Både næringa, faggrupper og skoleklasser kommer til Smøla for å lære mer om havbruk. Her fra Nekton. Foto: Smøla kommune.

Etter et omstillingsarbeid (2000-2007) tok Smøla kommune i Møre og Romsdal flere grep. Dette har resultert i at samarbeidet både internt i kommunen og med det regionale partnerskapet er blitt styrket. Kommunen spiller på lag med kulturliv, frivillighet og næringsliv i utviklingsarbeidet.

De siste 10 årene er det skapt 100 nye arbeidsplasser, ungdommene flytter til øysamfunnet og mange etablerer egne bedrifter. I perioden 2015-2019 er Smøla med sine 2000 innbyggere den distriktskommunen i Møre og Romsadal med sterkest vekst i sysselsetting.

I 2019 fikk Smøla kommune prisen Verdiskaperen for dokumentert sterk samhandling mellom næring og kultur, for langsiktig og tålmodig utviklingsarbeid, og for å ha gått fra en negativ folketallsutvikling i flere tiår til stabilitet.

– Optimisme og sjøltillit preger Smøla-samfunnet idag. Det er mer samarbeid. Det er skapt en entreprenørskapskultur med flere unge gründere som viser veg, forteller Gunnlaug Kristiansen, daglig leder for det kommunale foretaket Smøla Nærings- og Kultursenter.

I det følgende vil vi se på hvordan Smøla kommune har arbeidet for å forbedre førstelinjen for næringsutvikling. Vi vil i tillegg vise til tre ulike gründerhistorer som forteller hva støtte, hjelp, kompetanse og tilgang på nettverk betyr for deres bedrift og tilknytning til stedet. Til sist gir vi noen generelle råd om hva gründere og etablerere ønsker seg, basert på vårt arbeid med kommunens rolle i næringsutvikling.

Smøla er den kommunen som produserer mest gulrot og kålrot i Møre og Romsdal. Foto: Wigdis Wollan.

Næringsutvikling på den kommunale dagsorden

Både politisk og administrativ ledelse i kommunen, og politikere for øvrig, er blitt mer bevisst på arbeidet med næringsutvikling. Rådmann og ordførere har vært bevisst på å gripe de sjansene som byr seg, og kommunen har prioritert stillinger innenfor næring og kultur. Næringsliv, lag og foreninger er dratt med i prosjekter og har fått ansvar.

Den politiske ledelsen har gått foran og vært tilrettelegger og motor i utviklingsarbeidet. Et godt grep har vært å vedta en bredt forankret strategisk næringsplan, der både ungdom, unge gründere, frivilligheten og kultur er prioritert i utviklingstiltakene. Den langsiktige strategien – som tar utgangspunkt i Smølas unike natur- og kulturressurser – er bærebjelken i næringsutviklingsarbeidet. De årlige handlingsplanene har gitt rom for å ta inn tiltak og arbeid som er naturlig ut fra endringer og uforutsette hendelser.

– Politisk og administrativ ledelse har dratt i samme retning, og vært bestemt på å sette av midler til næringstiltak. Det kan være utfordrende for politikere å stå på slike prioriteringer sett opp mot lovpålagte oppgaver, sier Gunnlaug Kristiansen ved Smøla Nærings- og kultursenter KF.

– Å prioritere ressurser for å tilrettelegge for næringsutvikling har vært en klar strategi for kommunen. Som omstillingskommune på 2000-tallet fikk Smøla en god mulighet til å jobbe strategisk og profesjonelt med utviklingsarbeid. Møre og Romsdal fylkeskommune jobbet tett på kommunen, og næringslivet fikk tilgang på utviklingskompetanse. Disse erfaringene har vært utgangspunktet for det videre arbeidet i kommunen, sier Smøla-ordfører Svein Roksvåg.

Les gründerhistorie: Naturarv, grunnlag for ny vekst og arbeidsplasser

Gunnlaug Kristiansen, daglig leder for Smøla Nærings- og kultursenter, veileder en etablerer. Foto: Lena Knutsen.

Utadrettet arbeidsform overfor innbyggere, gründere og næringsliv

Kommunen jobber bredt overfor brukere i næringsutviklingsarbeidet. Utviklingsressursene er tilgjengelig ved at mange aktører er samlet under ett tak, sentralt i det gamle butikksenteret på Hopen. Både organisering og lokalisering gjør det lett å komme i kontakt med de gode hjelperne.

I nærings- og kultursenteret finnes både næringsrådgiver, kulturrådgiver, voksenopplæring, opplæringskontor, studiesenter og ledelsen for Gurisenteret.

Et eksempel på en ny arbeidsform er at innvandrere i voksenopplæring får lett tilgang på hjelp til etablering av egen bedrift eller karriereveiledning. Klasserommet til voksenopplæringa ligger vegg i vegg med næringsrådgiveren sitt kontor. Flyktninger og andre innvandrere som har undervisning på dagtid, kan altså benytte friminutt for å få veiledning hos næringsrådgiver.

