Andøy kommune har utviklet en egen fargepalett for å styrke stedsidentiteten. Fargepaletten er synlig i et lokalt gatekunstprosjekt som er gjennomført i samarbeid med Andøya Vel, gårdeiere og lokal ungdom.
Andøy kommune med 4540 innbyggere står i det som de selv betegner som «Andøyspagaten». Store investeringer innen romfart, ny aktivitet på den militære flyplassen, besøkssenter The Whale, lakseoppdrett på land og ny fiskeri- og logistikkhavn er infrastrukturprosjekter som kommunen må håndtere.
Dette er en drømmesituasjon for mange distriktskommuner, men samtidig sliter kommunen med kapasitet på byggesaksbehandling, sårbar økonomi, befolkningsnedgang, aldrende befolkning, vansker med rekruttering både i det offentlige og det private og svak boligutvikling.
I motsetning til mange andre distriktskommuner er Andøy i den privilegerte stillingen at de har et fond avsatt til omstilling etter nedleggelse av Andøya flystasjon på 250 millioner kroner.
«Vi har vunnet et gull-lodd, men hvordan sy dette sammen?»
– Emil Iversen, leder for samfunnsutvikling i Andøy kommune
Ekstremsport i spåkule
I Program for næringsutvikling i Andøy 2024-2027 kalt «Andøy 8060», skisseres utfordringer og forslag til løsninger for at Andøy kommune skal kunne ta ut potensiale fra alle planlagte prosjekter og investeringer.
I 1971 hadde Andøy 8060 innbyggere, men etter nedleggelse av Andøya flystasjon i 2016 har innbyggertallet sunket til 4540. Kommunen fikk omstillingsstatus i 2017 og har siden da jobbet på mange fronter for å øke innbyggerantall, bedriftsetableringer og styrking av næringslivet.
Kommunen har allerede fått etablert 350 nye arbeidsplasser i kommunen, men i tillegg til nye jobber sier kommunen at det jobbes på flere områder for at folk skal flytte til, trives og bli boende.
En av utfordringene kommunen står i oppsummeres slik av kommunearkitekten:
«Andenes har siden 50-tallet vært vertskap for forsvaret, som har brakt mange arbeidsplasser til kommunen, men også båndlagt store arealer og etablert satellitt -samfunn på øya med egne boligområder, egen velferd og tilbud ment kun for denne gruppen»
Boligsituasjonen
Kommunen mangler boliger for nye arbeidstakere og deres familier, boliger for vanskeligstilte og midlertidige overnattingsløsninger for innleide spesialister, forsvarspersonell og personell i romindustrien. I sine strategiske dokumenter sier kommunen at mangel på boliger og egnede boformer er i ferd med å bli en flaskehals for vekst og rekruttering.
Kommunestyret har satt av 19 millioner kroner til boligformål fra Andøyfondet. Andøy kommune søkte og fikk i 2024 innvilget kr 650.000, – fra Husbankens tilskudd for boligtiltak i distriktene for å prøve ut nye boligkonsepter og samarbeidsformer. Distriktssenteret og Husbanken har i fellesskap valgt ut prosjekter som har fått støtte.
Les mer om tilskuddet i denne artikkelen.
Grep på boligsiden
I januar 2025 etablert et Andøy kommune Boligforum. Dette er et dialogforum mellom ulike utbyggere, næringsliv og ulike avdelinger i kommunen. Husbanken har presentert sine låne- og tilskuddsordninger både for Boligforum og for kommunestyret i 2025.
Av konkrete utbyggingsprosjekter er det igangsatt bygging av 48 nye omsorgsboliger i sentrum, et prosjekt med 34 leiligheter i sentrum med universell utforming er i igangsatt av Tindholt eiendom og Wood arkitekter hvor kommunen har forkjøpsrett til 4 boliger. 22 reguleringsplaner er ferdigstilt, 11 er under arbeid og 4 venter på oppstart. Kommunen er også i dialog med Forsvarsbygg om 100 eldre boliger inne på flybasen.
Husbanken, Nordland fylkeskommune, Statsforvalter i Nordland og Distriktssenteret har våren 2025 invitert kommunene i Vesterålen til et pilotprosjekt om bolig og bomiljø. Kommunene og laget rundt møttes til et dagsseminar i juni på Sortland. Andøy sier at de har tatt initiativ til å fortsette dialogen om et interkommunalt samarbeid på boligsiden med de andre Vesterålskommunene.
I rapporten Strategic Framework Andøy som omhandler etablering av Andøya Spaceport, Europas første oppskytingsfelt for satellitter til verdensrommet, anslås det at kommunen vil trenge 1300-1400 nye boliger frem mot 2040 for å huse nyansatte.
