Involvering av barn og unge i lokal samfunnsutvikling

Distriktskommuner bør involvere barn og unge i utviklingsarbeidet. Vi har samlet 5 argumenter for hvorfor.

Framtidens samfunnsutviklingskommune må ta i bruk alle tilgjengelige ressurser dersom den skal lykkes med å utvikle gode lokalsamfunn. Det betyr at kommunen må involvere alle innbyggere, også barn og unge. Barn og unge har ikke de samme formelle og uformelle kanalene for å medvirke og påvirke som voksne, men de er likevel en viktig stemme i den lokale samfunnsutviklingen.

Medvirkning handler om muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen. Selv om stadig flere kommuner jobber med barn og unges deltagelse, så er det ingen lover som regulerer den faktiske innflytelsen. Derfor er det viktig at kommunen arbeider godt med å involvere barn og unge, slik at de får en reell mulighet til å påvirke lokalsamfunnets utvikling.

Medvirkning bør være representativ, på samme måte som andre demokratiske ordninger. Det er uheldig å bestandig gå for den enkleste løsningen og høre de ressurssterke som er enklere å få i tale, og som allerede har et engasjement. Det innebærer å rette en ekstra innsats mot de som sjelden blir hørt, slik at de får medvirke i arbeidet med å gjøre stedet de bor på til et godt sted å vokse opp.

Distriktssenteret har samlet og systematisert forskning og litteratur som omhandler hvorfor barn og unge bør medvirke i lokal samfunnsutvikling. Begrunnelsene er samlet i 5 hovedpunkter. Til sist gir vi noen eksempler på arbeidsmetoder for involvering av barn og unge.

To unge mennesker viser fram plansje. Foto.

Urte Karanauskaite og Lasse Rene Kolsvik på arbeidsverksted om ungdomsmedvirkning på Stjørdal. Foto: Distriktssenteret.

FN slår fast barns rett til medbestemmelse

Alle samfunnsborgere under 18 år har rett til å bli hørt. En viktig manifestasjon på dette er FNs barnekonvensjon. Artikkel 12 av konvensjonen slår fast at barn har rett til medbestemmelse i saker som angår dem. Rettigheten har videre blitt implementert i en rekke norske lover.

Ungdoms rett til å delta på en reell og meningsfull måte er forankret i FNs menneskerettigheter og Barnekonvensjonen. Dette skal ikke i seg selv være årsaken til slik medvirkning. Ungdom bør inkluderes i samfunnsutviklingen fordi det øker kvaliteten på demokratiet.

LNU (Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner)

1. Tilhørighet og framtidsutsikter sikrer folketallet

Vi elske vi å bo her og vi klore oss fast.Vi ungdomma e framtida, men vi trengs åsså no for å vise kordan vi vil ha det. Og utkantan treng oss for å overleve.

Ramona S. Thomassen, RUST-regional ungdomssatsing i Nord-Troms

Dersom vi virkelig ønsker at ungdom skal ha lyst å bo i regionen også i fremtiden, er det ikke nok å bare kalle dem for framtida. De må også være med og planlegge den.

Barn og unge voksne t.o.m. 26 år utgjorde 33% av befolkningen i 2018 (aldersfordeling i kommuner, SSB 2018). Likevel har denne gruppen ofte lite direkte påvirkning i lokal samfunnsutvikling. Samtidig står mange distriktskommuner overfor forgubbing og fraflytting. Mens vi i 2018 i snitt var 3.5 personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, vil forsørgergraden ifølge framskrivninger være så lav som 2.4 i 2040. For 241 kommuner vil den i 2040 være under 1.9, og 59 av disse vil ha en forsørgergrad under 1.5. Alle disse er distriktskommuner. De unge er med andre ord en ressurs som distriktskommuner ikke har råd til å gå glipp av.

Forsørgergrad 2018
blått = høyere forsørgergrad
rødt = lavere forsørgergrad


Forsørgergrad 2040
blått = høyere forsørgergrad
rødt = lavere forsørgergrad

God involvering av barn og unge i utviklingsprosesser kan gi dem sterkere eierskap og tilhørighet til stedet de kommer fra. Når innbyggerne blir involvert i utviklingen av lokalsamfunnet, styrkes tilliten både mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og andre aktører – som kommunen. Resultatet er styrket fellesskapsfølelse, et «vi» som alle kan oppleve at de er en del av. Fellesskapsfølelse er et av kjennetegnene på velfungerende lokalsamfunn, og det er en viktig forutsetning når lokalsamfunnet møter utfordringer.

