Hjørnesteinsbedrifter og stolte håndverkstradisjoner som bærebjelker i samfunnsutviklingen

Lund kommune utforsker hvordan en distriktskommune kan bygge på eksisterende hjørnesteinsindustri og lokale kompetansemiljøer for å bli en mer attraktiv kommune. Som deltakere i Gnist-programmet utforsker de nye verktøy og samarbeidspartnere for å realisere dette.

Skilt med "Lund Kommune". Mørkt, opplst av bil-lys. Foto.

Foto: Lund kommune.

Lund – En industrikommune

Lund er kjent som en industrikommune. Her er det produksjon av alt fra leker, tresko, bjeller og vinduer. Tidligere var det mange små trefordelingsbedrifter som produserte ski, gyngestoler, rokker med mer. Andelen ansatte i industrien er blant det høyeste i landet. Det er med andre ord lav arbeidsledighet i kommunen og høy industriell kompetanse.

Lund har høyteknologiske bedrifter som opererer på verdensmarkedet. Disse har behov for kvalifisert arbeidskraft innen telekommunikasjon, automasjon, nettverk og kybernetikk. Med bedrifter som dør- og vinduskonsernet NorDan, Marlink og AMS har ikke distriktskommunen utfordringer med lav verdiskapning, men med å beholde på og få flere innbyggere med relevant kompetanse. Lund har først og fremst behov for stabil og riktig kompetnase til de arbeidsplassene de allerede har.

I planprogrammet for Lund kommune 2021 – 2023 er det poengtert at:

«Tettstedene skal være attraktive som møteplasser og utgjøre knutepunkter for bolig- og næringsetablering.»

I samarbeid med Rogaland fylkeskommune og smartbyklyngen Nordic Edge er hovedprosjektet «Smarte og attraktive Lund» etablert som følge av strategien ovenfor. Kommunen har foreløpig delt opp satsingen med 2 underprosjekter: Deltakelse i Gnist – innovasjonsprogrammet for steds- og næringsutvikling i lokalsamfunn, og Merkevaren Lund.

Gnist-programmet

Motivasjonen til å søke om å delta i Gnist fikk de etter tips fra Nordic Edge. Lund ønsker å se på hvordan tradisjonell hjørnesteinsindustri og stolte håndverkstradisjoner kan fungere som et utgangspunkt for nyskapende steds- og næringsutvikling:

  • Hvordan kan man få til spin-offs i og rundt de eksiterende hjørnesteinsbedriftene?
  • Hvordan kan ny teknologi og nye samarbeidsmodeller resultere i nye, attraktive arbeidsplasser?
  • Hvordan kan Lunds stolte næringstradisjoner bli synlig i sentrum, og hvordan bruke dette for å få til et mer attraktivt og inkluderende lokalsamfunn – for nåværende og framtidige innbyggere?

Med andre ord en helhetlig samfunnsutvikling med Lunds historie og industri som bærebjelke.

Lund er en av tre Gnist-kommuner, sammen med Vang og Lebesby, som ble valgt ut til å følge Gnist-programmets innovasjonsdel. En tjenestedesign-drevet prosess der næringslivet og innbyggerne involveres og tar del i fortrinnene og utfordringene kommunen har.

I Gnist-programmet blir det lagt vekt på bred og lokal involvering, slik at kommune, innbyggerne og næringslivet kan tenke sammen om løsninger. Dette gjennomførte kommunen i form av digitale arbeidsverksteder. Resultatet av involveringen i Lund kan oppsummeres til 3 behov:

  1. Møteplasser
  2. Aktiviteter
  3. Mobilitet

Videre i Gnist laget Lund en åpen behovsbeskrivelse. Der ble organisasjoner invitert til å svare på behovene kommunen skisserte, og komme med løsninger til konsept. Et såkalt konkurranseprogram, inspirert av det nasjonale programmet innovative offentlige anskaffelser. De organisasjonene som kom med løsningsforslag representerte i hovedsak design-, arkitektur-, og forsknings- og utviklingsmiljøer.

7 personer rundt et bord med post-its på en plansje. Foto.

Foto: Lund kommune.

Endret målgruppe og inkludering av flere avdelinger

Da Lund søkte Gnist var målet opprinnelig på å tiltrekke seg nyetableringer, styrke konkurranseevnen til de eksiterende hjørnesteinsbedriftene og tiltrekke kompetent arbeidskraft. I løpet av Gnist-prosessen ble de tre ovennevnte behovene møteplasser, aktiviteter og mobilitet også inkludert. Målgruppene endret seg i prosessen fra å i utgangspunktet være arbeidstakere med høyteknologisk kompetanse, til å inkludere unge, småbarnsfamilier, nåværende og fremtidige innbyggere og lokalt næringsliv.

