Foreningen Kortnebbgåsas ve & vel er initiert av Jo Kristian Kvernland og Håvard Haugen. De har flyttet tilbake til heimbygda Beitstad i Steinkjer kommune. De vil gjøre Beitstad til «verdens beste bygd å bo i». Kortnebbgåsas ve og vel er et delprosjekt i Steinkjer kommune sin satsing: Attraktivitetsprogrammet – Steinkjer åpen, lys og glad.
Kortnebbgåsas ve & vel har som formål å gi Beitstad-ungdom et sterkere forhold til bygda, og bevisstgjøre at de kommer fra ei attraktiv og fin bygd. Satsingen retter seg mot de som bor i bygda idag, de som har flyttet og potensielle tilflyttere. Entusiasme, humor og galskap sammen med litt seriøsitet er viktige faktorer i arbeidet for å få flere unge i etableringsfasen til å velge å bosette seg i Beitstad.
Kortnebbgåsas ve og vel er organisert i et to-årig prosjekt med oppstart i november 2009. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune (regionale utviklingsmidler) og Kommunal- og regionaldepartementet (bolystmidler).
Om kortnebbgåsa og Beitstad
Kortnebbgåsa er en trekkfugl, og et kjent fenomen på Innherred og i Beitstad. Bygda består av ca 900 husstander og ligger på østsiden av Beitstadfjorden, den innerste delen av Tronheimsfjorden. Tidlig på våren invandrer tusenvis av fugler bygda på tur nordover. I løpet av noen intense uker opptrer den til pest og plage for innbyggerne. Sentrum og omegn domineres av fugleskit. Fuglene holder ekstremt høyt støynivå hele døgnet, nært inntil tett bebyggelse. Samtidig forsyner de seg grovt av nysådd korn, og ødelegger avlingene til bøndene i jordbruksbygda.
Ved å ta i bruk kortnebbgåsa som et humoristisk virkemiddel har Kortnebbgåsas ve og vel på få måneder klart å snu noe som oftest er blitt oppfattet som negativt, til å bli noe positivt. Dette gjøres ved å ta i bruk slagord som «E du nebbåt? Trekk te Beitstad du å» og «Æ trække te Beitstad! Gjør du?». Slagordene brukes i kombinasjon med kortnebbgåsa som logo og merkevare.
Aktiviteter
Arbeidet med ny skole, barnehage, butikk og vei i Beitstad bidrar til optimisme blant innbyggerne. Dette utnyttes som en fordel i satsingen. Ved å bruke seg selv som den gode historien om hjemflytta ungdom, legger Kvernland og Haugen vekt på å være ambassadører for å fremme bygdas beste. Arbeidet skal bidra til å gjøre innbyggerne stolte av heimbygda si.
Utgangspunktet for alle påfunn i Beitstad er folkemøter i bygdemobiliseringsprosjektet Beitstad – opp og fram. Representanter fra lag og foreninger, næringsliv og andre interesserte møttes for å diskutere hva som burde gjøres for at Beitstad skulle bli mer attraktiv. Siden høsten 2009 har Kortnebbgåsas ve og vel jobbet aktivt med å intiere og være pådrivere for aktiviteter i bygda.
Eksempel på gjennomført og planlagt aktivitet:
- Bygge merkevaren kortnebbgåsa: opptrykk og salg av Kortnebbgåskolleksjonen: t-skjorter, lurer, buttons, klistremerker, bilstickers og babyklær
- Sponsorhjelp for fotballklubben og lag og foreninger i byda.
- Ambassadører og pådrivere for Kortnebbgåsfestivalen.
- Fadderordning for nye beitstøinger. Alle tilflyttere får besøk.
- Drifte Pånnivågn-stipendet. Det lokale bandet Pånnivågn gir 10% av konsertinntektene til en stiftelse som skal fremme kulturlivet i Verran kommune og Beitstad.
- Pådriver for å arrangere «Pøbb» annenhver måned, med lag og foreinger som arrangør.
- Støttespillerer for å arrangere swingkurs og andre lignende tiltak for bygdas ungdom
- Nattbad hver søndag på Tørre – etablering av Beitstad nattbadeforening.
- Pådrivere for mer egenorganisert aktivitet blant ungdom.
- Tildele diplom til folk som fortjener hedersbetegnelsen Æres Kortnebbbgås.
- Være Beitstad-ambassadører i alt de foretar seg.
- På sikt drift www.beitstad.no
- Jevnlig initiere aktiviteter som skaper stor blest og oppslutning. Eksempel: Arrangere i samarbeid med Lierne Lavvoliggerlag (LLLL) tidenes første «hælsedag» i Steinkjer.