Barn- og ungdom er i en fase der tilknytning, sosialisering og identitetsdannelse skjer. Å bli involvert i samfunnsutviklingen i nettopp denne perioden, kan bidra til å bygge lokal stolthet. I tillegg gir det et eierskap til stedene og funksjonene de er med å utvikle. Eierskapet gjør at de også tar bedre vare på stedene, noe som gagner alle.

Å bidra til utvikling av et sted kan gjøre det mer attraktivt å bosette seg i kommunen i fremtida. Derfor  bør barn og unge involveres i lokal samfunnsutvikling.

Trykk på CC for teksting.

Kilder

Eksempel - Ungdomskafé skaper tilhørighet på Inderøy

Når unge får slippe til i planlegging og utforming av sosiale møteplasser, opplever de eierskap og ansvarsfølelse. Dette har de fått erfare i Inderøy kommune.

I 2018 har ungdommer fra Inderøy Ungdom og fritid selv driftet ungdomskafeen [email protected] Internettkafé på Straumen. Kafeen har støtte fra kommunen, og er åpen på ettermiddag og kveldstid gjennom hele uka. 18 ungdommer har mottatt en pris for at de har engasjert seg utover det som er vanlig i klubbarbeid.

To av ungdommene- Mohammed og Hasan- sier at ansvaret og tilliten de har fått har hatt stor betydning for hva de tenker om sin egen framtid og tilknytning til Inderøy. Begge ser på ungdomskafeen [email protected] som sitt andre hjem. De får ikke lønn – men trygghet, vennskap, mat og kjærlighet. Begge sier at de er kjempeglade for å bo på Inderøy og tror at de alltid vil komme tilbake

Uttalelsen fra ungdommene underbygger forskning som viser at ungdom som føler at de deltar i utviklingen av lokalsamfunnet, ofte får en sterkere opplevelse av fellesskap, identitet og tilhørighet til plassen de bor på. Det er viktig – ikke minst for kommuner som sliter med fraflytting og forgubbing.

2. Mestring og selvfølelse for ungdom gir bedre folkehelse

Deltakelse i seg selv er viktig i et helseperspektiv.

Camilla Dukefos, daglig leder – Reell medvirkning

De sosiale helseforskjellene i Norge er økende. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig bidrag i arbeidet med å styrke folkehelsen. Helse skapes der folk lever og bor, og gode lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet og utvikling av sosiale nettverk som bidrar til trivsel, tilhørighet og god helse. Det er dette folkehelse og sosial bærekraft handler om. Da må innbyggerne generelt, og de unge spesielt, høres og tas med for å skape og gjennomføre de gode tiltakene. God involvering i form av å bli sett, hørt og forstått er i så måte et viktig helsefremmende bidrag.

Opplevelser av mestring, stolthet, å høre til og å ha en betydning for andre er noe ungdom selv beskriver etter god involvering i utviklingsprosesser. Deltakelse og medvirkning fører også til mindre utenforskap. Dette vil igjen styrke motivasjonen for å delta og engasjere seg. Medvirkning har slik sett en egenverdi.

Deltakelse gir barn og unge mestringsfølelse og opplevelse av myndiggjøring, som igjen bidrar til bedre folkehelse. Derfor bør barn og unge involveres i lokal samfunnsutvikling.

Kilder

3. Unge tenker nytt og gir andre perspektiver

Ungdom bør få engasjere de voksne og hjelpe dem med å tenke nytt og moderne.

Ungdom, Helgeland ungdomsråd

Barn og unges tanker og perspektiver er viktige å ta med i beslutningsprosesser. Barn og unge har førstehånds kunnskap og erfaringer om hvordan det er å vokse opp i dag. De er eksperter nettopp på å være ung, og de er brukere av lokalmiljøet og tilbudene i kommunen.

Tjenester og tilbud blir mer treffsikre og bedre tilpasset dersom målgruppa får medvirke i planlegging og utforming av det som berører dem direkte. Typiske eksempler her er utvikling av kultur- og fritidstilbud, helsetjenester og skole/utdanning. Å bruke deres kunnskap og synspunkter i planlegging av tilbud kan altså være ressursbesparende, fordi det reduserer faren for at kommunen utvikler tilbud som ingen vil ha.

