Unges bosettingsmønstre er en av flere drivere av sentralisering. Både staten og kommunene har behov for å vite mer om hvilke preferanser og motiver unge har når de skal velge et framtidig bosted. Hva er viktige verdier og kvaliteter de unge ser etter i et framtidig bosted? Hvorfor vil unge bo eller ikke bo i en distriktskommune?
Denne rapporten beskriver og drøfter funn fra en nasjonal spørreundersøkelse om unges bosettingsmotivasjoner. Vi undersøker holdninger, sosiale normer og oppfatninger om handlingsrom knyttet til å bo i distrikt, samt verdier knyttet til bosettingsvalg og forventninger til å bo i en distriktskommune.
Rapporten beskriver også hva som er viktige kvaliteter i et framtidig bosted hos ungdom generelt, oppfatninger om hvordan livet i en distriktskommune vil være, samt gruppeforskjeller i holdninger basert på kjønn, legning og innvandringsbakgrunn.
Hovedfunn
De unge er ganske sterkt motiverte for å bosette seg i en distriktskommune. Blant ungdom i alderen 14–29 år fra distriktene (sentralitetsklasse 4, 5 og 6) sier omtrent 65% at de ønsker å bosette seg i en distriktskommune når de er 30 år gamle. Blant ungdom fra sentrale kommuner (sentralitetsklasse 1, 2 og 3) sier omtrent 40% det samme.
Personer som er sterkere motivert for å bo i en distriktskommune i framtiden kjennetegnes ved at de:
- Bor i en distriktskommune i dag
- Er oppvokst utenfor gangavstand til sentrum
- Er eldre (nærmere 30 år enn 15 år)
- Har norskfødte foreldre
- Er streite
- Opplever større mulighet til å kunne bosette seg i en distriktskommune
- Opplever sterkere sosiale normer om å bosette seg i en distriktskommune
- Har en positiv holdning til å bo i distriktene. Denne holdningen er først og fremst drevet av rasjonelle vurderinger, og ikke følelsesmessige vurderinger
Verdier som påvirker folks holdning til å bo i distriktene
Ungdom er forskjellige og verdsetter ulike egenskaper ved steder. En person som har positiv holdning til å bo i distriktene kjennetegnes av å i høyere grad verdsette å:
- Ha lett tilgang til naturen
- Være godt kjent med lokalsamfunnet
- Bo i enebolig
- Leve med lite press om å lykkes på alle kanter
- Kunne gi (framtidige) barn et godt oppvekstmiljø
En person som har negativ holdning til å bo i distriktene kjennetegnes av å i høyere grad verdsette:
- Et godt kollektivtilbud
- Et levende sentrum
- Å unngå pendling
- Å ha mange jobbmuligheter
- Å ha et godt sosialt liv
Disse funnene peker på kvaliteter som er viktig å bevare i distriktene, og kvaliteter som er viktig å utvikle for å opprettholde bosetting i distriktene.
Forventninger hos folk med positiv holdning til å bo i distriktene
Det er ulike oppfatninger av hvordan livet i en distriktskommune er, og hva man forventer å få dersom man bor i en distriktskommune. De som er positive til å bosette seg i en distriktskommune forventer i større grad å:
- Få brukt det de er gode til
- Få drømmejobben
- Få et godt sosialt liv
- Få være seg selv fullt ut
- Kunne gi (framtidige) barn et godt oppvekstmiljø
- Ha lett tilgang til natur
De som er positive til å bosette seg i en distriktskommune forventer i mindre grad å:
- Få en sikker arbeidsplass
- Ha en rask jobbutvikling
- Bruke lite tid i hverdagen (f.eks. på å komme seg til jobb, hente i barnehagen, handle)
Unge som er negative til å bosette seg i en distriktskommune kjennetegnes av at de i mindre grad forventer å få brukt det de er gode til, få drømmejobben, å få et godt sosialt liv osv. De forventer i noe større grad å få en sikker arbeidsplass, ha en rask jobbutvikling, og bruke lite tid i hverdagen.
