Reine er idyllisk og et trekkplaster for norske og utenlandske tilreisende. Hvilke utfordringer gir det?
Foto: Halvor Hilmersen

Regjeringens veikart for reiseliv slår fast at naturopplevelser er en viktig del av det norske reiselivsproduktet. Bedre styring av besøksstrømmene er viktig for å sikre bærekraftig utvikling i bred forstand, altså sosial, kulturell, økonomisk og miljømessig verdiskaping.

God besøksforvaltning kan bidra til dialog mellom det offentlige, innbyggere og næringsliv om utviklingen lokalt. Hvordan ønsker vi å ha det hos oss? De siste årene har bevisstheten om at reiselivsnæringen må forebygge og håndtere konflikter mellom reiseliv, natur og lokalsamfunn vokst.

Hvem driver med/har ansvar for besøksforvaltning?

Besøksforvaltningen bør utvikles i samarbeid mellom frivilligheten, næringsaktører, kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Besøksforvaltning er i reiselivets interesse, samtidig som det er et politisk ansvar. I forbindelse med Innovasjon Norges ordning Merket for Bærekraftig reiseliv, etableres for tiden reisemålsledelse og reisemålsstrategier i et samspill mellom kommune, næring og sivilsamfunn i mer enn 50 reisemål landet rundt. 

Ikke alle kommuner tar nødvendig ansvar. En utfordring kan være at friluftsliv er et kommunalt ansvar, men reiseliv blir sett på som privat næringsvirksomhet. Naturen er fritt tilgjengelig både for folk flest, turoperatører og aktivitetsbedrifter. Dette kan møtes med et forvaltningsapparat som kan håndtere de utfordringene man er vant med, og de utforutsette problemene som næringsaktivitet ofte fører med seg. 

Det er viktig for besøksforvaltningen at arbeidet er forankret i kommunen. I sin veileder Besøksforvaltning i mye besøkte naturområder sier Miljødirektoratet at det bør etableres et bredt og formelt samarbeid ved det reisemålet. Slik blir de ulike interessene ivaretatt og fanget opp, og flere får eierskap til prosessen. Det er lurt å forankre besøksforvaltningen i et politisk utvalg i kommunen. Forankring i politiske vedtak gjør at arbeidet på kan innarbeides i kommuneplanens areal- og samfunnsdel etter Plan- og bygningsloven.

Besøksforvaltning i kommunal planlegging

Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å styre utviklingen i kommunen gjennom samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Reisemålsutvalget anbefaler at besøksstrategier forankres i kommunale planer. Utvalget peker på at kommunene har det formelle ansvaret for å planlegge utvikling av reisemålet som en del av samfunnsplanleggingen i dag, men utnytter muligheten i varierende grad. For små distriktskommuner kan dette handle om utfordringer med kapasitet og kompetanse innen fagområder som arealplanlegging, næringsutvikling og reiseliv.

«Gjennom god planlegging kan kommunene bidra til å styre nærings- og samfunnsutviklingen i ønsket retning, tilpasset lokale og regionale forutsetninger. Kommunene skal gjennom planarbeidet avveie ulike hensyn og avklare interessekonflikter, avveie bruk og vern av arealer og ressurser, samordne statlige, regionale og kommunale mål og oppgaver, samt sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte.»

Reisemålsutvalget, NOU 2023:10

I Kommunal- og distriktsdepartementet sin veileder om planlegging av fritidsboliger anbefales kommuner som satser på fritidsboliger og reiseliv å fastsette en politikk for utvikling av fritidsboliger. For innspill til arbeid med kommunale planer, kan du få mange innspill på enkelplanlegging.no.

Et av læringspunktene fra prosjektet Landtime er at besøksforvaltning bør inkluderes i kommuneplanens samfunnsdel for å gjøre besøksforvaltning til en integrert del av lokalsamfunnsutviklingen, slik at reiselivet utvikles på lokalsamfunnets premisser i en demokratisk prosess. Et annet læringspunkt fra samme prosjekt er at fylkeskommunen kan være en viktig katalysator for å få besøksforvaltning på dagsorden i kommunene, og få det integrert i kommunalt planverk.