Verden er i stadig endring. Gjennomgripende forandringer på flere samfunnsområder, globalisering og mangfold, tilsier at voksne ikke nødvendigvis sitter inne med de beste svarene eller den mest relevante kunnskapen. Stilt overfor nye utfordringer må voksne i større grad søke kunnskap, mening og handlingsrom sammen med unge. De unge må være med og peke på hva som er viktig fremover.

Barn og unges innsikt dreier seg altså ikke bare om tjenester og tilbud myntet på egne aldersgrupper. Også andre deler av den kommunale virksomheten kan ses i nytt lys gjennom barn og unges blikk. Det er viktig at barn og unge høres i den brede samfunnsutviklingen i tillegg til typiske barne- og ungdomssaker.

Involvering av de yngre generasjonene bidrar dessuten til læring og kunnskapsdeling begge veier. Samarbeid om en felles utvikling av nåtidens og fremtidens samfunn kan bidra til å skape tillit mellom generasjonene.

Samtidig vil alltid noen unge bo og jobbe andre steder enn der de er vokst opp. Ny teknologi og annen organisering av arbeidslivet gjør det mulig for dem å bidra stedsuavhengig. Unge mennesker bør betraktes som en ressurs uavhengig av hvor de bosetter seg.

Barn og unge kan tilføre nye perspektiver og kreative tanker som igjen kan gi bedre beslutningsgrunnlag. Derfor bør barn og unge involveres i lokal samfunnsutvikling.

Trykk på CC for teksting.

Kilder

4. Styrket innsats for bærekraftig utvikling

Det er ungdommene som må leve lengst med de beslutningene som tas, og da bør vi også ha en stemme.

Timo Nikolaisen, leder Ungdommens fylkesting i Buskerud.

En bærekraftig utvikling tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De bygger på en erkjennelse av at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre i stor grad, og det er sammenhengen mellom disse som avgjør om noe er bærekraftig.

Flere og flere institusjoner bygger sine strategier rundt FNs bærekraftsmål. I Norge er Hurdal, Kristiansund, Arendal, nye Asker, og Bergen, identifisert av Nordregio som foregangskommuner i å oversette og bruke bærekraftsmålene i sitt arbeid.

Erfaringene fra FNs tusenårsmål, som var forløper til FNs bærekraftsmål, viser at inkludering av målgruppen bidro til måloppnåelse. Barn og unge tilfører samfunnsdebatten perspektiver som er annerledes enn andre interessegrupper. De er ikke nødvendigvis opptatt av én bestemt sak, eller typiske barne- og ungdomsspørsmål. Ungdomstiden er preget av identitetsbrytninger, og få vet hva og hvor de vil være om 10, 20, 30 år fram i tid. Barn og unge engasjerer seg derfor ofte for samfunnet som helhet, nettopp fordi dette også vil gagne dem selv.

Det er slike perspektiver som gir helhetlig og rettferdig politikk. Både Nordregio og LNU peker derfor på at hvis vi skal nå bærekraftsmålene, må ungdom i større grad bli involvert og engasjert i utvikling, implementering og oppfølging. LNU peker på at ungdom som rettighetshaver og utviklingsaktør er utelatt i FNs resolusjon. Det er desto viktigere at barn og unge blir involvert på lokalt nivå.

Barn og unges deltakelse i samfunnet bidrar til at FNs bærekraftsmål bli nådd. Derfor bør barn og unge involveres i lokal samfunnsutvikling.

Steder og organisasjonar som involverer barn og unge i sitt arbeid med bærekraft

Umeå kommune

Umeå kommune i Sverige har et sterkt partnerskap med skolen. Hvert år arrangerer de møter i videregående skoler, der elever og lokalpolitikere diskuterer bærekraft. Det politiske lederskapet verdsetter møtene som en viktig mulighet til å lære om de unges ideer og bekymringer.

Sønderborg kommune

Sønderborg kommune i Danmark har som mål å bli CO2-nøytral innen 2029. Siden 2007 har kommunen redusert sine CO2-utslipp med 35 prosent. De har blant annet som mål å oppfordre 10 000 innbyggere til å bli bærekraftsambassadører. For å få til det har de søkelyset på opplæring av elever, studenter og familier om bærekraft og bærekraftsmålene. Kommunen arrangerer bærekrafts-workshops og læreuker om bærekraftsmålene, ofte i samarbeid med skolene.

Spire

Spire – en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som jobber for en bærekraftig forvaltning og rettferdig fordeling av verdens ressurser.
Spire jobber for økt deltakelse og medvirkning i by- og tettstedsutvikling. «Gitt det faktum at det er de unge som arver det dagens beslutningstakere vedtar, er det viktig å gjennomføre tiltak som tilrettelegger for økt deltakelse og medvirkning hos denne gruppen».

