Utviklingsprosessene er i all hovedsak knyttet til aktiviteter i utviklingsselskapet Nordveggen AS. Rauma kommune og Rauma Næringslag er formelle og likeverdige eiere av selskapet som også er sekretariat for næringslaget. I og med at Nordveggen AS spiller så sentral rolle i utviklingsprosessene er det naturlig å vurdere den formelle forankringen, deltakelse i styreorganer og eierskap med utgangspunkt i det som skjer i utviklingsselskapet.

Politikere samarbeider med næringslivet

Styret i Nordveggen AS består av to representanter fra næringslaget og to politisk oppnevnte representanter fra kommunen. I henhold til vedtak i aksjonæravtalen er ordfører leder og leder i næringslaget nestleder.

Distriktssenteret har inntrykk av at avgjørelsen om å opprette utviklingsselskapet Nordveggen AS og vedtaket om at kompensasjonsmidlene skulle styres av næringslivet gjennom Rauma Næringslag, har hatt stor betydning for både engasjementet og innholdet i utviklingsarbeidet. Samtaler med flere kilder, og måten næringslivet og Nordveggen AS kommuniserer ut innholdet i naturgledevisjonen, viser etter Distriktssenteret sin oppfatning, at utviklingsarbeidet er godt og tydelig forankra i Nordveggen AS og hos sentrale næringslivsledere i Rauma Næringslag.

Forankring i kommuneplanen

Kommunen har en formell rolle gjennom sitt eierskap i Nordveggen AS, og forankring i kommuneplanen. Selv om kommunen med ordfører i spissen stiller seg bak arbeidet og kommunen er prosjektansvarlig i flere delprosjekt, har Distriktssenteret inntrykk av at kommunen i liten grad har vært tett på i utøvelsen av det formelle eierskap i utviklingsselskapet. Det kan skyldes at de har så stor tillit til det arbeidet som gjøres at de ikke ser noen grunn til å ta en mer aktiv rolle.

Utviklingskrafta kan ikke vedtas, men Distriktssenteret mener den formelle forankringen har vært svært viktig for å sikre nødvendig legitimitet og handlingsrom.

I 2011 går utviklingsarbeidet i Rauma inn i en krevende periode med ny daglig leder i Nordveggen AS og nye store prosjekter (jf. utviklingen av Norsk Tindesenter – bolyst 2010).

Tydeliggjør eierskap og forankring

Distriktssenteret har inntrykk av at kommunen i den senere tiden har kommet mer på banen i forhold til Nordveggen AS. Daglig leder møter nå fast i rådmannens strategigruppe. Vi mener denne koblingen bidrar til å tydeliggjøre eierskapet og forankringen til kommuneorganisasjonen. Ikke minst kan et slikt samarbeid bidra til at kommunen i større grad bruker den kunnskapen som er opparbeidet gjennom mange år på andre satsingsområder i kommuneplanen, for eksempel kommunale tjenester, tettstedutvikling, utvikling av bolig- og næringsareal og gode kommunikasjonsforhold.

For at utviklingsarbeidet skal forsette med like stor kraft i åra framover mener vi det er viktig at temaet forankring og eierskap settes på dagsorden. I perioder med slitasje og krevende utfordringer, vil sterk forankring og tydelig eierskap være særlig viktig, jf. Veileder i lokal samfunnsutvikling, Bygdeforskning, 2010.

Distriktssenteret har inntrykk av at det ikke har vært uproblematisk å få folk til å samle seg om naturgledevisjonen. Mange har argumentert mot at det er mulig å bli verdens beste. «Det må da holde med Norges beste…» Visjonen kan oppfattes ekskluderende ved at det symboliserer en kommune for de som liker «bratt» friluftsliv. Det er derimot tydelig at pågangsmotet og det sterke engasjementet i Nordveggen AS og enkeltpersoners evne til å skape begeistring og oppmerksomhet har smitta, og over tid ført til en veldig sterk oppslutning om visjonen som også har vært inspirasjonskilde til mange nye grenseløse prosjekter.

