I denne artikkelen finner du korte notat som er skrevet av forskere ved ulike kunnskapsmiljøer. Du får en oppsummering av diskusjonen fra et arbeidsverksted om inkludering av innvandrere og vi har skrevet et lengre notat som oppsummerer arbeidsverkstedet.
Fire korte notat
I forkant av arbeidsverkstedet ble fire forskningsmiljø invitert til å utarbeide korte notat og holde innlegg. Spørsmålene de blir bedt om å ta utgangspunkt i:
- Presenter forskning du/dere har gjort. Du kan ta med relevant forskning fra din institusjon, i tillegg til det du har bidratt til selv. Hvordan er kunnskapen relevant i et distriktsperspektiv?
- Reflekter over hva kunnskapen betyr for muligheten til å opprettholde bosetting, verdiskaping og samfunnsutvikling.
- Peke på problemstillinger og kunnskapsbehov knyttet til innvandrere som ressurs i distriktene.
- Reflekter rundt utfordringer/problemstillinger knyttet til unge med innvandrerbakgrunn og deres fremtidsutsikter (utdanning, bostedspreferanser, flyttemønster osv.).
I dette notatet presenteres forskning og analyser Marianne Tønnesen og kollegaer på NIBR har gjort de siste årene som kan knyttes til temaet innvandrere i Distrikts-Norge. Disse arbeidene gir noen svar, men reiser også nye spørsmål og refleksjoner.
Siste del av dette notatet presenterer nye analyser av flyttemønstre blant barn, ungdom og unge voksne i de minst sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6).
Notat til Distriktssenteret, Marianne Tønnesen, NIBR/Oslo Met (2023)
Notat om Innvandring og inkludering i distriktene, Johan Fredrik Rye, NTNU (2023)
Oppsummering av diskusjonen blant deltakerne
Utgangspunktet her er spørsmålet; hva har vi ikke kunnskap/erfaring om, som vi gjerne skulle visst.
- Ny forskning er ikke alt! Behov for litteraturgjennomgang og å oppsummere kunnskap som finnes fra før.
- Fylkeskommunen har fått større ansvar etter regionreformen, men vi trenger mer kunnskap om hvordan de utøver den nye rollen.
- Eksisterende kunnskap må komme mer til praktisk nytte. Det er behov for å oversette forskningen til praksis og politikk.
- Erfaringer og måter å arbeide må i større grad deles på tvers av politikkområder, sektorer og geografi.
- Innvandringsfeltet er i stadig utvikling, og kunnskapen må oppdateres fortløpende. Dette kan for eksempel være Hvordan påvirkes lokalsamfunn når det kommer så mange flyktninger på kort tid?
- Hva er gode indikatorer for inkludering/integrering?
- Legge større vekt på medforskning og å snakke med, ikke om. Nødvendig for å få innvandreres egne perspektiver og kunnskap.
- Mye kunnskap som er allmenn og som kan overføres mellom by og bygd. Når er det nødvendig å bringe inn sentralitet?
- Hvordan få til bedre match mellom utdanning og bosettingskommune?
- Kan kommuner og fylkeskommuner gjøre mer for at innvandrere skal få godkjent sin utdanning?
- Det er behov for kunnskap om hvordan fylkeskommune, NAV, opplæringskontor og andre aktører som møter innvandrerne i det daglige samarbeider med hverandre. Kan ulike måter å organisere og samarbeide på, gi ulike resultater?
Bakgrunn
Distriktssenteret sin forskningsbaserte kunnskap om innvandrere i distriktene har ikke blitt oppdatert på mange år. For at kunnskapen vi har fortsatt skal være aktuell og relevant er det behov for å oppdatere og videreutvikle kunnskap som finnes fra før. I forkant av en eventuell utlysing av et nytt FoU oppdrag ønsket vi dialog og innspill fra ulike aktører. Vi inviterte derfor noen forskere, fylkeskommuner, og fagfolk fra bla. departement og IMDi til dialog om behovet for kunnskapsutvikling.