Markedsføring
Kortnebbgåsas ve og vel har i løpet av få måneder hatt en rekke medieoppslag, lokalt og regionalt. Den viktigste markedsføringen skjer alikevel via sosiale media. Nesten 800 personer følger høsten 2010 kornebbgåsas ve og vel på Facebook. Når foreningen trakk 600 feststemte ungdommer til konsert med Karpe Diem i september 2010, var det ikke brukt en eneste krone i markedsføring. Plakaten på butikken, som kom opp et par dager før konserten, ble hengt opp for syns skyld.
Fra bygdemobilisering til bolystprosjekt
Kortnebbgåsas ve og vel i Beitstad er våren 2010 tildelt 200.000 kroner av Kommunal- og regionaldepartementet sine bolystmidler. Midlene skal i hovedsak gå til en 20 % stillingsressurs for å ivareta adminstrative oppgaver i foreningen. Stillingsressursen knyttes formelt til Beitstad bygdesentral som også har arbeidsgiveransvar. På sikt er målet å utvide til 100 % stilling.
Kortnebbgåsas ve & vel har nå (desember 2011) avsluttet en to-årig prosjektperiode. Kortnebbgåsas ve & vel er etablert som en forening og arbeidet er tenkt å videreføres ut over prosjektperioden. Det er ansatt en prosjektleder i 20% stilling fram til juni 2012 for å ivareta oppgaver som Kortnebbgåsfestivalen, Beistad OPP og FRAM i regi Beitstad Bygdesentral og www.beitstad.no. Målsettingen er å videreføre stillingen.
Penger er i utgangspunktet verken et virkemiddel eller en drivkraft i Kortnebbgåsas ve og vel sin satsing. Distriktssenteret mener det er interessant å dokumentere hvilken betydning prosjektorganisering, offentlig forankring og finansiering, ansettelse og påfølgende krav formalisering og rapportering vil ha for engasjementet i det ildsjeldrevede bygdemobiliseringsprosjektet. Vi vil derfor følge opp med en ny vurdering en tid etter at bolystprosjektet er avsluttet.
Prosjektet er formelt eid av de de to private initiativtakerne Jo Kristian Kvernland og Håvard Haugen.
Kortnebbgåsas ve og vel er eksempel på et lokalinitiert prosjekt, som er satt igang for å skape begeistring, optimisme og engasjement for bygda Beitstad i Steinkjer kommune. Initiativet, som i utgangspunktet ikke var prosjektorgansiert, er nå formalisert gjennom et to-årig prosjekt støttet av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet sin Bolyst-satsing. De er et delprosjekt i Steinkjer kommune sin satsing: Attraktivitetsprogrammet – Steinkjer åpen, lys og glad.
Intitiativet er tatt med utgangspunkt i at prosjektet skal ha en enklest mulig struktur, hvor en viktig forutsetning er at arbeidet ikke skal være tungrodd og byråkratisk. Dette er et lystprosjekt med fokus på å ha det artig!
Organisering i form av forening (registrert i Brønnøysundregisteret) er gjort av praktiske hensyn. Blant annet med tanke på håndtering av merverdiavgift. Det er foreløpig ingen ambisjoner om å utvide foreningen med medlemmer og styre.
Distriktssenteret mener at det kan bli en utfordring for prosjektet at det ikke er formelt forankret hos folk i bygda. Mange aktiviteter, kommersialisering i form av for eksempel utvikling og salg av kortnebbgåskolleksjon og offentlig finansiering kan skape forventninger om større innsyn og påvirkning.
Det vil etter Distriktssenteret sin vurdering også være en sårbarhet knyttet til initiativtakernes engasjement i prosjektet. Distriktssenteret mener derfor at foreningen i samarbeid med folk i bygda bør vurdere om det er hensiktsmessig å utvide det formelle eierskapet. Enten med en formell tilknytning til annen virksomhet i bygda eller å utvide foreningen med styre og medlemmer. Det er samtidig viktig å ivareta organiseringen på en slik måte at engasjementet ikke synker. Eventuell annen organisering må derfor vurderes nøye.
Selv om prosjektet ikke er formelt organsisert med styre og medlemmer, har initiativtakerne lagt vekt på å involvere og følge opp innpill og ønsker fra lokalbefolkningen og målgruppe for prosjektet.