I kunnskapsgrunnlag for boligsosial handlingsplan fra 2024 skriver kommunen at Andøy har mange av de samme utfordringen som andre distriktskommuner. Svak befolkningsutvikling over tid har ført til et ensartet og svakt boligmarked preget av lav boligbygging. Stort antall bosatte flyktninger, lite variasjon i boligmassen med hele 82 % eneboliger samt et skjult leiemarked hvor ledige boliger ikke utlyses åpent, skaper utfordringer. Det samme gjør en relativ gammel boligmasse som ikke er universelt utformet.
Andøy boligstiftelse eier 162 boliger, hvorav 64 omsorgsboliger. Boligstiftelsen ble opprettet i 1998 for å være kommunens redskap i boligmarkedet og har som formål å skaffe boliger til vanskeligstilte, omsorgstrengende og ungdom under 30 år. Stiftelsen har to ansatte.
Kommunen peker på at det er behov for å avklare hvordan kommunen og boligstiftelsen kan samarbeide bedre og mer effektivt samt hvordan kommunen ivaretar de boligsosiale behovene bedre. Det er stort behov for mindre leiligheter, rekkehus og hybler og flere universelt utformede boliger for personer med funksjonsnedsettelser og eldre.
GNIST
Andøy søkte i 2023 og ble valgt ut til å bli «GNIST kommune» i DOGA sitt innovasjonsprogram for samfunnsutvikling. Problemstillingene var hvordan Andøy kan bruke eksisterende infrastruktur på nye måter som sikrer gode boliger og møteplasser for folk.
Materiale ble sammenfattet i rapporten «Fremtidens boliger og møteplasser på Andenes».
GNIST-prosessen ble gjennomført i 2023-2024 og design/arkitekturfirma i Lala Tøyen og Travers ble koblet på gjennomføringen sammen med personer fra kommunens avdeling for samfunnsutvikling.
Det ble gjennomført en omfattende prosess med arbeidsverksted med næringslivet, dybdeintervju med unge, eldre og tilflyttere, en digital innspills plattform, gateintervjuer, stedsvandring, fremtidsverksted og dypdykk i relevante dokumenter som stedsanalyse fra 2022. Materiale ble sammenfattet i en rapport som ble presentert for kommunestyret i april 2024 «Fremtidens boliger og møteplasser på Andenes». Nordland fylkeskommune var også koblet på prosessen og deltok i stedsvandringen og møte med kommunestyret.
Hovedpunktene i rapporten er ombygging av eksiterende boligmasse, kommunen mangler byggeklare tomter, det må bygges ulike boliger for folk i ulike livssituasjoner og nye møteplasser må etableres på tvers av befolkningsgrupper. Det foreslås bl.a. å etablere et boligbyggelag, Forsvarsbygg sine ca. 100 boliger må rehabiliteres og boligstiftelsen må få et oppdatert mandat. «Gnist -kvartalet bør bygges rundt et tun i sentrum med boliger for unge og eldre og fellesskapsløsninger.
Prosess for nytt og oppdatert planverk
Andøy kommune har et utdatert planverk, men har nå lagt en plan med utgangspunkt i Masterplan Andøya for å oppdatere kommunens planverk. Kommunen opplever det som en krevende øvelse å lage realistiske planer i en kommune som fortsatt er i endring og omstilling.
Ny sentrumsplan og kommuneplanens arealdel er prioritert. Arbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og planprogram. Kommunens planavdeling består av at et team av planleggere som jobber tett sammen med ordfører og kommunedirektør. De har et felles mål om å jobbe frem et oppdatert planverk som gir rom for den planlagte veksten i kommunen.
Kommunen ønsker å lage planer som lager et godt økosystem for livet og næringslivet i Andøy kommune, og har derfor invitert til bred medvirkning. Fundamentet for prosessen er at Andøya er en samskapingskommune der begrepet “do a dugnad” er en viktig rettesnor.
Kommunedelplan for Andøy sentrum
Kommunen har prioritert å få på plass ny kommunedelplan for Andøy sentrum. Arbeidet startet i 2023 og kommunens arealdel skal på høring høsten 2025. Andenes trenger en oppdatering og organisering for å øke stedets attraktivitet for besøkende og fastboende.
Kommunen har allerede etablert et sommertorg som sosial møteplass i samarbeid med lokale butikkdrivere. Sommertorget er utviklet med midler fra Samskap og laget på dugnad i samarbeid med lokalt næringsliv.
Sommertorget og kommunens fargepallett er godt etablert og synlig bybildet. Paletten er utviklet i forbindelse med kommunens forrige plan og stedsanalysen som er gjennomført.