Viktige bosettingsverdier og forventninger til distriktene hos ungdom generelt
Totalt 29 kvaliteter ble vurdert fra «helt uviktig» til «helt avgjørende» for framtidig bosted. Kvalitetene som kom høyest opp (alle mellom «viktig» og «helt avgjørende») var i synkende rekkefølge:
- Å gi (framtidige) barn et godt oppvekstmiljø
- En sikker arbeidsplass
- Gode kommunale tjenester (som skole, barnehage og helse)
- Et trygt nettverk
- Å gi (framtidige) barn gode utdanningsmuligheter
De samme 29 punktene ble spurt om mht. hvorvidt de forventer å få dette dersom de bosetter seg i en distriktskommune i framtiden. I snitt mener de unge at dersom de bosetter seg i en distriktskommune, er det meget sannsynlig å:
- Ha lett tilgang til natur
- Bo i enebolig med egen hage og garasje
- Gi (framtidige) barn et godt oppvekstmiljø
- Bli godt kjent med lokalsamfunnet
- Få et trygt nettverk
I snitt vurderer de det som minst sannsynlig å:
- Få et godt kollektivtilbud
- Unngå å pendle til jobb
- Ha mulighet til en sosial boform (der noen rom og fellesområder brukes og eies med andre)
- Leve med mye press om å lykkes på alle fronter
- Få drømmejobben
Arbeid er viktig
Arbeid er viktig for unges motivasjon for framtidig bosted. Det er sprik mellom hva unge ønsker seg og hva de mener er sannsynlig å få ved å bosette seg i en distriktskommune, og det er generelt lave forventninger til jobbmarkedet i distriktskommuner. Å ha en sikker arbeidsplass er svært viktig hos unge, men de gir lav skår på sannsynligheten for å få dette i en distriktskommune. Det å ha mange jobbmuligheter og det å ha drømmejobben er også viktig for de unge, men de vurderer i liten grad at distriktene kan tilby dette. Desto mindre sannsynlig ungdom tror at de vil få drømmejobben eller brukt det de er gode til, desto mindre motivert er de for å bo i en distriktskommune. Desto viktigere de mener det er å ha mange jobbmuligheter – desto mindre motivert er de for å bo i en distriktskommune.
Positivt syn på myke verdier
Å ha et trygt nettverk, å få være seg selv og å ha et godt sosialt liv er viktig for ungdommene, og de mener at dette er mulig å få i en distriktskommune. Det er altså et mer positivt syn på de «myke» verdiene i distriktene kontra de «harde» som f.eks.jobbmarked.
Forskjeller mellom kvinner og menn
Kvinner og menn er også mer like enn ulike mht. hvilke bostedskvaliteter de verdsetter. Av verdier ulikt vektet av kvinner og menn er hovedinntrykket at flere verdier er mer viktig for kvinner enn menn. De største forskjellene er vektlegging av gode kommunale tjenester og et trygt nettverk. Begge disse verdiene er viktig for kvinne og menn, men relativt sett noe mer viktig for kvinner. Den ene verdien vurdert som mer viktig for menn er «muligheten til å stige raskt i gradene på jobb».
Oppvekst utenfor sentrum har noe å si
Å ha vokst opp utenfor sentrum gjør en mer positivt innstilt til å bo i en distriktskommune. Det gjelder også når sentralitet på kommune er kontrollert for. Det betyr at det ikke bare er de som har vokst opp utenfor sentrum i de minst sentrale kommunene som er mer positivt innstilt. Ungdom som har vokst opp utenfor sentrum i mer sentrale kommuner er mer positivt innstilt til å bo i en distriktskommune sammenlignet med ungdom som har vokst opp i sentrum.
