelig. Prosjektleder er avhengig av å spille på andre for å holde trykket oppe» (operativ leder)

Ledere i regionale samarbeid har ofte en lederrolle i egen virksomhet i tillegg, noe som kan være vanskelig å kombinere.

Å sørge for bred involvering og forankring er også en del av denne rollen, og stiller krav til å opptre ydmykt, inkluderende og være lydhør overfor andre:

«Demokratisk forankring er fundamentalt viktig. Hvis det vi gjør ikke er forankret har jeg ingen jobb. Det samme gjelder informasjon om det vi holder på med. Lite legitimitet om det ikke er tilgjengelig» (operativ leder)

Rollen er derfor viktig både i oppstarten av et samarbeid, og for å sikre kontinuitet over tid.

2 Mediatoren

Mediatoren innehar rollen som både mekler og dommer i et samarbeid der det vil være naturlig at motstridende interesser kolliderer og konfliktsituasjoner kan oppstå. Hun skal være god til å bygge relasjoner, og å finne veien ut av tilsynelatende fastlåste posisjoner for å skape en felles forståelse av muligheter og utfordringer.

Regionale partnerskap består av frivillige aktører som i et organisert felleskap deler makt og ansvar. Gode interne prosesser mellom partene vil være et alternativ til tradisjonell konfliktløsning, og her vil mediatoren spill en sentral rolle som nøytral part.

3 Katalysatoren

Katalysatoren er den som sørger for framdrift og effektivitet i samarbeidet, og engasjerer seg sterkt i innholdet. Reformulering av problemstillinger og å finne fram til nye løsninger basert på en helhetlig tankegang er det katalysatorene som står for. De arbeider ut fra en tankegang om at mulighetene for nye løsninger blir styrket gjennom samarbeid, og at samarbeidet styrkes gjennom nye løsninger.

Vi snakker med andre ord om en gjensidighet. Den som fyller rollen som katalystaor må være overbevisende, løsningsorientert, kunnskapsrik, utforskende, entreprenøriell og visjonær. Katalysatoren kan også sammenlignes med den klassiske gründertypen som aldri gir opp:

Gründere er vant til å få såpass mange avslag og du må tåle at du får avslag/nei 25 ganger og likevel greie å fortsette.
(operativ leder)

4 Brobyggeren

Brobyggeren er en rolle som har i seg elementer fra forvalter- og katalysatorrollen, men som i tillegg skal sørge for at samarbeidet har nødvendig forankring. God innsikt i hvordan administrative og politiske prosesser forgår i de samarbeidende kommunene og koblinger til de rette støttepunktene, er en del av denne rollen.

Brobyggerne er viktige samtalepartnere og kommunikasjonskanaler mellom det regionale samarbeidet og kommunene som deltar i det, og som vil bidra til å styrke forankringen. Rollen beskrives som en som både skal sørge for smøring av samarbeidet, men også for limet slik at det holder sammen.

Les også: Forandring og fremdrift krever forankring

Flere enn kommunen må lede

Regionalt utviklingsarbeid er ikke noe som kan foregå i regi av kommuner alene. For å komme videre, må man også koble på eksterne aktører fra virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge, SIVA, fylkeskommunen, FoU-aktører og næringslivet i regionen.

I tillegg er det sivile samfunn en ressurs som det regionale lederskapet kan spille på for å styrke eierskap og gjennomføringsevne. Dette blir også understreket i evalueringen av Byregionprogrammet:

«Det er imidlertid liten tvil om byregionene selv skal påvirke sin økonomiske vekstkraft på sikt, vil viktige elementer i dette være økt samarbeid på tvers av kommunegrenser og et regionalt perspektiv når det gjelder samfunns- og næringsplanlegging og –strategier. Dette krever at kommunene tar en aktiv rolle i sin region, samarbeider om regionalt lederskap og utviklingsarbeid med andre offentlige aktører (fylkeskommuner, IN etc.), næringsliv, kunnskapsmiljø og sivilsamfunnet.»

I et slikt utvidet samarbeid, er det viktig å ha en god gjensidig forståelse for og respekt for hverandres roller, og at ulike aktører opererer innenfor ulike kulturer. Det næringslivet eller andre oppfatter som kommunal sendrektighet, er som oftest administrative og politiske prosesser som er en del av et demokratisk system. For å sikre effektivitet i beslutningsprosessene er det derfor viktig at de som deltar i samarbeidet er tildelt fullmakter innenfor et gitt handlingsrom.

Les også: slik bygger du tillit for effektivt samarbeid

I løpet av Byregionprogrammet har Distriktssenteret registrert at de regionene som har utviklet arenaer der ulike utviklingsaktører møtes på tvers av ulike sektorer og bransjer, har oppnådd gode resultater. Blant andre er Gjøvikregionen er et godt eksempel på dette.

Mer om regionalt samarbeid og lederskap

Distriktssenteret driftet Byregionprogrammet fra 2014 til 2018. I denne perioden tilegnet vi oss mye god kunnskap om regionalt smarbeid. I videoen under kan du se en oppsummering av denne kunnskapen.