Mangfold er blitt hverdagen

– Den store økningen i folketall som i all hovedsak skyldes innvandring er en av de største endringene i vårt samfunn, og det må håndteres. Mangfold er blitt hverdagen. Innvandrere utgjør en ressurs, men vi makter ikke å utnytte ressursene påpekte statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ahmad Ghanizadeh.

Åpningsinnleggene fra politisk ledelse var utgangspunkter da kommuner og fylkeskommuner fra hele landet var samlet for å utveksle erfaringer og diskutere de mulighetene økt innvandring gir lokalsamfunn og lokalt næringsliv.

Kommunene må ta innvandring inn i kommuneplanen

– Kommunene tar ikke inn over seg omfanget av innvandringen og hvilken virkning den har på samfunnet, sa plansjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune Ole Helge Haugen.

– Kommuner i fylket opplever stor endring i demografi og nesten alle har mål om befolkningsutvikling, ved tilbakeflytting. Det er nesten ingen kommuner som har innvandringsbølgen med i sin kommuneplan. Fylkeskommunene har en sentral rolle når det gjelder planlegging – både for sin egen del og overfor kommunene, sa plansjef Haugen.

Innvandring griper inn i alle samfunnsområder

– Fylkeskommunen har et godt tilgjengelig tallmateriale om demografi og innvandring og det må integreres i det ordinære kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for planarbeidet. Det utarbeides fylkesstatiskk hvert år som gjøres tilgjengelig for blant annet presse og politikere, framholdt Haugen.

– Det lages også artikkelsamling med aktuelle samfunnstema som er viktig å få med i planlegging og i den politiske debatten.

– Innvandringen griper inn i alle samfunnsområder, dette må planleggingen ta høyde for. Inkludering er derfor et gjennomgående perspektiv i Møre og Romsdal fylkeskommune sine planer. Alle aktører skal kvittere ut dette perspektivet i sine handlingsplaner, avsluttet Haugen.

Distriktssenteret understreket også at situasjonen med mange arbeidsinnvandrere og familiegjenforente i store deler av landet utfordrer kommuner og fylkeskommuner både i planleggingen, utviklingsarbeidet og tjenesteproduksjon. Utviklingen med arbeidsinnvandring til Norge vil fortsette i mange år, og det må tenkes og handles mye mer helhetlig i årene som kommer.

Kommunene delte erfaring om innvandring

Eksempelet fra Møre og Romsdal er en av erfaringene som ble delt under seminaret. Innspill fra diskusjonene og de faglige innleggene skal sammen med faktagrunnlag om demografi og innvandring ende opp i et inspirasjonshefte som kommuner og fylkeskommuner kan bruke i sitt arbeid.

Sentrale spørsmål som ble diskutert:

• Hvordan kan fylkeskommunen, både som utfører og som støttespiller/veileder overfor kommunene, bidra til å realisere de mulighetene innvandring gir for norske distriktskommuner?
• Hvordan kan vi bruke planprosesser til å forankre en mer helhetlig tilnærming til inkludering, på tvers av tjenesteområder og mellom offentlige aktører?
• Hva kan kommuner og fylkeskommuner lære av hverandre?

Seminaret ble arrangert av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Distriktssenteret, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Disse innleggene ble holdt under arbeidsseminaret «Mangfold gir muligheter!» 3. og 4. juni 2013:

• Planlegging for mangfald – Ole Helge Haugen, Fylkesplansjef Møre og Romsdal
• Om å nyttiggjøre ressursene som kommer – Kjersti Furuhovden, Karrieresenteret Vestfold
• Språk, kultur og samarbeid – med felles fokus på lokal utvikling – Guttorm Ulla, Haram kommune
• Hva skal til for at innvandrere trives og får brukt sine ressurser? Halvor Holmli, Distriktssentert
• Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv – Lars Østby, Seniorforsker SSB
• Integrering og lokal samfunnsutvikling med felles mål – Siri Ø Sjåvik, Etnedal kommune
• Kommunedelplan som verktøy for helhetlig planlegging – Herøy kommune
• Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som gr.lag for bosetting og næringsutvikling  Angelika Berg