Webinar i opptak: Tettstedspakker for attraktiv, inkluderende og klimavennlig stedsutvikling

Hvordan kan vi utvikle helsevennlige fysiske omgivelser, klimasmarte trafikkløsninger og inkluderende samarbeidsmodeller – på mindre tettsteder? Se webinar i opptak her.

Hvordan kan vi samordne areal-, transport- og sentrumsutvikling på en måte som bidrar til framtidsrettet stedsutvikling på mindre tettsteder? I dette webinaret forteller vi om hvordan vi jobber i forskningsprosjektet «Tettstedspakker for attraktiv, inkluderende og klimavennlig stedsutvikling«, som tar for seg dette temaet. Webinaret varer ca 1 time.Så langt har kunnskapsutvikling og statlige virkemidler i stor grad vært rettet mot storbyregionene. Målet med Tettstedspakke-prosjektet er å utvikle samarbeidsmodeller og tiltakspakker på mindre tettsteders premisser. Sammen med tettstedene Bø, Sauherad, Geilo, Sortland og Stryn jobber forskningsinstitusjoner, direktorater og fylkeskommuner sammen med kommunene om gode løsninger.

Disse deltok

Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt

Presentasjon

Totalt er det 23 partnere i det treårige prosjektet. Transportøkonmisk institutt (TØI) er prosjektleder, og vil fortelle om samarbeidet, metodene og undersøkelsene vi bruker og hva vi har funnet ut så langt.

Lene Hennum, Telemark fylkeskommune

Presentasjon

Telemark fylkeskommune har over tid vært partner i tettestedspakker i fylket. Først i Bygdepakke Bø, nå i Tettstedspakke-prosjektet, og etterhvert flere steder. Lene Hennum vil fortelle om hvordan og hvorfor fylkeskommunen jobber med tettstedspakker, og hvordan det henger sammen med andre satsinger.

Målgruppe

Webinaret er myntet på fylkeskommuner, regionale enheter i Statens vegvesen og kommuner som er interesserte i samarbeid om stedsutvikling på mindre steder.

I løpet av 2020 gjennomfører vi en webinar-serie hvor vi går i dybden på noen tema i Tettstedspakke-prosjektet.

Spørsmål til innleggene

Det kom inn en rekke spørsmål til innleggene som ble besvart i webinaret. Vi rakk i midlertid ikke av besvare alle. Anders Tønnesen i Transportøkonomisk institutt har derfor besvart disse spørsmålene skriftlig.

Spørsmål: Kan dere beskrive forskjellene mellom bypakke og byvekstavtale og fordeler/ulemper med ulike løsninger? Kan byvekstavtaler i en eller annen form brukes for mellomstore og mindre by/tettsteder? 

Svar: Byvekstavtalene kan på mange måter sees på som en tilleggsavtale til bypakkene. Den er langt mindre, har for de fire største byområdene knyttet veldig mye av de statlige midlene til utbygging av kollektivtransporttilbudet og har en klar incentivstruktur. I det siste ligger det at staten bevilger midler til for eksempel Fornebubane i Oslo/Akershus og Superbuss på Nord-Jæren gjennom byvekstavtalene og forventer samtidig at nullvekst skal oppnås innenfor avtaleområdene. Byvekstavtalene og bypakkene overlapper dermed, begge har bompenger og statlige bidrag som viktige element i finansieringsplatformen og de samme aktørene går igjen i begge.

Byvekstavtalen er imidlertid tydeligere innrettet mot hvordan nullvekst skal oppnås gjennom strategisk utvikling av areal- og transportsystem. Så er det litt forskjeller mellom byområdene mtp hvor tydelige de er på koblingene mellom bypakker og byvekstavtale. I Trondheim er de for eksempel veldig klare på at de to kobles tett sammen (men at de beholder ‘bypakke-navnet’ Miljøpakken, da dette er godt innarbeidet).

Se også beskrivelser av ulike avtaler hos tiltak.no.

Diskusjon – Byvekstavtalene – balansekunst for nullvekst

Diskusjon – Fra bompengepakker til bymiljø- og byvekstavtaler

Spørsmål: Har TØI, eller andre, sett nærmere på bypakker/byvekstavtaler eller lignende for de mellomstore byregioner med mellom 50.000-100.000 innbygger? 

Svar: På samme måte som vi er opptatt av løsninger for landets små kommuner, er jeg opptatt av at vi i Norge bør ha gode strukturer også for mellomstore byregioner. Vi har ikke forsket på dette, men det kan absolutt hende at vi senere ønsker å søke om prosjektmidler til et slikt prosjekt. Dette vil i så tilfelle dels kunne bygge på tettstedspakkeprosjektet, men det vil også måtte være annerledes gitt at konteksten for areal-, transport- og sentrumsutvikling er svært forskjellig her, sammenlignet med tettsteder med mellom 2400 og 5200 innbyggere.

Spørsmål: Bør Norge ha en nasjonale by-/tettsteds strategi som beskriver nasjonale forventinger og virkemidler for by og tettsteder i ulike kategorier? Hvordan kunne en slik utformes? 

Svar: Ja, det mener jeg. Jeg kan ikke her gå inn på hvordan dette bør se ut, men det er viktig at den tar inn ulike kontekstuelle forutsetninger for areal-, transport- og sentrumsutvikling på forskjellig type steder (for eksempel forskjeller knyttet til kø-utfordringer, tetthet/spredtbygdhet og kundegrunnlag for kollektivtransport). Landets største byområder har jobbet opp mot nullvekstmålet (veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, gange og sykkel). Nå er målet under revidering og jeg skal ikke gå inn på de forskjellige avveiningene her, men jeg har erfart, gjennom dokumentstudier og en rekke intervju, at målet er ganske godt kjent og noe mange forskjellige typer aktører forholder seg til.

For å svare kort på spørsmålet ditt: Ja, jeg tror det er gunstig med stategier/målformuleringer som finner balanse mellom å være generelle og overordnede (gjeldende for flere type steder), men også tilstrekkelig tilpasset slik at de kan oppleves som relevante i forskjellige typer kontekster.

Spørsmål: Gjør dere noe innen smarte bygder? Bruk av ny teknologi? 

Svar: I tettstedspakkeprosjektet har vi ikke et overordnet fokus på smart bygd/teknologi. Likevel har vi mange elementer av dette i prosjektet. Parkeringsundersøkelsene (registrering med app og drone) og nummerskiltundersøkelsene (videoregistrering og automatisk kategorisering av nummerskilt) er eksempel på undersøkelser vi gjennomfører og som vi ønsker at skal være enkle for kommunene å gjennomføre på egenhånd i etterkant.

Vi har også diskutert bruk av nye kommunikasjonsplattformer for å nå ut til forskjellige typer innbyggergrupper og samfunnsaktører. Eksempel på dette er web-plattformer hvor det kan registreres hva man ønsker endret i sentrumsområdet eller hvor det er mangler (for eksempel ødelagt vei, mangelfull belysning eller utrygg sykkelstrekning). Vi har ikke landet på hva vi vil forsøke på av slike løsninger, men det vil kunne være del av pilottiltakene som skal gjennomføres i kommunene.