Dette er delvis forklart av at ungdom vokst opp i eller utenfor sentrum har litt forskjellige verdier knyttet til bosted. Ungdom vokst opp i gangavstand til sentrum verdsetter i litt større grad levende sentrum, å bruke lite tid i hverdagen på å komme seg til jobb, handle, hente i barnehage osv., ha en sosial boform, et godt kollektivtilbud. Disse verdiene samsvarer delvis med mer negative holdninger til å bo i distrikt.
Hva betyr dette for kommuner som vil være attraktive for unge?
Undersøkelsen kaster et optimistisk lys over framtiden til Distrikts-Norge. Mange unge ønsker å bosette seg i en distriktskommune. Det gjelder først og fremst unge fra distriktet, men også en del ungdom fra sentrale kommuner.
Distriktssenteret ser et handlingsrom både lokalt og nasjonalt for å tilrettelegge for at unge realiserer disse ønskene. Lokalt vil den enkelte kommunes utgangspunkt legge føringer for utviklingsarbeidet på området. Der det f.eks. ikke er et senterområde i utgangspunktet gir det ikke like stor mening for å jobbe for et levende sentrum, som der det allerede er en senterstruktur å jobbe med. Det vil variere hvilke kvaliteter en kommune allerede har som må bevares, hvilke kvaliteter de i større grad må få kommunisert ut at de allerede har, eller hvilke manglende kvaliteter de må utvikle.
Lokalt utviklingsarbeid kommunene kan vurdere
Et mer variert arbeidsmarked er viktig for å trekke unge til distriktet. Lokalt arbeid kan også handle om samarbeid med lokalt næringsliv og arbeidsgivere om å gjøre det lokale jobbmarkedet bedre kjent hos unge, både i oppvekst og for unge utflyttede.
Se arbeid for gode oppvekstmiljø og oppvekstvilkår som en del av samfunnsutviklingsarbeidet. Kjærlighet til eller avsmak for hjemsted skapes tidlig. Arbeid med inkluderende skole- og barnehagemiljø og generelt helsefremmende arbeid er også arbeid for å styrke framtidig bosettingsgrunnlag.
Åpne og inkluderende lokalsamfunn, der innpass i arbeidsliv og gode sosialt liv er uavhengig av legning og innvandrerbakgrunn. Bevissthet om at åpne og inkluderende lokalsamfunn er et fellesgode. Distrikts-Norge har vært avhengig av tilflytting fra utlandet for å opprettholde bosetting. Arbeid for å inkludere og beholde innvandrere krever ekstra innsats og bør prioriteres.
Mikrourbanisering der det gir mening, og tilbud av småbruk eller lignende der det gir mening. Steder med en småby eller tettstedstruktur med potensial for å skape levende sentrum, kan ha som strategi å tiltrekke seg dem som verdsetter dette. Steder uten slikt potensial, der stedlige fordeler heller handler om mye plass, kan ha som strategi å utnytte dette gjennom å eksempelvis se på om ubebodde småbruk og landbrukseiendommer kan utnyttes bedre.
Gjør egne innbyggerundersøkelser for å skreddersy tiltak.
Behov for en helhetlig politikk
Det er et bredt spekter av verdier og forventninger som knyttes til unges motivasjon for å bo i distriktene. En innsats for å tiltrekke seg unge voksne til distriktskommunene må derfor ha en vid inngang. Først og fremst må det være et «smart» valg for de unge. De må også ha støtte gjennom de sosiale normene, spesielt fra familie, og de må oppleve at det er noe de faktisk har mulighet til – uten for mange begrensninger.
Denne undersøkelsen bygger opp under behovet for en helhetlig politikk for å bremse befolkningsnedgang i distriktskommuner. Mange av de «myke» verdiene til stede i unges bevissthet og motivasjon knyttet til å bosette seg i distrikt, som oppvekstmiljø, kommunale tjenester, tilgang på natur, tette bånd i lokalsamfunnet mm. Disse må bevares og utvikles, men er antagelig ikke nok i seg selv. Distriktssenteret mener at det også må satses på de «harde» faktorene, spesielt knyttet til arbeidsliv.