Vega fikk verdensarvstatus i 2004. Samtidig ble det satset på Vega som reisemål, og kommunen etablerte en stilling som kommunal reiselivssjef. Antall besøkende har økt fra 5000 i 2004 til 60 000 i 2021. Økt antall besøkende kan bidra til større miljøpåvirkning og påvirke lokalsamfunnene og befolkningen som bor på stedene. Når antallet besøkende øker er det flere interesser som skal ivaretas og avveiinger som må gjøres.
Besøksforvaltning
Besøksforvaltning handler om «tema som hjelper til å sikre at opplevelsen blir god både for besøkende og fastboende, samtidig som den lokale verdiskapingen blir størst mulig» (Nordland fylkeskommune). Besøksforvaltning som verktøy kan bidra til å gi konkret innhold til en bærekraftig utvikling.
Målet med besøksforvaltning og besøksledelse er å finne best mulig balanse mellom bruk av et sted, og å ta vare på stedets ressurser på en bærekraftig måte. I utviklingen av reiselivet, bør hensyn til tålegrensene for lokalsamfunn, natur, landskap, kultur og lokal verdiskaping diskuteres. I pilotprosjektet har Vega jobbet med en ny generasjon reiselivsplan.
I Vega har de hatt en involverende prosess som inkluderer hele lokalsamfunnet. Underveisrapporten peker på at arbeidet med ny reiselivsstrategi for Vega har «stor overføringsverdi til andre kommuner som ønsker å kartlegge sosiale tålegrenser og sikre en bred involvering av lokalsamfunnet».
På møter med lokalbefolkningen har blant annet følgende tema blitt diskutert:
- Hvorfor skal vi ha besøkende? Hva vil vi at turismen skal gjøre for oss?
- Hva har vi som gjør at turister ønsker å besøke oss? Hvilke ressurser har vi som vi ønsker å bygge turismen på?
- Når og hvor ønsker vi å ha besøkende?
- Hvem vil vi invitere hjem?
- Hvordan får vi tak i de besøkende?
Arealplan for Vestvågøy
Hvordan kan besøksforvaltning innlemmes i arbeidet med ny arealplan?
Besøkspunkt Svartisen/Meløy
Revisjon av kommunedelplan for Engenbreen. Hvordan løfte opplevelseskvaliteten gjennom mer informasjon, formidling, bedre infrastruktur og styrket vertsfunksjon? Hvordan kan dette gjøre det enklere og sikrere å komme opp til breen, få et bærekraftig system for besøksforvaltning og styrke kompetansen hos kommunen og relevante aktører?
Les mer om pilotene i underveisrapporten.
Et godt sted både for fastboende og besøkende
Innbyggerundersøkelsen som Distriktssenteret gjennomførte i forbindelse med prosjektet Bærekraft i distriktskommuner viste at innbyggerne vurderer reiselivet som viktig for arbeidsplasser, næringsutvikling og lokalsamfunnet. Samtidig skaper en tidobling i antall besøkende de siste 15 årene utfordringer med tanke på å sikre at Vega både skal være et godt sted å bo og besøke.
«Det er viktig at utviklingen av turisme ikke går så fort at vi som innbyggere blir satt på pause og ikke er prioritert», sier representanter fra ungdomsrådet på Vega.
Vega – arbeid over tid
Vega kommune er et øysamfunn på Helgelandskysten med rundt 1200 innbyggere, der landbruk, havbruk, fiskeri, servicenæring og reiseliv er hovednæringene. Utviklingen av reiselivet på Vega har et historisk bakteppe, med verdensarvstatus i 2004, sertifisering som Bærekraftig Destinasjon i 2013, reiselivssjef i fulltidsstilling i Vega kommune i 2014 og deltakelse i Nordland fylkeskommunes besøksforvaltningsprosjekt i 2018, for å nevne noe. Les mer om historien om Vega.
«Å utvikle reiselivet handlet om å utvikle et helt lokalsamfunn. Det vi har å by på er det alle bidrar med. Reisemålsutvikling er det samme som lokalsamfunnsutvikling», sier Hilde Wika, tidligere reiselivssjef i Vega kommune. Gjennom arbeidet har de vært opptatt av å ta vare på natur- og kulturressursene ved å tilrettelegge og styre trafikken på reisemålet og ta hensyn til lokalbefolkningen. Utvikling av reiselivet er avhengig av en rekke aktører, der kommunen er sentral i dialogen om hvilket reiseliv de vil ha.
I handlingsplan om bærekraftig reiselivsutvikling på Vega kan vi lese at «arbeidet med reiseliv på Vega har alltid handlet om å ta vare på verdiene, vise fram det vi har, være et godt vertskap og vise stolthet av det som generasjoner har bygd opp. Derfor har bærekraftsbegrepet alltid vært en naturlig del av utviklingsarbeidet» (s.2).
I kommunens planstrategi for 2022-2024 og planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel 2023-2034 skriver de at de arbeider videre med bærekraftig besøksforvaltning. Det vil innebære å se natur, innbyggere og tilreisende på en helhetlig måte, slik at alle interesser blir ivaretatt.
Kompetanseheving innen besøksforvaltning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) planlegger i samarbeid med Nordland fylkeskommune et nytt kurs med tittelen Bærekraftig besøksforvaltning og levende lokalsamfunn. Dette er nært knyttet til Nordland fylkeskommunes pilotprosjekt om besøksforvaltning. Målet er å utvikle en mer helhetlig praksis med kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven som ramme og med søkelys på berørte lokalsamfunn.
Nordland fylkeskommune og KS har i perioden 2021-2022 testet et folkevalgtkurs i besøksforvaltning.
UiT tilbyr et eget emne med tittelen: Besøksforvaltning i reiselivet. Emnet tar utgangspunkt i besøksforvaltning som verktøy til å skape konkret innhold i en bærekraftig utvikling, som skal bidra til å styrke og synliggjøre verdier av miljømessig, økonomisk og sosiokulturell karakter.