På oppdrag fra Distriktssenteret og IMDi har NIBR undersøkt hva som skal til for at flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere velger å bli boende i en distriktskommune og vurderer denne som et fremtidig bosted. Problemstillingen drøftes i lys av innvandrernes egne perspektiver og erfaringer.
Målsetningen er å få fram de gjensidige relasjonene mellom innvandreren og innvandrerens familie på den ene side, og stedet, inkludert lokalbefolkning, næringsliv, myndigheter og sivilsamfunn på den annen.
Undersøkelsen er gjennomført i Vestvågøy, Tynset og Haram – tre distriktskommuner som representerer tre bo- og arbeidsmarkedsregioner med ulik geografi, næringsstruktur og sammensetning av innvandrerbefolkningen.
Hele familien må få bidra med sine ressurser
Studien viser at deltakelse i arbeidslivet er like viktig for alle innvandrerkategorier. Det fungerer som en døråpner til lokalsamfunnet og norske koder, en arena for sosial kontakt og selvrealisering, samt en kilde til gode materielle levekår. Studien presiserer at ressursene, mulighetene og interessene til alle familiens medlemmer må ivaretas. Systematisk kartlegging av kompetansen til arbeidsinnvandreres ektefeller er et sentralt grep i denne sammenhengen. Det er også viktig å forhindre konkurranseforhold mellom ulike grupper innvandrere og mellom innvandrere og lavt utdannede norske.
Mer rådgivning om startlån, bostøtte og annen tilrettelegging for boligkjøp
I følge studien er det stor interesse og motivasjon blant innvandrere for å eie egen bolig, noe som foruten å gi en forventet langsiktig økonomisk gevinst ofte både gir en opplevelse av tilhørighet til stedet og anerkjennelse hos lokalbefolkningen. Funnene viser et tydelig behov for mer informasjon om startlån, bostøtte og annen tilrettelegging for boligkjøp for alle grupper innvandrere. Det er også viktig med tiltak for å sikre at det ikke foregår diskriminering på leiemarkedet og at innvandrere har ikke har dårligere boforhold til en høyere pris enn det som gjelder resten av befolkningen.
Meningsfull sosial kontakt og deltakelse er viktig for bolyst
Innvandrere som har meningsfull sosial kontakt med lokalbefolkningen (for eksempel på arbeidsplassen, i nabolaget, i fritidsaktiviteter eller gjennom deltakelse i barns aktiviteter) kjenner seg mer inkludert og har gjennomgående et mer positivt inntrykk av lokalsamfunnet. Hvordan lokale eliter og nøkkelaktører uttrykker og synliggjør et flerkulturelt og inkluderende lokalsamfunn kan derfor være av særlig betydning. Studien viser at det er viktig for innvandrere å kjenne minst en nordmann da denne kan bli deres inngangsport til sosial kontakt og deltakelse.
Fadderordninger for alle nyankomne innvandrere, og ikke bare flyktninger, vurderes av studien som et positivt tiltak. I tillegg tydeliggjøres behovet for arenaer og møteplasser der innvandrere og lokalbefolkningen lettere kan komme i kontakt med hverandre. Studien påpeker at man med fordel kan legge mer vekt på de eksisterende arenaene i stedet for å etablere nye, og at lag og organisasjoner med fordel kan ta mer initiativ ovenfor innvandrerbefolkningen og aktivt invitere dem med.
Alle innvandrere har behov for veiledning og tilrettelegging
Undersøkelsene i studien viser at mange innvandrere har opplevd utfordringer med hensyn til å etablere seg i Norge. Mange har ikke fått den støtte og veiledning de har hatt bruk for i denne fasen. Studien påpeker stor ulikheter på det eksisterende tjenestetilbudet til flyktninger og arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandrere har normalt ikke noe sted de kan henvende seg til med aktuelle spørsmål i forhold til å etablere seg i Norge. De må også betale norskundervisning selv – noe flyktningene får gratis og med tilhørende stønad.
Hvordan distriktskommuner tar i mot og tilrettelegger for nyankomne innvandrere vil påvirke hvorvidt innvandrerne føler seg velkomne og utvikler lyst til å bli boende. Velkomstbrev, målrettede hjemmesider samt et tilbud om rimelig eller evt. gratis språkopplæring blir foreslått som gode grep i denne sammenheng. En lokal rådgivningstjeneste for alle nyankomne innvandrere er et annet forslag til tiltak som kan sørge for at ulike innflyttere, gjerne også norske, kan få nødvendig hjelp og veiledning. Det kan bidra til at folk lettere kommer på plass og fungerer i lokalsamfunnet.
Studien påpeker også at kommuner bør prøve å finne årsaker til og sette inn tiltak mot kjedemigrasjon (dvs. at folk med samme landbakgrunn eller etnisk tilhørighet flytter etter andre som har flyttet tidligere). Det kan også være lurt å bruke etablerte innvandreres positive erfaringer når kommunen skal markedsføre stedet som attraktivt for andre innvandrere.