Lund satte fokus på samhandling mellom det som har med stedsutvikling å gjøre, og det som har med næringsutvikling. For kommunen sin del var det derfor et behov å inkludere flere avdelinger inn i arbeidet, som for eksempel kultur- og oppvekst til teamet som opprinnelig var næringsfokusert.

Løsninger og finalister – Fabrikken og Moi Tech Hubs

Til slutt var det to løsningsforslag, der én finalist skulle kåres. De utvalgte var Parken (nå kalt Fabrikken) med Webstep og den lokale næringskonstellasjonen Moi Tech Hub. Begge finalistene fikk utbetalt 150 000,- til å videreutvikle idéene i dialog med kommunen. Fabrikken vant til slutt vant innovasjonskonkurransen.

Fabrikken er et møtestedskonsept, der yngre får fritt spillerom til selvvalgte fritidsaktiviteter, mens de voksne skal ha alle fasiliteter til å kunne lage sin egen arbeidsplass. Moi Tech Hub skisserte en arena for teknologisk utvikling, innovasjon og idémyldring for kommersielle aktører. For å ivareta unge og unge voksne var det foreslått en arena for teknologiske studier.

Fabrikken identifiserte en allerede etablert bygningsmasse i Moi sentrum, og foreslo et levende møtestedskonsept rundt og i ledige lokaler i Fossekallen. Moi Tech Hubs konsept er også spennende. Det kan være interessant å se nærmere på å innlemme de to konseptene finalistene har, fordi deler av konseptene de tilsynelatende kompletterer hverandre.

Læring fra Lund

For Lund har det både vært lærerikt og krevende å være med i Gnist-programmet, forteller kommunedirektør i Lund Siv Kristin Egenes.

– Lund hadde allerede en etablert kontakt med Nordic Edge og søkte på Gnist-programmet uten å fullt ut sette seg inn i omfanget, forteller kommunedirektøren Liv Kritisn Egenes. Videre var det store forventninger, korte tidsfrister og mye arbeid for en kommune som har en liten administrasjon. I etterpåklokskapens ånd skulle vi ha satt oss mer inn i forventingene til Gnist-programmet og brukt mer tid på forankring, samt avklaring av ressurser og tidsperspektivet. Samtidig så var tidsfristene og tidsplanen i programmet ikke så lett å fange opp. Vi skulle gjerne likt og hatt mer tid til diskusjon i regionrådet og med næringslivet. Vi hadde jevnlig orientering opp imot politisk nivå, men vi opplevde fortsatt utfordringer med denne forankringen, sies hun videre.

 – Vi hadde trengt en stilling til dette, noe vi ikke har satt av.

Lund Siv Kristin Egenes, kommunidirektør Lund kommune

Gnist-programmets fokus på innbyggerinvolvering var en fin positiv erfaring. Det er noe vi vil gjenbruke forteller kommnedirektøren, og nevner i en bisetning at samfunnsdelen skal revideres i 2022. Opplegget med virtuelle møterom var også matnyttig, forteller hun videre. Programmet utløpet seg i korona-tider, og prosessen viste seg å kunne utføres digitalt på en god måte.

https://miro.com/app/board/o9J_lR3c-js=/ 

Miro-tavle som ble brukt under et fremtidsverksted i Lund. Se tavla på nett.

Lund reflekterer også om oppfølgingen videre av vinnerforlaget og finalisten. Med prosessen i Gnist ble målgruppen endret til å inkludere ungdommer og småbarnsfamilier. Det som ikke endret seg var arbeidsgruppens organisering. Rigging internt for å håndtere slike endringer er viktig, spesielt når man jobber med sammensatte og helhetlige løsninger som endrer seg i prosessen.

– Prosjektet nå spenner seg over flere ansvarsområder og avdelinger. I videre oppfølgning må kultur og oppvekst kobles på, forteller Siv Kristin.

Veien videre

Prosjektet i Lund var allerede underveis med hovedprosjektet Smarte og Attraktive Lund. Finalisten i Gnist er en av flere aktører vi er i kontakt med, forteller Siv Kristin. Gnist er en god tilføyelse i prosessen med Rogaland fylkeskommune i hovedprosjektet. Kommunen skal forøvrig være en sterk støttespiller og bindeledd med andre relevante aktører i det videre arbeidet med Fabrikken.

Stikkord:
Steder: