Legg til rette for gründerskap blant innvandrere

Stadig flere innvandrere starter egen bedrift. Dette har stor betydning både for den det gjelder og for lokalsamfunnet. Her finner du eksempler på hvordan kommunen kan legge til rette for innvandrere som vil starte for seg selv.

Mange innvandrere kommer fra en kultur der det er lav terskel for gründervirksomhet. Svak tilknytning til arbeidsmarkedet, arbeidsledighet og dårlig personlig økonomi motiverer mange til å starte egen bedrift. Noen har et mål om å sysselsette seg selv, mens andre har ambisjoner om vekst og fortjeneste. Ønske om å bety noe i lokalsamfunnet og å bidra til utvikling kan også være viktig for mange. Dette er en stor mulighet for norske regioner som i årene fremover har behov for at det skapes nye arbeidsplasser.

Inntektsusikkerhet, manglende kompetanse på det å drive bedrift og tilgang på kapital er ofte barrierer for alle etablerere, uansett bakgrunn. For innvandrere kan det være ekstra vanskelig fordi de ikke kjenner lover og regler, ikke får godkjent utdanning, har språkproblemer og fordi de kun har nettverk med andre innvandrere. Mangel på kunnskap om lokale næringsforeninger, næringsselskap og de gode hjelperne kan også være en stor barriere for innvandrere som er ekstra avhengig av støtte for å kunne realisere sine drømmer.

Mangfoldet utfordrer næringsapparatet

Næringsutviklere i hele landet opplever at mangfoldet utfordrer deres kompetanse og arbeidsmåter. Det gjøres mye godt arbeid, men det er fortsatt mange kommuner som ikke tar inn over seg at de må justere virkemidler og arbeidsmåter – slik at innvandrere med etableringsplaner får den støtten de trenger.

Dette kan kommunen gjøre

Gjør næringsappararet lett tilgjengelig

Åpen dør inn til næringsapparatet er viktig for alle. Etablerere med innvandrerbakgrunn finner sjelden frem uten at noen viser vei. Hjelp til å komme i kontakt og rekruttering til etablererkurs skjer gjerne i tett samarbeid med flyktningetjenesten, voksenopplæringen.

Ta alle etablerere på alvor

Alle etablerere har behov for å bli tatt på alvor og møtt med respekt. Erfaringer viser at det trengs både holdningsendring og kompetanseheving i møte med etablerere med innvandrerbakgrunn.

Kombiner språk- og etablereropplæring

Etablereropplæring bør skje i flere faser og over tid. Det er ofte nødvendig med egne kurs for innvandrere i starten. Kombinasjon av språkopplæring og etablereropplæring kan føre til raskere utvikling i det norske språket. Så må folk så raskt som mulig fases inn i den ordinære etablereropplæringen.

Finn mentorer

Mentorordninger korter ned veien til å bli inkludert og har svært god effekt på jobb, karriere og gründermuligheter. Mentorer kan vere unge og eldre pensjonister, eller andre du kanskje ikke har tenkt på. Å få hjelp til å koble på nettverk og kompetanse kan ha avgjørende betydning for etablereren.

Anerkjennelse fra lokalsamfunnet

Lokalsamfunnet kan være en viktig ressurs i etableringsprosessen. Opplevelsen av å bli anerkjent, inkludert og at lokalsamfunnet har tro på og gir støtte til realisering av gründerdrømmen kan være det som avgjør om den realiseres. Innvandrere som knytter sosiale bånd til lokalbefolkningen når de kommer til et nytt sted, kan klare å starte egen virksomhet selv om de har begrensede norskkunnskaper.5

Eksempler på ressurser

Tilskuddsordning til etablererveiledning for innvandrere er fra 2020 overført fra IMDi til fylkeskommunene. Tilskuddsordningen skal styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring slik at det bedre kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og dermed skape økt sysselsetting og vekst. Ta kontakt med den aktuelle fylkeskommunen for å søke midler. Både offentlige og private virksomheter, og frivillige organisasjoner kan søke.

Flere fylker har god erfaring med å bruke verktøyene til Ungt Entreprenørskap i kommunenes introduksjonsordning. Disse metodene kan brukes for å øke kunnskap og forståelse for det å etablere bedrift.

Gründere som er registrert som brukere hos NAV kan søke om å beholde dagpenger eller arbeidsavklaringspenger en periode mens selskapet blir etablert. Arbeidstreningsplass hos en annen bedrift kan også inngå som en del av tilretteleggingen i etableringsfasen.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping er et nasjonalt kompetansesenter innen entreprenørskap. De arbeider for innvandrere og kvalifisering til bedriftsetablering og arbeidslivet. Senteret tilbyr kompetanse til kommuner og fylkeskommuner.

Referanser
Enehaug, H. m.fl. (2009). Entreprenørskap blant innvandrere, Evaluering av to etablerersentre, AFI-notat 1/09.

Skårerhøgda, M og Torp, C. (2012) Innvandrere i næringslivet. Gründerånd blant innvandrere. Samfunnsspeilet 5/2012 SSB

DNB (2015): Én million ideer. Veien fra drøm til å lykkes som gründer.

Ljungren, E. m.fl. (2012). Finansieringsordninger for innvandreretableringer – identifisering og utvikling og gode modeller. NF-rapport nr. 6/2012.

Munkejord, M. C. (2016). Jeg føler meg båret frem. Lokalsamfunnets betydning i innvandreres fortellinger om å stare egen virksomhet. I M. Villa og M. S. Haugen, Lokalsamfunn, ss. 430-449O Cappelen Damm. Oslo

Stikkord: