Prosjektet vil gjøre en samtidstolkning av den norske bygda med tanke på å øke verdiskapning og bosetting i utkanten gjennom å skape et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø i fjæresteinene, med en bevissthet om hva som beveger seg i tiden og hva som kommer.
Denne lille landsbyen skal ha boliger, forskjellig type næringsvirksomhet, samt være et sentralt punkt for ulike forskningsaktiviteter. De vil utvikle en bevisst symbiose mellom bosetning og næring,- se på behov og ønsker for næringsaktiviteter på et slikt område, for på denne måten gjøre det attraktivt både i forhold til bo- og næringsutvikling.
Prosjektet tar utgangspunkt i Sossvika, området som er sprengt ut i forbindelse med arbeidet med ny bru til Linesøya i Åfjord kommune. Prosjekteier Roar Svenning ønsker å skape et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø i Sossvika.
Prosjektet har elementer av moderne arkitektur, forskning og bruk av fornybar energi, og er kompromissløst i forhold til å tenke bygda og det livet som kan leves der i helhet. I den planlagte prosjektperioden skal Stokkøy utvikling AS starte utformingen av en ny, moderne, miljøvennlig landsby, som vil gi nye perspektiv og kanskje nytt innhold i begrepet det gode livet på bygda.
Prosjektet har pågått siden 2010 og det merkes nå stor interesse for bosetting og sysselsetting på permanent basis. Videre skal det derfor arbeides med konkrete skritt for å utløse beslutning hos aktuelle interessenter, både bosettere og etablerere. Neste konkrete skritt blir oppføring av fysiske fasiliteter i form av “Bygdeboksen” og et leilighetsbygg. Bygdeboksen skal bli en hub for ulik næringsaktivitet, både etablerte og definerte, men også med fleksible arealer for nye etablerere med egne arbeidsplasser/prosjekter.
Samarbeidspartnere
Pir II Arkitekter, Stokkøya Sjøsenter, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Åfjord Kommune, Kommunal- og Regionaldepartementet, Innovasjon Norge, Entra Eiendom, Sintef, Ny Nordisk Mat, NTNU, HiST, Kysten er Klar, Salmar, Morten Schakenda, Stokkøy Bryggeri, Daigo Ishii/Future Scape Architects, Tokyo – Kathy Chada, Buenos Aires – More Architects, Bordeaux, Danske nyttehaver – Konvers – København, Fia Gullikson, Matambassadør – Jämtland, Åfjord Videregående Skole – Stokksund Oppvekstsenter
Målgrupper
Primære målgrupper
- Bosettere som ikke finner bygda attraktiv nok i dag, men som har et ønske om et bostedsalternativ til urbane strøk. I tillegg eksisterende bygdeboere som ønsker en annen boform. Vi søker folk som ønsker å ha det beste av to verdener, – et fortettet bo- og næringsmiljø som har urbane kvaliteter, beliggende i en unik kystnatur. Disse tror vi i dag befinner seg i urbane strøk, og sannsynligvis i stor grad utenfor Norge.
- Gründere/motorer som har kompetanse, vilje og gjennomføringsevne til å starte egne prosjekter/næring. Gjerne basert på forretningsidéer som eksisterer i Bygda 2.0.
Sekundære målgrupper
- Presse/media (nasjonalt og internasjonalt)
- Andre private og offentlige aktører som arbeider med spørsmål omkring attraktivitet for bosetting og sysselsetting i distriktet.
Aktiviteter
Prioriterte oppgaver og aktiviteter for neste fase:
- Profesjonalisering av formidlingsverktøy (bl.a utvikling av nettbaserte informasjons- og kommunikasjonskanaler, presse-og informasjonsmateriell).
- Rekruttering av engasjerte, villige og kompetente mennesker.
- Oppføring av Bygdeboksen og etablering av denne som økonomisk bærekraftig konsept.
- Bygging av leilighetsbygg.
- Videre prosjektering av bolighus-konsept.
- Gode finansieringsmodeller for videre utbygging
Prosjektet Bygda 2.0 er tildelt 750 000 i bolystmidler i 2013. Prosjektet har tidligere fått tildelt 1,5 millionar i Bolystmidler i 2011
Dette prosjektet er presentert med grunnleggande informasjon. Distriktssenteret har ikkje vurdert prosjektet, og presentasjonen inneheld mindre informasjon enn dei lokale utviklingsarbeida vi har vurdert.
Forankring
Kommuneplan Åfjord Kommune med sterkt fokus på næringsutvikling og tilflytting. Strategisk Næringsplan for Åfjord Kommune (revidert 2007) De fleste av prosjektets punkter tangerer målsettingene i kommunens strategiske næringsplan. Prosjektets målsettinger er også sammenfallende med Fylkesplan i Sør-Trøndelag, Arkitektur.nå (norsk arkitekturpolitikk) Stortingsmelding nr 13-2013- Ta heile Norge i bruk.