Kilder

5. Bevaring og utvikling av demokratiet

Når du gir barn og unge en selvsagt rett til deltagelse vil de være demokratiets fremste ambassadører. Å arbeide med ungdomsmedvirkning i fredstid er en billig forsikring for fremtiden. Det er dette vi trenger for de dagene som vil komme. Dager der vi vil bli utfordret.

Anne Grønsund, barne- og ungdomskoordinator i Mandal kommune.

Demokratiske verdier som frihet og likhet er noe som må kjempes for, og ikke tas for gitt. I Norge står disse verdiene fortsatt høyt, men ikke nødvendigvis trygt. Demokratiet er under press, og i følge britiske Economist Intelligence Units demokrati-indeks for 2018 er tilliten til demokratiet synkende. På verdensbasis er det flere autoritære regimer og færre demokratiske land.

Lokaldemokratiet styrkes ved å ta barn og unges stemme på alvor. Involvering av unge i samfunnsutviklingsprosesser på en demokratisk måte fører til læring og dannelse. Dette styrker forståelsen for planlegging og kommunale prosesser, makt og innflytelse, og lokaldemokratiet.

En forutsetning for å revitalisere demokratiet er tillit til samfunnet generelt og til offentlige instanser spesielt. Kan vi stole på at lokale myndigheter handler til det beste for oss? Demokratiets legitimitet avhenger også av at underrepresenterte barne- og ungdomsgrupper blir inkludert. Avstanden mellom de som bestemmer og innbyggerne må bli mindre, og tilliten må fortjenes.

Ungdomsfasen er en tid der vi blir påvirket, og danner oss praksis som vi tar med videre i livet. Ønsker vi en framtid med en demokratisk orientert befolkning, må dette læres tidlig gjennom konkrete erfaringer.

En videre ringvirkning er at når barn og unge får innflytelse, ivaretar og stimulerer det deres evne til engasjement, ansvar og nytenkning. Samfunnsengasjement vekkes ved å få muligheter til å ta initiativ, komme med ideer og bli hørt i saker som interesserer. Barn og unge som opplever å bli hørt, får et større engasjement for sitt lokalsamfunn, og også et større engasjement for samfunnet som helhet.

Når barn og unge blir involverte i utviklingsprosesser, styrkes forståelsen av demokratiske prosesser og demokratiske verdier som frihet og likhet. Derfor bør barn og unge involveres i lokal samfunnsutvikling.

https://vimeo.com/manage/323388161

Kilder

«Yes I can» - demokratiprogram for Oppegård kommune

Oppegård kommune har utarbeidet et demokratiprogram som skal gjøre det enklere for kommunens barn og ungdom å engasjere seg, påvirke og bli hørt i saker som er av interesse for dem. Barn og ungdom skal medvirke fordi de har rett til å bli hørt og fordi medvirkning fører til bedre resultater. Samtidig trenger de opplæring i hvordan de kan delta i demokratiet.

Hva er medvirkning?

Medvirkning handler om muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen. Begrepet omhandler alt fra enveis kommunikasjon til full beslutningsmyndighet.

Deltakelsestrappa illustrerer ulike nivåer av involvering. Hvert steg oppover i trappa betyr større muligheter til å delta og større innflytelse. På de nederste trinnene finner du ulike former for informasjonsutveksling, mens de øverste trinnene inneholder faktisk påvirkning på avgjørelser som tas. Det å komme seg fra informasjonstrinnene og opp til reell innflytelse (medbestemmelse) er ingen enkel oppgave, og det høyeste trinnet behøver ikke nødvendigvis være målet for de som medvirker.

Illustrasjon som viser trinn i medvirkningstrappa:1 informasjon en-veis, informasjon to-veis, dialog, samarbeid, medbestemmelse, beslutning. Tegning.

Trinn i deltakelsestrappa: En-veis informasjon, to-veis informasjon, dialog, samarbeid, medbestemmelse, beslutning. Fritt etter Arnstein (1969) m fl.

