Innbyggermedvirkning i sammenslåtte kommuner

Rapport: Innbyggerne ønsker økt medvirkning i lokale politiske saker. Kommunene må legge bedre til rette for dette, og aktiv bruk av frivillig sektor kan føre til at flere innbyggere deltar.

Denne rapporten presenterer ny kunnskap om innbyggerne sin oppfatning av dagens ordninger for innbyggermedvirkning. Rapporten omtaler også holdninger til og synspunkter på kommunesammenslåing i fire sammenslåtte kommuner: Bodø i Nordland, Kristiansund og Aure i Møre og Romsdal, og Vindafjord i Rogaland. Kunnskapen bygger på en representativ spørreundersøkelse blant innbyggerne, gjennomført i oktober og november 2018.

I august 2018 ble første del av oppdraget publisert i rapporten Politisk organisering og ordninger for nærdemokrati i sammenslåtte kommuner.

Funn

  • Mer enn 80% av respondentene mener kommunen må legge til rette for at innbyggerne kan påvirke politiske spørsmål og prosesser. Halvparten av respondentene mener at det legges for dårlig til rette i dag.
  • Å kunne levere høringsuttalelse i forbindelse med planprosesser og innbyggerinitiativ er de påvirkningsformene flest kjenner til. Langt færre av respondentene kjenner til ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Stemmeseddelen er det respondentene i sterkest grad faktisk har benyttet seg av, både i lokalvalg og lokale folkeavstemninger.
  • Bruken reflekterer kjennskapen: de påvirkningsformene som færrest kjenner til er de som i lavest grad benyttes.
  • Jo eldre innbyggerne blir, desto mer medvirker de. Aldersgruppen 51-67 er år den mest aktive.
  • De under 35 år oppgir at de har, og ønsker, å benytte seg av sosiale medier eller andre elektroniske plattformer i forbindelse med innbyggermedvirkning.
  • Ungdomsråd er noe som treffer aldersgruppen. Deltakelse i ungdomsråd er relativt høy blant de under 25 år, og langt høyere enn for mange av de andre påvirkningsmulighetene.
  • Folkemøter er en påvirkningsform respondentene ønsker mer av, men kommunenes bruk av dette begrenses av økonomiske ressurser og tidspress.
  • Ungdom og folk med høyrere utdanning foretrekker sosiale medier og andre nettbaserte kanaler som medvirkningsform.

Forskernes viktigste forslag

  • I den grad kommunene ønsker økt kjennskap til og bruk av innbyggermedvirkning, må de informere bredere om medvirkningsformene, og legge opp til at innflytelsen blir reell.
  • Gi innbyggerne god informasjon om bakgrunnen for politiske vedtak og vis åpenhet rundt utfallet av politiske prosesser.
  • Seks av ti respondenter mener at medlemskap i et lag eller forening øker muligheten for å påvirke i politiske saker eller prosesser. Det kan dermed være en god strategi å dra disse inn i de kommunale prosessene for å øke innbyggermedvirkningen.