Forståelser av bærekraft har historisk vært i endring, og problemstillinger knyttet til bærekraft er ofte komplekse, tverrfaglige og uten entydige svar. Men hva betyr bærekraft for distriktskommuner, og hva betyr det for innbyggerne?

Vi ønsket å utforske:

• Hvordan forstås bærekraft lokalt i en distriktskommune?
• Hva fremmer og hemmer bærekraftig samfunnsutvikling?

I tillegg var målet å finne gode eksempler som kan inspirere. Rapporten gir innsikt i hva innbyggere i distriktskommuner mener og tenker. Eksemplene i rapporten viser gode grep og illustrerer noen dilemmaer i arbeidet.

Hovedfunn

Folk ønsker å bidra, men lurer på hvordan

Folk i Distrikts-Norge ønsker å bidra i det lokale arbeidet med bærekraftig samfunnsutvikling, men mange søker etter svar på hvordan. Det ser vi på som et viktig funn. Mange ønsker å delta og bidra, dersom de ser at det er til nytte og betyr noe i en større sammenheng. Det er derfor viktig å involvere folk i arbeidet.

Behov for gode involveringsprosesser

Gode involveringsprosesser, tillit og samhandling mellom kommune, nærings- og samfunnsliv er minst like viktig i bærekraftsarbeidet som i annet utviklingsarbeid. Prosesser som inkluderer, der kommunen forteller hvordan bidrag blir en del av samfunnsutviklings- og bærekraftsarbeidet er viktig. I fokusgruppeintervjuene kommer det fram at folk ønsker å jevnlig samles rundt samme bord, for å utforske, utvikle kunnskap og felles forståelse.

Å møte og håndtere interessemotsetninger og dilemmaer

Fokusgruppeintervjuene og innbyggerundersøkelsen viser at enkelte innbyggere føler at de ikke kan si sin mening om bærekraftig utvikling. Litt under halvparten som svarte på innbyggerundersøkelsen var enig/litt enig i at de opplever at de kan si sin mening om bærekraftig utvikling. De erfarer at de fort blir stemplet som næringsfiendtlige dersom de stiller spørsmål ved eksempelvis hytteutbygging og oppdrett. Det antyder at det er behov for å sette søkelys på maktforhold, og hvem som får være med å diskutere og peke retning for fremtidig utvikling.

Hva fremmer og hemmer bærekraftig samfunnsutvikling?

En rekke forhold bidrar til å fremme og hemme bærekraftig samfunnsutvikling i distriktskommunene. Samarbeid, tillit, god og langsiktig planlegging, involvering, levende lokalsamfunn, tilflytting, tilgang til kompetent arbeidskraft og korte beslutningsveier blir beskrevet som fremmere. Manglende samarbeid og tillit, kortsiktig tenkning, manglende involvering, fraflytting, mangel på kompetent arbeidskraft og lukkede nettverk hemmer arbeidet.

I tillegg har fylkeskommunens rolle og hvordan den utøves betydning for om den bidrar til å fremme eller hemme.

Vi fant også at aksept for ulike synspunkter og det å forstå og behandle interessemotsetninger og konflikter fremmer. Manglende dialog, en lukket kommune og at kun noen få interesser får dominere hemmer.

Bærekraft – et begrep som spenner vidt

Mangfoldet av forståelser av begrepet og dets innhold kommer til uttrykk. Flere viser til kjente definisjoner, som definisjonen gitt av Brundtland kommisjonen, som sier at bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner.

Bærekraft er tett koblet til livskraftige lokalsamfunn, som blant annet omhandler befolkningsgrunnlag, arbeidsplasser, tilbud, tjenester og stedskvaliteter og hvordan kommunale prosesser og innbyggerinvolvering gjennomføres. Natur og klima vektes tungt av mange, og natur og landskap betyr mye for folk.  Næringsaktørene er i tillegg opptatt av sin rolle knyttet til en bærekraftig samfunnsutvikling. Enkelte uttrykker på sin side at bærekraft er et vanskelig begrep, og at det ikke har blitt gitt konkret innhold.

Eksempler

Rapporten gir innblikk i erfaringer og eksempler på hvordan kommunene arbeider med bærekraftig samfunnsutvikling. Eksemplene viser gode grep og illustrerer noen dilemmaer.

I eksemplet fra Bykle skildrer vi blant annet dilemmaet knyttet til hytteutbygging/fritidsboliger.

Fjordkysten regional- og geopark viser et langsiktig nedenfra-og-opp arbeid med utgangspunkt i et landskaps- og identitetsområde. Det skaper samarbeid og prosjekter med utgangspunkt i stedlige ressurser.

I Vang har festivalen Vinjerock satt seg i førersete på å konkretisere arbeidet med bærekraft og realisering av FNs bærekraftsmål. Dette utgjør en inspirasjon for kommune og næringsliv.

Vega kommune har sammen med Nordland fylkeskommunen brukt besøksforvaltning som verktøy i arbeidet med bærekraftig reisemåls- og samfunnsutvikling. Er økt trafikk til øya blitt et dilemma?

I Lebesby har de nylig revidert sin samfunnsplan. De mener at de arbeider med innholdet i begrepet bærekraft uten at de bruker FN sine merkelapper.

Utgangspunkt for videre utforsking

Kommunene bidrar i dag i bærekraftsarbeidet på mange måter, gjennom sine tjenestetilbud, velferdstjenester, planlegging og lokalt samfunnsutviklingsarbeid. Samtidig mangler en felles forståelse av hva bærekraftig samfunnsutvikling betyr i lokal og regional kontekst.

Rapporten gir innsikt i hva innbyggere i distriktskommuner mener og tenker om bærekraftig samfunnsutvikling, og eksempler på arbeid som gjøres. Dette gir fylkeskommuner og andre på regionalt og nasjonalt nivå innsyn i distriktskommuners arbeid på feltet. Det kan være et innspill til eksempelvis utøvelse av veilederrollen.

Med utgangspunkt i dette kunnskapsgrunnlaget vil Distriktssenteret fortsette å hente inn relevant kunnskap. Vi mener det er viktig å dele erfaringer og praksisnære eksempler fra distriktskommuners arbeid med bærekraftig samfunnsutvikling. Dette kan bevisstgjøre kommuner, fylkeskommuner og politikere om hva bærekraft handler om i en distriktskommune. Distriktssenteret ser behov for et samordnet og felles kunnskaps- og læringsløft i bærekraftsarbeidet, der vi blant annet utvikler verktøy som legger til rette for involvering og samhandling på tvers.