Etablering av møteplasser og byforskjønnelse er to viktig tiltak som nå er lagt inn i kommunens planverk. Masterplan Andøy og arbeidet med GNIST er tatt med som en del av kunnskapsgrunnlaget i tillegg til stedsanalysen.
Kommunen har invitert og involvert innbyggere, næringsliv og andre aktører for å lage strategi for fortetting og parkering, analyse av vind og trafikk og en hydraulisk overflatemodell.
Andøy kommunes arealplan
I program for ny arealdel fastslår kommunen at boliger er et sentralt tema og at kommunen ønsker å legge til rette for kjøp og utvikling av boliger i hele kommunen.
Kommunens arealplan er fra 2014 og er utdatert, særlig med tanke på behov for å tilrettelegge for et mer variert boligtilbud.
Kommunen mistet mange innbyggere i 2016 da flystasjonen på Andøya ble lagt ned, men planlegger nå for 600 nye boliger og 1000 nye innbyggere i forbindelse med nye store etableringer. I utkast til Boligsosial handlingsplan foreslås 38 tiltak innen samarbeid og organisering, boligsosiale forhold og generell boligutvikling.
Et planprogram la opp prosessen med realisering av ny arealplan. Forslaget til ny kommunedelplan ble sendt på høring mai 2025. Forslaget ønsker å dele inn Andøy kommune i mer definerte områder/soner: storhandel og industri, idrett, tjenestesentrum, utdanning, handelssentrum, reiselivssentrum og industrielt sentrum. Målet er å få på plass en oppdatert og helthetlig plan for arealbruk innenfor ulike områder sett i sammenheng med boligområder og mobilitet og trafikk.
«Vi er et pulssamfunn med napp og drag»
– Emil Iversen, leder for samfunnsutvikling i Andøy kommune
Medvirkning og forankring
Under utarbeidelsene av planene har det vært en bred involvering i hele kommunen gjennom dialogmøter, innbyggermøter og involvering av skoler. Administrasjonen har brukt tjenestedesign som metode, og kommunen legger stor vekt å tilrettelegge for samskaping slik at innbyggere, næringsliv, politikere og administrasjonen jobber sammen.
Arbeidet med sentrumsplanen startet med folkemøte og kafédialog der innbyggerne ble invitert til å komme med innspill. For å sikre god medvirkning til arbeidet med planen har kommunen arrangert følgende aktiviteter:
- Folkemøter
- Kafédialog
- Barnetråkk
- Gjestebud
- Arbeidsverksteder
- Dialogmøter/workshop
- Innbyggerundersøkelse
- Medvirkning med Andøy videregående skole
- Pilotering/testing av løsninger
- Digital innspillsplattform
For å skaffe innsikt har også kommunens planleggere tatt i bruk ulike metoder som:
- Dybdeintervjuer
- Stedsvandringer/observasjoner
- Gateintervjuer
- Skrivebordsundersøkelser
- Figma og ulike digitale samarbeidsverktøy
- Skisseverktøy med tegninger og grafiske fremstillinger
Skoler, ungdomsråd og eldreråd har også vært involvert i prosessen. I tillegg har det vært arrangert dugnad i forbindelse med etablering av sommertorg som et synlig tiltak som har invitert til involvering av både innbyggere, skoler og næringsliv.
Deler av næringslivet har vært engasjert i arbeidet, men kommunen ønsker at flere bedrifter og eiendomsbesittere bidrar i det videre arbeidet. Kommunens planleggere sier at noen av butikkdriverne er engasjerte, næringslivet for øvrig og ikke minst de store aktørene kunne gjerne engasjert seg mer.
Ordføreren i kommunen beskriver god forankring og eierskap av planverket både hos politikere og administrasjonen. Han fremhever samtidig at det er stort behov for større eierskap i planprosesser hos politikere, og sier at arbeidsmøter i kommunestyret har vært nyttig. Politikere og administrasjonen er enige om mål, men ikke virkemiddel, sier ordføreren. Andøy kommune har en anstrengt økonomi og er på Robek-lista siden 2024.
Andøy kommune har hatt gode møter og god planfaglig veiledning av fylkeskommunen, særlig i forbindelse med dialogen med Andøy Space og forsvaret. Nordland fylkeskommune har siden 2022 hatt definerte ressurser for å bistå kommuner i Nordland med store prosjekter, slik som i Andøy kommune. Heidi Ramsvik i Nordland fylkeskommune sier det handler om strategisk utvikling av store geopolitiske spørsmål og de lange linjene i planlegging, både innen folkehelse, stedsutvikling, næring, videregående utdanning, natur og vei.
Nordland fylkeskommune har jevnlige møter med kommunen og har deltatt både i prosjekter, som for eksempel GNIST og vært til stede på workshop i kommunen. Fylkeskommunen har også bidratt med innspill til kommunens planarbeid.