Kortnebbgåsa har etter Distriktssenteret sin mening på kort tid utviklet seg til å bli en lokal merkevare, som mange har et eierskap til og som folk bruker aktivt i mobiliseringsarbeidet. Merkevaren inspirerer til stadig nye påfunn og brukes til å markedsføre tiltak. Eksempel er «to-korte gås» som arrangerer blåtur, småbarnsforeldre som gjennom småbarnstreff på bygdesentralen har spurt om de kan få lage babysmekker med gåsa på. Kortnebbgåsfestival er et annet eksempel. Prosjektleder og initiativtaker Jo-Kristian Kvernland sier at satsingen har blitt en snakkis mye raskere enn de trodde.
Kortnebbgåsfestivalen er etter Distriktssenteret sin vurdering ett eksempel på at det meste som skjer er eksempel på god mobilisering. Festivalen engasjerte bredt og kom som resultat av folkemøter. Den ble første gang arrangert i månedsskiftet april/mai 2010 og er planlagt som et årlig happening.
Et annet eksempel er initiativet til få igang den lokale puben som har ligget brakk i mange år. Pubkvelder arrangeres nå siste fredag i hver oddetallsmåned. Arrangøransvaret rullerer mellom lag og foreninger i bygda, noe som hittil i 2010 har gitt flere tusen i overskudd til det respektive laget for hvert arrangement.
For å opprettholde det sterke engasjementet hos innbyggerne i Beitstad, mener Distriktssenteret det er viktig at innbyggerne holdes orientert om resultat og gis tilstrekkelig innflytelse i utviklingen av prosjektet.
Selv om ingen av nøkkelpersonene i prosjektet har formell prosjektledererfaring har de personlige egenskaper, bakgrunn (utdannings- og erfaringsmessig) som etter Distriktssenteret sin vurdering gjør de til svært godt kvalifiserte ildsjeler.
I tillegg til et sterkt engasjement, mener vi at Jo Kristian Kvernland sitt nettverk gjennom stillingen som informasjonsrådgiver i Nord-Trøndelag Fylkeskommune har stor betydning. Hans bakgrunn som journalist og mange års erfaring fra medieverden, og Håvard Haugen sin bakgrunn som sykepleier og befal med lederutdanning kommer til uttrykk i mobilseringsarbeidet.
Jo Kristian sier det selv slik: – Vi har gått en god skole for hvordan vi skal vises og komme ut til folket. Dette understrekes også av kontaktperson Jorunn Braseth i fylkeskommunen, som mener deres bakgrunn og erfaringer er en sukessfaktor i arbeidet.
Alle aktiviteter gjennomføres på frivillig basis. Det er foreløpig ingen ansatte i foreningen. Den lokale bygdesentralen er imidlertid en viktig støttespiller. Som et resultat av at foreningen har fått støtte fra bolystsatsingen i Kommunal og regionaldepartementet, vil de i et samarbeid med den lokale bygdesentralen opprette en prosjektstilling i 20% som skal koordinere ideer som kommer ut av Beitstad opp og fram. Stillingsressursen skal også bidra til å ivareta administrative oppgaver i Kortnebbgåsas ve og vel.
Distriktssenteret mener også at den omfattende medieomtalen er et uttrykk for Kvernland og Haugen sin bakgrunn og kompetanse. I tillegg til å by på seg sjøl, og tenke nytt og annerledes vet de hvilke knapper det skal trykkes på for å komme gjennom til journalistene.
Initiativet til etablering av Kortnebbgåsas ve og vel og de mange aktivitetene er lokalt initiert utan at kommunen har hatt en pådriverrolle. Distriktssenteret mener prosjeket er et godt og typisk eksempel på lokalt intitert bygdemobilieseringsprosjekt.
Kommunen har gjennom Steinkjer Næringsselskap bidratt med veiledning, og prosjektet har blitt et delprosjekt i Attraktivitetsprogrammet Steinkjer – åpen, lys og glad. For prosjektet gir det ekstra motivasjon å bli sett og tatt på alvor. Kommunen har også bidratt til at det er utviklet en prosjektplan som grunnlag for å søke om blant annet bolystmidler.
Distriktssenteret har ved flere anledninger sett at Næringsselskapet og politisk ledelse i kommunen støtter bredt opp om satsingen. De har en sterk bevissthet rundt at nøkkelpersoner er viktige steinkjerambassadører og at de kan brukes som forbilder i andre bygder i kommunen. Astrid Skogseth Fuglesang i Næringsselskapet sier at det er viktig for kommunene å heie fram aktivitetene, opplevelsene og det å bygge en stammekultur i Beitstad og at det i seg selv er uinteressant at initiativet ikke passer inn i et tradisjonelt prosjektformat.
Distriktssenteret mener det er tydelig at kommunen vurderer initiativet som et viktig bidrag i å posisjonere kommunen som attraktiv. Da er det også viktig at de følger opp slik at satsingen kan utvikles til det beste for både grenda og kommunen.