Medvirkning og involvering kan skje på ulike nivåer på ulike stadier i en beslutningsprosess. Følgende punkt er viktige å ta stilling til

  • Målgruppe
  • Formål med involveringen
  • Form på medvirkningstiltak
  • Tidspunkt for involvering
  • Omfang
  • Tilbakemelding

Barn og unge er en stor målgruppe, 12 – 26 år. Det er ingen nedre aldersgrense for medvirkning, og noen ganger blir det viktig å få innspill fra de som er enda yngre. I alle tilfeller er det lurt å finne ut av hvilke grupper som er mest hensiktsmessig å involvere. Det vil avhenge av formålet med prosjektene, hensikten med deltagelsen, hvor mye de unge selv ønsker å delta og hva de unge kan ha reell innflytelse på.

Formålet med medvirkningen er med og bestemmer formen for involvering. Formen på medvirkningen må tilpasses alderen. Hvor omfattende den skal være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå.

Tidspunkt for deltakelse henger sammen med formålet. I de fleste tilfeller er det viktig å involvere så tidlig som mulig, men så konkret at de unge kan komme med innspill som er relevante for videre prosess. Deltakelse og deling av synspunkter er ikke det samme som å få være med på beslutningene. Unge kan bli lyttet til, få hjelp til å uttrykke sine synspunkter, og de kan bli tatt hensyn til, men reell medvirkning forutsetter at de trekkes inn i pågående beslutningsprosesser. I noen tilfeller trekkes unge inn i beslutningsprosesser for å legitimere beslutninger som allerede er tatt.

Til sist er det viktig å gi de unge tilbakemelding på hvordan innspillene tenkes brukt videre.

Når en har tatt stilling til disse punktene, har kommunen et godt grunnlag for å velge hvordan involveringen skal skje.

Kilder

Eksempler på arbeidsmetoder

Det finnes flere gode eksempler på arbeidsmetoder for involvering av barn og unge.

KS Ung

KS sine sider finner du digitale læringsressurser om  lokaldemokrati og medbestemmelse for ungdom.

Se blant annet læringsspillet «Snasen» der ungdommen spiller en rådmann som skal bygge opp kommunen sin. Her lærer de om kommunens oppgaver, innbyggermedvirkning, lokaldemokrati og hvordan en kommune styres.

B.stem er et digitalt rollespill der ungdommen  utgjør «Snasen ungdomsråd» og blir bedt om å gi sin anbefaling til Snasen kommunestyre om å prioritere bygging av ungdomshus eller idrettshall. Spillet er tilpasset kompetansemålene i samfunnsfag etter 10. trinn og Vg1/Vg2. Det settes enkelt opp i et klasserom, styres av lærer og er gratis å benytte.

Med ungdom i fokus

Med ungdom i fokus er en tjeneste som har utviklet gode metoder for å involvere barn og unge. Medvirkningen skjer på de unges premisser, og deltakerne opplever å bli hørt og få anerkjennelse for sine innspill. Erfaringene med metoden er at den har gjennomslagskraft, ivaretar representativitet, og den egner seg veldig godt i arbeid med barn og ungdom.

Barnetråkk

Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes.

Eksempler fra Piteå kommune

Piteå har flere faste metoder for å involvere de unge, deriblant Unga frågar, Unga granskar, Unga tycker, og Student tycker. I tillegg tester de stadig ut nye metoder. Blant de nyeste er Unga kommunutvecklare. Her ble åtte ungdommer ansatt i sommerjobb for å utvikle kommunen fra et ungdomsperspektiv. De jobbet med to prosjekt.

I det første prosjektet undersøkte de hvordan unge vil være med og påvirke. Her fant de at de fleste unge vil ta stilling til mange spørsmål, alt fra miljø, til kultur og fritid, til hvilke boliger som skal bygges. De påpeker at unge vil høres i mange saker, og ikke bare i elevsaker. Dette gir Piteå verdifull kunnskap om hvordan de skal innrette metodene sine videre. Det gir også en egen legitimitet til kunnskapsgrunnlaget ved at ungdom selv har hentet det inn.

I det andre prosjektet kartla ungdom synspunkt fra andre innbyggere om ombygging av rådhustorget, ut ifra to ulike alternativ. De fikk mange svar fra andre unge, spesielt de under 18 år. Det er ikke sikkert voksne ville fått så mange svar fra denne aldersgruppen. Resultatene fra undersøkelsen gav tydelig svar på hvilket alternativ som var foretrukket.

Evalueringen av Unge kommunutvecklare var positiv, og de unge selv mener at det bidrar til at unge får større innflytelse. Kommunestyrelsen har besluttet å gjennomføre Unge kommunutvecklare også i 2019.

Verktøykasse fra Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune har utviklet en veileder som kan brukes i involvering av barn og unge i plan- og bygningssaker.