Utfordringene med å koordinere statlige, regionale myndigheter og private aktører oppsummeres av teknisk sjef John Petter Karlsen på denne måten:
«Utviklingen på Andøya preges av høye ambisjoner, stor statlig og industriell tilstedeværelse, og en fremvoksende rom- og forsvarsindustri. Samtidig er aktørbildet fragmentert, med ulike statlige virksomheter, sektormyndigheter og private aktører som opererer med ulike formål, styringslinjer og tidshorisonter»
Koordinering og fokus på veien videre
Kommunestyret har i juni 2025 besluttet å iverksette et utviklingsprogram for investeringer i offentlig infrastruktur og samfunnsutvikling i Andøy og har satt av 8 millioner fra Andøyfondet.
Dette programmet skal koordineres av tre ansatte i kommunen. Målsetningen for programmet er å tilrettelegge for planmessige investeringer i offentlig infrastruktur og samfunnsutvikling på Andøya.
- Realisering av lokale, regionale og nasjonale planer for samfunnsutvikling, forsvar og romindustri med strategisk forankring i nasjonale mål.
- Samordnet offentlig innsats på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
- Helhetlig fremdrift og prioritering av tiltak innenfor næring, infrastruktur, bomiljø og kompetanse.
- Effektiv ressursbruk og redusert risiko, ved å unngå overlapp og sikre rett timing og rekkefølge i investeringer
Relevante eksempler fra distriktssenteret.no
«Andøyspagaten» med investeringer, mye aktivitet og et stort fond er unikt i distrikts-Norge. I arbeidet med denne artikkelen har det likevel vært nyttig å se på eksempler fra andre kommuner, artikler om andre kommuner og verktøy på distriktssenteret.no.
Her er eksempler på
⇣ Tettere samarbeid med næringsliv og andre aktører
Andøy kommune har en godt kvalifisert fagstab innen planlegging som har hatt kapasitet til å bidra til å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag og sørge for bred medvirkning i lokalsamfunnet. Likevel etterlyser kommunen større engasjement og bidrag både hos næringslivet og større aktører.
Forståelse for næringslivets behov og kartlegging næringslivets forventninger er en av hovedpoengene i notatet om distriktskommuner som lykkes med næringsutvikling.
Les notatet: Distriktskommuner som lykkes godt med næringsutvikling
⇣ Omsette plan til handling
Både politikere og administrasjon fremhever at utfordringen er å omsette plan til handling, slik at kommunens planer blir realisert. Et råd fra Distriktskommune 3.0 er å ha fokus på bevisstgjøring rundt planleggingens rolle og funksjon for å styrke plankulturen. Gode planprosesser og god plankultur er forutsetninger for at planverket skal fungere som et godt styringsverktøy for politikere.
Politikerne må ha god planforståelse for å gjøre de nødvendige prioriteringer i økonomiplan og budsjett. Det vil kreve tett politisk og administrativt samarbeid.
⇣ Koble økonomiplan og budsjett tettere på planarbeidet
Situasjonen nå er at kommunen er på Robek. Dette vil kreve at politikerne fatter vedtak som er i tråd med planverket og at kommunen greier å utnytte handlingsrommet som ligger i samarbeidet med lokalt næringsliv og større bedrifter. Dette er viktige suksesskriterier for god økonomistyring i kommuner.
Utredninger viser at politikere ønsker tidligere påkobling i budsjett og økonomiplanarbeidet for å bedre planlegging.
Les om handlings- og økonomiplan på enkelplanlegging.no
Et godt verktøy for å få dette til kan være å lage et årshjul. En felles forståelse for kunnskapsgrunnlaget og god forankring av kommunens planer både hos politikere og administrasjon er grunnleggende for at kommunens planer skal bli gode politiske styringsverktøy.
Les rapporten: Kunnskap gir trygghet, trygghet gir tillit og tillit gir resultater
⇣ Resultat av medvirkningen
I en medvirkningsprosess ligger det også en forventing om at det skal komme resultater. Distriktssenteret mener at etter en bred medvirkningsprosess blir det viktig at konkrete tiltak synliggjøres og løftes frem for å nå målet om å skape et mer attraktivt sentrum.
I Verktøyet på 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid kan man lese mer om langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid.
Prøv verktøyet: 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid
⇣ Ta vare på tilflyttere
Distriktssenteret har sett på hva som skal til for at å få folk til å bli boende i distriktskommuner.
Herøy og Frøya er eksempler på kommuner som har en aktiv boligpolitikk og som har klart å inkludere innvandrere.
Sogndal skaper bolyst gjennom å satse på tilflyttere som ønsker naturbaserte opplevelser og Heim kommune satser på boligutvikling.