Distriktssenteret mener også at kommunen gjennom sin samfunnsutviklerrolle bør være bevisst på å støtte opp under og veilede projektet slik at det videre arbeidet organsieres på en fornuftig måte. Dette gjelder både i måten de administrative oppgaver ivaretas og hvordan prosjektet forankres hos innbyggerne.
Fylkeskommunen har i en tidlig fase i prosjektet hatt kontakt og samtaler med Kortnebbgåsas ve og vel. Foreningen er sendt videre til kommunen fordi fylkeskommunen mener grendesatsinger skal følges opp lokalt i hver enkelt kommune. I 2009 ble foreningen tildelt Stormbergstipendet som deles ut til ildsjeler for at de skal vise litt ekstra samfunnsansvar i lokalmiljøet. På bakgrunn av tildelingen ble Kortnebbgåsas ve og vel invitert til å bidra i en fylkeskommunal satsing «Ka skjer heim». Den ene initiativtakeren, Jo Kristian Kvernland sier at denne deltakelsen ga mye medieoppmerksomhet og inspirasjon i arbeidet.
I og med at prosjektet er tildelt bolystmidler, sier kontaktperson i fylkeskommunen Jorunn Braseth at det er viktig for fylkeskommunen å holde seg oppdatert og orientert om det som skjer i prosjektet.
Distriktssenteret mener fylkeskommunene som regional utviklingsaktør har en fornuftig tilnærming når de vurderer sin veilederrolle til først og fremst å rette seg mot kommunen som førstelinje.
Distriktssenteret vurderer målene ut fra om de er spesifisert, akseptert, realistisk og tids- og kostnadsbestemt (SMART modellen).
Kortnebgåsas ve og vel sine mål er å bli gode bygdeambassadører som er med å skape en positiv holdning og optimistisk giv i heimbygda Beitstad. De ønsker å starte en prosess i hodet på utflytta ungdom som får de til å flytte hjem igjen etter endt studietid, eller når de vil slå seg til ro og stifte familie. På sikt vil dette kunne skape nye arbeidsplasser.
Delmål
- Å skape en merkevare som bir blæst omkring heimbygda
- I løpet av kort til skal satsingen bli en snakkis blant både innbyggere og andre folk, samt skaffe bygda positiv medieomtale
- Ved å bygge omdømme om ei positiv bygd skal de på sikt trekke flere innbyggere og nye arbeidsplasser til bygda.
Distriktssenteret mener Kortnebbgåsas ve og vel har tydelige mål som gjenspeiles i de aktivitetene som initieres og gjennomføres. Det er etter vår vurdering enkelt å finne resultatindikatorer som antall nye tilflyttere, medieomtale og deltakelse/oppslutning på de ulike tiltak og arrangement.
De fleste tiltakene er ikke knyttet til konkrete kostnader i prosjektet. I og med at Kortnebbgåsas ve og vel i mange sammenhenger er en initiativtaker og ikke gjennomfører er kostnader knyttet til de ulike tiltakene heller ikke en del av prosjektregnskapet. I og med at dette er en satsing hvor penger verken er drivkraft eller virkemiddel er det etter Distriktssenteret sin mening ikke så relevant å vurdere målformuleringer i forhold til om de er kostnadsbestemt.
På kort tid har Kortnebbgåsas ve og vel nådd viktige milepæler. Flere av målene er etter Distriktssententeret sin vurdering i ferd med å bli nådd.
Eksempler på dette er at Kortnebbgåsas ve og vel har blitt en snakkis både i Beitstad og i Steinkjer kommune. Det er gjennomført mange aktiviteter, og det er mange positive saker i media.Siden desember 2009 har det vært minst 23 oppslag i lokal og regional media. I tillegg kommer mange oppslag i diverse bygdeblad.
Basert på kilders fortellinger og historier i media er det etter Distriktssenteret sin vurdering mye som tyder på at folk i Beitstad – i alle aldre er blitt mer stolt over heimbygda si. Det er etter vår vurdering vanskelig å si om Kortnebbgåsas ve og vel sin satsing alene er årsak eller om en generell positiv giv i bygda også virker inn.
Distriktssenteret mener at arbeidet på kort tid har fått en sterk forankring i lokalmiljøet. Dette understrekes også av Trond Kvarving, leder av Bygdesentralen som sier at Kortnebbgåsas ve og vel betyr svært mye og allerede gir ringvirkninger for Beitstad. Han mener at Beitstad har blitt mer attraktiv. Eksempel er at unge i etableringsfasen nå engasjerer seg i boligbygging og ser nye mulighter for alternative områder å bygge hus.