Flere får gründerveiledning og tilgang på mentor samtidig som de går på voksenopplæringa. I samarbeid med det regionale partnerskapet hoppid.no har to etablere med innvandrerbakgrunn deltatt på gründerkurs for innvandrere i Kristiansund. Begge har starta bedrift. Videre oppfølging med fadder skjer lokalt. Tilgang på kompetanse og nettverk gjør det lettere å bli aktiv i lokalsamfunnet og starte bedrift for de som ønsker det.

Les gründerhistorie: Åpen dør til næringsrådgivere gjør det lettere

Ekteparet Brit Jorun Dalset og Joseph Mamo selger sine honningprodukter på Smølabonan i by`n. Foto: Wigdis Wollan.

Støtter samfunnsentreprenører og ildsjeler i næringsliv, kultur og frivillighet

Ildsjeler eller samfunnsentreprenører gjør en svært viktig jobb for utvikling av Smøla. Næringsaktører i kommunen jobber med tiltak sammen med næringsliv og ressurspersoner i lokalsamfunnene. Disse mobiliserer og drar med seg andre – både fra næringsliv og frivillig sektor.

Kultur og næringssenteret tar for eksempel en hovedrolle i koordinering og tilrettelegging av årlige tiltak som Smølabonan i by`n. Her deltar kultur- og næringslivsaktører innen reiseliv og lokalmat. Næringslivet presenterer seg på markedsdagen og på kvelden arrangeres stor konsert med lokale, regionale og nasjonale artister i samarbeid med frivilligheten.

– Vi ser etter mange år at tiltaket har stor betydning for motivasjon til lokale bedrifter og ildsjeler innenfor kultur. Vi er ett team som står sammen. Dette gir stolthet, lagfølelse, godt omdømme, nye nettverk og verdiskaping, sier Einar Wikan, næringsrådgiver i Smøla kommune.

Les gründerhistorie: Å bli sett er viktig

Det er mange som driver med villsau på Smøla. Norsk Villsau AS selger kjøtt- og skinnprodukter fra denne sauarten som beiter i kystlandskapet i øykommunen. Foto: Wigdis Wollan.

Samspill mellom næring og kultur gir stor utviklingskapasitet

Godt samarbeid og samordning mellom næring og kultur har gitt stor kapasitet i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet.

– Smøla har med sin måte å gjøre dette på, sørget for å ha et samlet lag for nærings- og kulturarbeid. Det er få ressurser på hvert ansvarsområde, men i fellesskap blir dette flere personer å jobbe ut tiltakene sammen med. Ulik kompetanse, ressurser og nettverk gir oss flere ressurser og verktøy når prosjekter skal gjennomføres. Svakheten med modellen er at det blir få treffpunkt og naturlig koordinert arbeid til områdene plan/areal som er elementært i mye av det tilretteleggingsarbeidet som kommunen gjør. Det samme gjelder for landbrukssektoren som heller ikke er en del av fellesskapet. Det er et ønske å jobbe enda mer konkret med landbruksnæringen – slik de har fått til i Surnadal, sier Gunnlaug Kristiansen.

Nært samarbeid med det regionale partnerskapet

Smøla har ved å være en del av hoppid.no systemet i Møre- og Romsdal styrket og videreutviklet samarbeidet med det regionale partnerskapet. Kommunen går aktivt inn og etterspør kompetanse og nettverk.

– Det gir stor verdi å være med på et lag med Innovasjon Norge, fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre kommuner. Vi har åpen dør og kan sparre direkte med for eksempel Innovasjon Norge og innovasjonsselskapet Vindel i Kristiansund. Vi opplever at samarbeidet gjennom hoppid.no har bidratt til at kommunens rolle som tilrettelegger har blitt bedre. Vi tror dette har hatt betydning for økningen i antall nyetableringer de siste åra, sier Gunnlaug Kristiansen.

Smøla kommune tar en aktiv rolle i bedriftsnettverk og større utviklingsprosjekt. Da Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge lyste ut midler til å utvikle totalopplevelsespakker for reiselivet, gikk kommunen i partnerskap med lokale bedrifter. Sammen søkte de og fikk de støtte til å utvikle opplevelsesprodukt basert på kysthistorie, lokal matproduksjon og naturbaserte opplevelser.

– Smøla kommune prioriterer å stille opp og være deltaker på regionale fagsamlinger og andre arena der de møter det regionale partnerskapet. De holder seg oppdatert og søker aktivt samarbeid i saker og prosjekter som kan gi utvikling på Smøla. Eksempel på dette var da det ble lyst ut nasjonale midler på bredbånd. Da etterspurte de og fikk god hjelp fra fylkeskommunen i søkeprosessen. Kommunens folk byr på seg sjøl og kommunen stiller egne ressurser til disposisjon. Det gjør det lettere for fylkeskommunen å koble Smøla til både regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt, sier May-Britt Roald, rådgiver Reginoal og næringsavdelinga i Møre- og Romsdal fylkeskommune.

Denne teksten er produsert i samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, ved May Britt Roald og Distriktssenteret, ved Marianne Solbakken. Distriktssenteret utvikler og formidler kunnskap i tett samarbeid med fylkeskommunene.