Hva kan vi lære av Veiledningspiloten?

Veiledningspiloten gav nyttig innsikt i hva som er viktig når andre aktører skal veilede distriktskommuner i utviklingsarbeid.

Kvinne som holder foredrag. På skjermen viser hun et lysbilde der det står "erfaringar frå veiledningspiloten"

Ordfører Eva Håve i Fjord kommune forteller om erfaringer fra Veiledningspiloten på avslutningssamling august 2022.
Foto: Distriktssenteret

I Veiledningspiloten (2020–2022) fikk 14 utvalgte distriktskommuner veiledning i utviklingsarbeidet fra Distriktssenteret og fylkeskommunene Troms og Finnmark, Møre- og Romsdal og Innlandet.

De lokale utviklingsprosessene som det ble lagt mest vekt på i Veiledningspiloten varierte mellom kommunene. Noen kommuner prioriterte arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel (bl.a. Fjord og Karasjok). Andre prioriterte arbeid med sentrumsutvikling (f.eks. Sør-Aurdal og Salangen). For andre handlet Veiledningspiloten om arbeid med strategisk næringsplan og å styrke samarbeidet mellom kommunen og det lokale næringslivet (bl.a. Kåfjord, og Rendalen).

Hva kan vi lære?

Når fylkeskommunen og andre samarbeidsaktører skal bistå distriktskommuner med lokal samfunnsutvikling, mener Distriktssenteret noen erfaringer fra Veiledningspiloten vil være spesielt nyttige.

Distriktskommuner har et stort behov for, og stor nytte av prosesstøtte. Dette handler om hjelp og støtte til å designe medvirkningsprosesser, prosessplaner, spisse problemstillinger, sparre om utfordringer, muligheter og bruk av metoder og verktøy. Det er ofte nødvendig å være tett på kommunene over tid.

Lokalt eierskap og prosessledelse
Distriktskommuner som er «bakpå» i samfunnsutviklingsrollen preges gjerne av høy turnover i nøkkelstillinger, og har lite administrative utviklingsressurser. I disse kommunene må veilederteamet ofte inn å ta «drajobben» for at det hele tatt skal skje noe i ønsket retning. Dette er veldig ressurskrevende, og også lite hensiktsmessig fordi lokalt eierskap og prosessledelse er en viktig suksessfaktor i slike prosesser.
Engasjement og iver

Ordførere og kommunedirektører sitt reelle engasjement og iver etter å få til det en setter seg som ønska resultat er avgjørende for om en lykkes i prosesser og samarbeid. Dedikerte prosjekt- eller prosessledere som har kapasitet og får støtte fra ledelsen, er en viktig suksessfaktor i de kommunale utviklingsprosessene.

Laget rundt

Samarbeid om veiledning av distriktskommuner mellom fylkeskommuner og andre, som for eksempel Distriktssenteret, bør forankres i samarbeidsavtaler eller formaliserte prosjekter og programmer. Dette bidrar til god og nødvendig ledelsesforankring hos alle aktørene.

Fylkeskommunene og «laget rundt» bør bruke god tid på å avstemme ressursbruk og roller i veiledningen. De må også være tydelige overfor kommunene om hva som forventes og kreves i de lokale utviklingsprosessene og i samarbeidet med veiledningsteamet.

Veiledningsteamene må rigges slik at de matcher både fag- og prosesskompetanse som trengs i de lokale utviklingsprosessene. Komplementær kompetanse i teamene er en styrke.

Erfaringer fra tidligere utviklingsarbeid

Det er viktig å bruke tid i starten på å få kommunene til å reflektere over hva slags erfaringer de tar med seg fra tidligere utviklingsarbeid. Hva de er gode på, hva de sliter med å få til og hvorfor? Et forberedt opplegg som involverer både administrativ og politisk ledelse vil være nyttig.

