Tradisjonelt har det vært liten kontakt og pendling mellom de to kommunene på kysten av Nord-Møre. Landfaste Aure har vært orientert nordover mot Hemne i Sør-Trøndelag, mens øykommunen Tustna har orientert seg sørover mot Kristiansund.
Broen som ble åpnet i 2007, blir finansiert gjennom bompenger fram til julen 2014. Mange mener den høye bompengeavgiften internt i kommunen er det største hinderet for samordning av næringsliv og kulturliv.
Læringspunkt
Erfaringer gjort under og etter sammenslåingen, har ført til kunnskap som kan komme andre til nytte.
- Husk også at innbyggerne skal slås sammen, ikke bare en offentlig administrasjon og et politisk system.
- Fokuset må være rettet mot hvordan du skal tjene innbyggerne best mulig, ikke bare hvordan du skal ivareta de ansatte i kommunen.
- Få med folket, lag og foreninger. Det er viktig at innbyggerne engasjerer seg.
- Skap tidlig en arena der folk kan bli bedre kjent på tvers av tidligere kommunegrenser.
- System for informasjonshåndtering må på plass i tidlig fase. Mangel på informasjon skapte en del unødig uro og frustrasjon. Kritikken avtok da informasjonsflyten ble bedre.
- Invitér til bred deltakelse for å skape eierforhold til prosessene og for å bygge felles kultur på tvers av kommunegrensene.
- En klar strategi for hvordan ansatte og tillitsvalgte skal involveres må være tidlig på plass. Erfaringen fra Aure var at tillitsvalgte måtte kjempe for å komme i posisjon og ble etter hvert frikjøpt.
Undervurderte arbeidsmengden
Sammenslåingen førte til ny administrativ hovedstruktur. I ettertid blir det også pekt på at arbeidsmengden knyttet til sammenslåingsprosessen var undervurdert. Dette førte blant annet til stor arbeidsbelastning på de ansatte.
Det ble også gitt utrykk for at man skulle hatt minst et halvt år til på prosessen, som tok halvannet år. Flere år etter sammenslåingen ble det jobbet med å få på plass organisering, systemer og rutiner.
Færre, men mer engasjerte politikere
Likevel forsvant de gamle bygdelistene etter sammenslåingen. Det er blitt færre som deltar i det politiske liv, men man har fått politikere som er mer engasjert. Det viser seg også at folk mobiliserer når det er noe de er opptatt av.
Det ble tidlig garantert at ingen ansatte skulle sies opp. Mange fikk også garantier om lokalisering av arbeidsplassen. Derfor har ikke kommunen kunne skjære ned og effektivisere i forbindelse med sammenslåingen.
– Det er vanskelig å få full effekt av sammenslåingen så lenge man kjører med doble tjenester, sier Marianne Solbakken, rådgiver ved Distriktssenteret. Hun sikter til ønsket om å operere som to kommunedeler for tjenesteområder som blant annet helse og utdanning.
– Kanskje kunne en felles ungdomsskole også styrket fellesfølelsen. Skal man lykkes med kommunesammenslåing, må det være tillit og vilje til å satse fullt ut.
Sammenslåingsfakta Aure kommune
Sammenslått 01.01.2006.
Tidligere Aure (2661 innbyggere i 2005) og Tustna kommune (1019).
Folkeavstemming 15.09.2003
Aure: 64,7 % ja
Tustna: 52,7 % ja
Lesetips
- Å bygge en ny kommune. Erfaringer fra gjennomføring av fire kommuneslutninger. H. Sunde og B. A. Brandtzæg. Asplan Viak og Telemarksforsking.(2006)
- Frivillige kommunesammenslutninger 2005-2008. Erfaringer og effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund (2009). B. A. Brandtzæg. Telemarksforsking.
- Fordeler og ulemper ved å slå sammen kommunene Aure og Tustna. (2003). Engesæther, Pelle m.fl. Østlandsforskning, mars 2003. Rapport nr. 7/2003. (Forundersøkelse).
Se også vår oversikt over rapporter, utredninger og verktøy som kan være kunnskapskilder for de som jobber med kommunereformen og kommunesammenslåingsprosesser.