Prosjektorganisering
Prosjektledere er Ingrid Langklopp og Roar Svenning. I tillegg har vi i styre- og eiergruppe tilgang på ulik kompetanse, bl.a arkitekt, byggmester, advokat. I den grad vi har behov for spesifikk kompetanse for fremdrift og utvikling, leier vi inn ekstern kompetanse i perioder og etter behov.
I arbeidet med ”Bemanning av Bygda 2.0” vil vi etablere en spesifikk arbeidsgruppe. Denne gruppen vil være sammensatt av beslutningspåvirkere i ulike miljøer som er innenfor målgruppen/e for Bygda 2.0. Hovedtyngden av deltagere i denne arbeidsgruppen vil bestå av folk utenfor Norge.
Målformulering som formulert i bolystsøknaden, prosjektet er ikke vurdert av Distriktssenteret.
Prosjektmål
Målsetting med ”Bemanning av Bygda 2.0” er å lage et godt beslutningsgrunnlag for nye bosettere og etablerere.
Det er et godt stykke fra et ønske til en beslutning om å bosette seg eller etablere en virksomhet på et nytt sted. Informasjon om faktiske forhold, rammebetingelser og muligheter er en forutsetning, men i mange tilfeller ikke nok. Stedets identitet og utvikling spille ofte en stor rolle. Dette er det ikke like enkelt å formidle til potensielle nye innbyggere og etablerere. Beslutningsgrunnlaget hviler derfor i mange tilfeller på egne erfaringer; det vil si å flytte til et sted man kjenner/flytte hjem. Dersom en selv ikke har kjennskap til stedet vil beslutningen ofte avhenge av kjente som formidler hele bildet, eller et mer eller mindre tilfeldig møte med en ildsjel.
Stokkøya/Bygda 2.0 vil utvikle gode formidlingsverktøy som gir et tilstrekkelig og godt beslutningsgrunnlag for kompetente innflyttere og etablerere. I tillegg er det viktig å ha gode kommunikasjonsverktøy for bruk til presse/media, samt gode verktøy for erfaringsdeling til andre distriktsutviklere.
Resultat og effekt som formulert i bolystsøknaden, prosjektet er ikke vurdert av Distriktssenteret.
Resultat
Overordnet økt tilflytting og etablering fra urbane strøk, i stor sannsynlighet utenfor Norge
- Viktig resultatindikator er når vi har utviklet et formidlingsverktøy til bruk overfor målgruppene
- Videre en viktig indikator når det er faktisk oppført næringsfasiliteter og leilighetsbygg
- Effekten vil videre kunne måles i antall bosettere og antall etableringer/sysselsetting.
- Effekt av formidling vil også kunne måles gjennom antall foredrag og publiserte artikler.
Effekter
Den største effekten vil ligge i revitalisering av bygda. En ny måte å tenke distriktsbosetting på. Vi tror at det muligens er en ”metodefeil” som gjør at folk flytter fra landet og distriktet, og vil synliggjøre at man kanskje starter i feil ende når man arbeider med virkemidler for økt bosetting og verdiskapning i distriktskommuner.
Vi trenger kompetanse til bygda. Bedriftene konkurrerer om høytutdannet arbeidskraft. Høytutdannet arbeidskraft ønsker stedskvalitet og prioriterer denne. Stedskvalitet kan tiltrekke høytutdannet arbeidskraft og bedriftene vil følge etter. Stedskvalitet blir næringspolitikk.
Å bruke de riktige virkemidler for å komponere attraktive bygdesamfunn for kompetente mennesker er helt nødvendig. Historisk fokus er å prøve å få utflyttede ungdom til å komme tilbake, gjerne med å lokkemidler som for eksempel gratis tomter og fri barnehageplass. Dette tror vi ikke på. Vi tror dette er feil fokus, og at denne måten å bemanne bygda på ikke fungerer. De som vil flytte tilbake, flytter tilbake når bygda er attraktiv nok. De vil få informasjon gjennom sine naturlige bånd og interesse for bygda.
Ressurssterke tilflyttere (fra byen i særdeleshet) er svært ofte mer kompetente til å bruke bygda og de kvaliteter den har, – de ser den på nye måter. Innbyggere kan bli hjemmeblinde. En ny versjon av bygda krever friske blikk og tilflyt av kompetanse på mange felt. Vi tror det er bra at ikke alle har for mange relasjoner, eller generasjonshistorier i bagasjen. En god sammensetning av ulike mennesker (eksisterende beboere, hjemflyttere, nye tilflyttere) er vesentlig for å skape god dynamikk. Vi tror på gjensidig nytte av utveksling av folk mellom by og land – dette er bedre for begge parter. Sultne bygdefolk gir byen dynamikk, mens byfolket/de urbane som tar et aktivt valg ut av tettheten, vil være med å gi bygda nytt liv.