Når det gjelder målet om økt tilflytting og næringsutvikling er det for tidlig å trekke konklusjoner. Det vil etter Distriktssenteret sin vurdering også bli vanskelig å dokumentere i hvilken grad Kortnebbgåsas ve og vel sin satsing fører til eventuell økt tilflytting og næringutvikling. En gjennomgående positiv giv i bygda, ny skole, ny barnehage, planer for nye boligområder og omlegging av vei, er eksempel på tiltak som kan virke inn på måloppnåelsen.
Læringsverdi
Den viktigste læringsverdien er hvordan ildsjelene Jo Kristian Kvernland og Håvard Haugan klarer å utvikle lokalsamfunnet med kortnebbgåsa som merkevare. Kortnebbgåsa, som i utgangspunktet var forhatt, har nå blitt en viktig merkevare som Beitstadbygg i alle aldre er stolt over, og som de bruker til å skape aktivitet og positiv oppmerksomhet. Kortnebbgås kolleksjon med T-skjorter, babyklær og effekter selges for tusener av kroner uten særlig markedsføring.
En annen læringsverdi er deres bruk av sosiale media. Facebooksida har nesten 800 tilhengere og er den viktigste markedsføringskanalen. Kvernland og Haugan sin evne til å by på seg sjøl, tenke nytt og annerledes og deres evne til å trykke på de riktige knappene hos blant annet journalister er en viktig årsak til at Kortnebbgåsas ve og vel allerede har blitt en snakkis i Beitstad.
Hele satsingen er gjennomgående preget av kreative iniativ og aktiviteter. Deres ungdommelig «overmot» og gjennomføringskraft har etter vår mening stor inspirasjons- og læringsverdi.
Mål og resultat
Distriktssenteret mener at Kortnebbgåsas ve og vel har bidratt til å skape en positiv holdning og optimistisk giv i Beitstad og at prosjektet allerede har nådd viktige milepæler.
Innbyggerne er begeistret og historier om alt det positive som skjer er blitt en snakkis både i og utenfor bygda. Distriktssenteret mener at mange positive saker i media gir ringvirkninger i form av at folk blir mer stolt over heimbygda si og at omdømme styrkes. Selv om mange uttrykker overfor eiere i prosjektet at de mener Beitstad er blitt mer attraktiv og at de kan tenke seg å flytte tilbake, er det for tidlig å konkludere med om satsingen fører til økt tilflytting og næringsutvikling. En generell positiv giv mener Distriktssenteret også vil virke inn på en slik utvikling.
Prosess og vuderinger
Mange av ideene har kommet som et resultat av folkemøter i regi av bygdemobiliseringsprosjektet Beitstad opp og fram (Bygdasentralen). Selv om satsingen ikke drives i kommunal eller offentlig regi, har den etter Distriktssenteret sin vurdering en god lokal forankring
Den viktigste sukessfaktoren er etter Distriktssenteret sin mening de to initiativtakernes sterke engasjement og deres bakgrunn fra medieverden og ledelse. Deres evne til å involvere, begeistre og mobilisere skaper resultater.
Distriktssenteret mener det er viktig at kommunen tar på alvor sin rolle som lokal samfunnsutvikler, og at de gjennom satsingen Attraktivitetsprogrammet – Steinkjer åpen lys og glad støtter opp under og veileder prosjektet i en ny og mulig kritisk fase. Med offentlig finansiering og større krav til formaliteter og rapportering kan det etter Distriktssenteret sin vurdering også skapes forventninger fra innbyggerne om større innsikt og medbestemmelse i utvikling og drift av prosjektet. Dette kan bli en kritisk suksessfaktor framover. Det er også viktig å være klar over at neste fase kan utfordre engasjementet til eiere av prosjektet på en ny måte.
Veien videre
Vurderingene er gjort på et tidspunkt hvor Kortnebbgåsas ve og vel er (september 2010) snart halvveis i en to-årig prosjektperiode. Distriktssenteret sin vurdering er derfor en underveis vurdering. Kortnebbgåsas ve og vel er etablert som en forening og arbeidet er tenkt å videreføres ut over prosjektperioden.
Det vil være mulig å høste verdifull erfaring fra prosjektet som utvikler seg fra å være et ildsjelpreget bygdemobiliseringprosjekt til et statlig finansiert bolystprosjekt. Denne utviklingen kan skape nye og kanskje uventede utfordringer. Distriktssenteret vil derfor følge prosjektet med en oppdatert vurdering en tid etter at «bolystprosjektperioden» er over.