Møtesteder er betingelser for hvor tett vi klarer å veve fellesskapet. De fysiske strukturene legger begrensninger eller gir muligheter for at lokalsamfunnet skal bli sterkt eller ikke. Mobilitet – hvordan vi beveger oss – påvirker også hvor tett dette nettverket er.

Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved OsloMet

Både store byer og mindre tettsteder trenger å utvikle helsevennlige fysiske omgivelser, klimasmarte trafikkløsninger og inkluderende samarbeidsmodeller. Så langt har diskusjonen om klimavennlig transport, kompakt byutvikling og bypakker som virkemiddel i stor grad vært innrettet mot de større byene. Samtidig mer enn 96 småbyer og tettsteder med en befolkning mellom 2400 og 5200. Her er det behov for mer kunnskap om tilsvarende forhold.

Forskningsprosjektet «Tettstedspakker for attraktiv, inkluderende og klimavennlig stedsutvikling» er et samarbeid mellom flere forskningsaktører, kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet tilpasser den norske bypakke-modellen til mindre tettsteder med spesielt henblikk på samordning, systematisering og effektivisering av areal-, transport og sentrumspolitikk.

Prosjektet legger stor vekt på samskaping og samarbeid mellom kommunene og forskerne, og mellom kommunene. Metoder og tiltak testes ut på stedene samtidig som pakkelogikken forskes på. Målet med prosjektet er å komme fram til en arbeidsmetodikk som er overførbar til alle norske tettsteder av denne størrelsen. Foreslåtte metoder og tiltak skal være gjennomførbare for de små og mellomstore kommunene. Forskningsprosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet.

Mindre tettsteder skiller seg fra storbyutfordringene

Konteksten til tettsteder og småbyer skiller seg fra større byer på flere punkt:

1. Tettstedene har ikke store kø-utfordringer
2. Tettstedene har ikke tilgang på store statlige finansielle midler for å redusere bilbruk og utvikle infrastruktur.
3. Tettstedene har ikke og vil ikke ha bompengeinntekter i nærmeste framtid
4. Tettstedene har svakt befolkningsmessig grunnlag for høyfrekvent og godt utbygget kollektivtransport
5. Tettstedene har sterk kultur for bilkjøring og høye bilandeler?

3 argumenter for tettstedspakker

Det vi vet om bypakker kan skaleres ned til mindre steder som har en annen kontekst for areal-, transport- og sentrumspolitikk enn storbyer.

Det er flere gode argumenter for «pakke-logikken». Konkurranse mellom ulike transportformer, som bil og sykkel, gjør at en forbedring for én type fremkomstmiddel, for eksempel utleie av sykler, ikke nødvendigvis medfører økt bruk. Pakke-logikken innebærer å tenke helhetlig, slik at man unngår at tiltak motvirker hverandre. Du må for eksempel passe på at sykkeltiltak ikke motvirker kollektivtiltak.

Et annet argument for pakke-logikken, er at potensielt upopulære tiltak, som parkeringsavgift, blir lettere å vedta om de inngår i en pakke med tiltak som har større preg av å være goder, som bedring gangveier, bedre møteplasser e.l.

Et siste argument er at pakkeløsninger kan bidra til mer helhetlig stedsutvikling.
Gro Sandskjær Hanssen fra OsloMet, som er en av forskerne i prosjektet, forteller mer om dette:

Trykk CC for undertekster.

Grunnundersøkelser

En tettstedpakke har ulike faser. Vi kommer til å beskrive ulike deler her ettersom prosjektet skrider fram. I den første fasen er grunnundersøkelser viktig.

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å gi pakkene hensiktmessig innhold. Det kan også bidra til å åpne fastlåste diskusjoner og utvide handlingsrommet. Grunnundersøkelsemne kan bestå av:

• Areal og transport-notat (ATP-notat)
• Trafikkundersøkelser
• Parkeringsundersøkelser
• Nummerskiltanalyse
• Spørreundersøkelser
• Gruppeintervju

En viktig lærdom at det ikke trenger å være så komplisert. Kartlegging av parkering kan for eksempel gjøres kjapt. Men, det viktig at det gjøre med en viss regelmessighet, så man ser utvikling endringer over tid. Med denne kunnskapen har man gode argumenter i diskusjoner i etterkant.