Test ut arbeidsformer, metoder og verktøy

Utviklingsprogram som Veiledningspiloten har vært og vil være gull verdt i utvikling og utprøving av metoder og verktøy myntet på samfunnsutvikling i distriktskommuner. Bruk anledningen til å teste ut både nye arbeidsformer, metoder og verktøy

Distriktssenteret mener erfaringer og kunnskap fra Veileledningspiloten har stor overføringsverdi til fremtidig arbeid med samfunnsutvikling i distriktskommuner.  Distriktsmeldingen (Meld. St. 27 -2022–2023) (åpner i ny fane) er tydelig på at utviklingskapasiteten i distriktskommunene må styrkes, og at det er et potensiale for bedre samarbeid mellom aktørene som kan støtte kommunene. Her er fylkeskommunene, sammen med andre aktører som statsforvalterne, Distriktssenteret, KS, Husbanken viktige.

Sintef poengterer i følgeforskningen at en varig modell for veiledning av distriktskommuners arbeid med samfunnsutvikling ikke kan være standardisert. Veiledningen må tilpasses de reelle utfordringene og behovene i den enkelte kommune.

Mer om Veiledningspiloten
Målet var å styrke kommunene i arbeid med samfunnsutvikling ved at fylkeskommunene og Distriktssenteret

  • bidro med veiledning i form av kunnskapsoverføring og prosesstøtte til kommunene.
  • testet ut ulike arbeidsformer i veiledningen.
  • utviklet og testet ut metoder og verktøy i de lokale utviklingsprosessene.
  • fikk større innsikt og forståelse for hva som styrker kommunene i samfunnsutviklerrollen.

Veiledningspiloten ble gjennomført over et tidsrom på vel 2 år, samtidig med koronapandemien og de restriksjoner dette medførte. Dette førte til at både veiledning og bruk av ulike metoder og verktøy i stor grad skjedde på digitale plattformer som Teams.

Fylkeskommunale satsinger
Mange fylkeskommuner har egne satsinger og program med formål å støtte distriktskommuner i samfunnsutviklerrollen. Eksempler på slike satsinger er prosjektet «I lag» i Trøndelag , prosjektet «Tett på 2030» i Innlandet , «Rogalandsmodellen» i Rogaland og  og  «Bygdemiljøpakkene» i Viken .
Disse 14 kommunene deltok i veiledningspiloten

Kommuner i Innlandet

  • Sør-Aurdal
  • Grue
  • Engerdal
  • Rendalen

Kommuner i Møre og Romsdal

  • Aure
  • Tingvoll
  • Sande
  • Fjord

Kommuner i Troms og Finnmark

  • Loppa
  • Vardø
  • Karasjok
  • Salangen
  • Kåfjord
  • Storfjord

Dette ble oppnådd

Resultatene, kunnskap og erfaring fra Veiledningspiloten er godt dokumentert gjennom blant annet følgeforskingen som ble gjennomført av Sintef Digital.

I sluttrapporten fra Sintef oppsummeres at veiledningen og Veiledningspiloten:

  • i stor grad er opplevd som formålstjenlig, kunnskapsbasert, kreativ, metodisk solid og ressurskrevende av kommunene.
  • har vært en suksess for de fleste kommunene og for samarbeidet mellom Distriktssentret og fylkeskommunen.
  • har bidratt til at fylkeskommunene har fått bedre innsikt i hvilken rolle de kan ta ovenfor kommunene og at distriktskommuner ikke er en ensartet gruppe.
  • har bidratt til at Distriktssentret har fått videreutviklet sine prosess- og digitale verktøy.

Metodene og verktøyene som er benyttet i de lokale prosessene blir også fremhevet i sluttrapporten som noe som har hatt stor verdi for kommunene

  • spesielt for å få på plass gode prosessplaner, strukturere prosessene, sikre god medvirkning og involvering.
  • digitale næringsundersøkelser og innbyggerundersøkelser har fungert godt og engasjementet fra innbyggere og næringslivet i kommunene har vært betydelig.
  • skreddersydde undersøkelser har vært tidkrevende fra veiledernes side, men en viktig prosess for økt eierskap og læring for kommunen.

Distriktssenteret mener at «ønska resultat» ble nådd i et flertall av kommunepilotene. To kjennetegn med disse kommunene var

  • at politisk og administrativ toppledelse, dvs. ordfører og kommunedirektør tok aktivt eierskap til prosessene.
  • at prosjekt-/prosessledere fikk nødvendig handlingsrom og tillit til å drive de gode lokale prosessene.