Marianne Knapskog, forsker ved TØI

Hard data

Forskerne har lagt vekt på å lage enkle undersøkelser som alle kommuner kan gjennomføre. Det er for eksempel mange ulike måter å kartlegge parkering på. Parkeringsundersøkelser ser på hva forholdet er mellom tilbud og etterspørsel. Stryn kommune brukte drone for å ta video, og Sortland og Bø brukte en app. Manuell telling er også mulig. Det viktigste er imidlertid å gjøre slik kartlegging regelmessig slik at en kan se endring over tid. Informasjonen brukes til å vurdere om parkering kan organiseres på andre måter som frigir areal til andre formål.

Det er vesentlig å få et bilde av trafikksituasjon og hvordan interntrafikk påvirker det totale trafikkbildet. Her blir bl.a. nummerskiltanalyser brukt, og det testes ut ulike måter å gjøre det på.

Spørreundersøkelser er gjennomført for å få bilde av folks bilbruk, holdninger til ulik mobilitet og oppfattelser av stedet. Her finnes det også ulike valg. Finnes det økonomi til det kan en profesjonelt meningsmålingsinstitutt gjennomføre telefonintervju med et representativt utvalg av innbyggermassen. Et alternativ kan være en nettbasert undersøkelse, som koster mye mindre – men kan gå på bekostning av å få et representativt utvalg.

Kommunene selv har skrevet ATP-notat tidlig i fasen for å få fram eksisterende kunnskap om areal og transportsituasjon. Her kan du se eksempel på ATP-notat – fra Midt-Telemark kommune.

Myk data

Tettstedsutvikling handler om alle innbyggere. Det er viktig å lytte til stemmene fra mange ulike aktører.  Disse er vanskelig å få gjennom den «harde» dataen. En metode kommunen kan bruke er å samle mange ulike deltakere til gruppeintervjuer rundt samme bord. Da prosjektet var i Sortland ble ungdom, eldre, lokalpolitikere, næringslivsrepresentanter, frivillighet, administrativt ansatte i kommuner, fylkeskommunen, og Statens vegvesen – og andre inviterte

Deltagerne delt inn i fire grupper, med god blanding av ulike aktører. Fire ulike tema ble diskutert, med fire ulike problemstillinger. Slik fikk alle grupper diskutert alle temaene, utifra ulike problemstillinger. Bordlederen skifter bord og tar med seg konklusjonen fra en gruppe til det neste. På denne måten får man en kumulativ prosess, der innspillene hele tiden bygges på ved at en ny gruppe diskuterer temaet, utifra en ny problemstilling.

Temaene kan være:

1. Handel og liv i sentrum
2. Trafikk i sentrumsområdet
3. Bolig og fritidsbolig
4. Organisering, samarbeid og makt. Etter de første uttestingene ble det tydelig at «velferd og inkludering» var viktige tema å diskutere her.

Temaene kan tilpasses det lokale behovet. Spørsmålene som ble diskutert var:

1. Hva er utfordringen?
2. Hva vet vi? Hva trenger vi kunnskap om?
3. Hvilke ressurser kan vi spille på?
4. Hva kan vi gjøre?

Neste steg er at kommunene gjennomfører pilottiltak for å teste ut innovative løsninger. Innspillene og kunnskapen som er hentet inn gjennom grunnundersøkelsene blir brukt for å bestemme hva de bør ta tak i. Dette vil gjennomføres i 2020.

I neste faser av prosjektet vil nye gruppediskusjon arrangeres hvert sted. Der første gruppediskusjon vektla å få fram hva som bør gjøres på stedet, vil denne brukes til å diskutere hva aktørene mener om det som ble gjort. Hvordan fungerer piloten? Det og annet arbeid innenfor dette prosjektet formidler vi på nettsidene våre.