Naturgledekommunen har blant annet samlet inn 1.1 millioner kroner til å skaffe rent drikkevann til et lokalsamfunn i Zambia (Mumbeji) på størrelse med Rauma. Barn har solgt vafler og en enkeltbedrift betalte 1 krone pr. gått kilometer på turmålskonkurranse. Jenteklubben Ladies Cirkel solgte sjøllaga kakebøker «Søte høydepunkter og andre toppturer i en Romsdals kakeverden» for 400.000 kroner. Naturgledevisjonene finnes i dag over alt i Rauma. Eksempel på andre tiltak som er viktige mobiliseringsprosjekter i seg selv, og som bygger opp under og synliggjør naturgledevisjonen:

• Turmålsutviklingen  – ledet av  Nordveggen AS, og gjennomført med en enorm dugnadsinnsats i bygdesamfunnene
• Norsk Fjellfestival og Raumarock med mange frivillige.

Styrket selvbildet

Nordveggen AS, Rauma Næringslag, Rauma kommune, Placement, enkeltbedrifter, lag og foreninger og enkeltpersoner har bidratt i mange av disse satsingene. Dette engasjementet har etter Distriktssenteret sin vurdering bidratt sterkt til at posisjonen «verdens beste kommune for naturglade mennesker» i 2011 framstår med et meningsfylt og tydelig innhold. Viktige profileringsportaler er Ytterveggen.no og Romsdal.com (nede pr august 2016. red. anm).

Bygger ned motsetninger mellom by og land

Flere lokale kilder peker på at mobiliseringsarbeidet og merkevareprosessen i Rauma med sterk involvering av grendesamfunnene, har bidratt til å bygge ned motsetninger mellom by (Åndalsnes) og land (bygder) i kommunen. Ett eksempel er turmålskonkurransen hvor folk i alle aldre, fasonger og posisjoner reiser på besøk i hverandres bygder. Et annet er bilklistremerket med naturgledevisjonene og navn på bygda som folk kommer fra.

Brei nok involvering?

Det er tre interesseforeninger i Rauma i tillegg til næringslaget. Dette er Rauma bondelag, sentrumsforening og reiselivslag. Distriktssenteret har inntrykk av at de andre interesseforeningene ikke er blitt inkludert i «det gode selskap» på lik linje med næringslaget. Distriktssenteret mener Nordveggen AS er på riktig vei, når de nå jobber mer målrettet for å formalisere et samarbeid med de andre interesseforeningene.

I Åndalsnes sentrum pågår det et viktig arbeid med å utvikle tettstedet. Her blir det viktig å dra veksler og bygge videre på det utviklingsarbeidet som har pågått de siste åra. Ikke minst blir det viktig å involvere bredt.

Slipp ungdommen til!

Ungdomsrådet er svært opptatt av tilbud og framtidsmuligheter. Distriktssenteret har snakket med flere av medlemmene i ungdomsrådet, som uttrykker at det er lite engasjement blant ungdom i utviklingsarbeidet, og at de veldig gjerne kunne tenkt seg å bli involvert. En av ungdomsrådsrepresentantene sier: «Det hadde vært artig å få diskutere hvilke planer de har for Rauma. Hadde vi blitt invitert, hadde vi blitt med!» De sier også at det er ganske mange som bor i Rauma som ikke er interessert i natur. Samtidig erkjenner de at det kanskje er flere naturinteresserte i Rauma enn ellers i landet, og at spesielt turmålskonkurransen er et tilbud som har stor oppslutning også blant ungdom.

Samtaler med representanter for ungdomsrådet i Rauma indikerer at ungdom i større grad kunne vært trukket aktivt med i omdømme- og merkevareprosessen i Rauma. Framover blir dette viktige signaler å ta med seg. Distriktssenteret har vurdert UNG prosjektet i Møre- og Romsdal, der en på fylkesnivå har arbeidet systematisk med medvirkning for ungdom. I dette prosjektet pekes det på behovet for å innarbeide en kultur for å involvere ungdom i alle saker som de er opptatt av.

Majoriteten av ungdom idag har deltatt på aktiviteter der hensikten er å uttrykke et samfunnsengasjement. Saken er at de har andre/nye aktiviteter og arenaer for å uttrykke dette engasjement (Guro Ødegaard, Motløs ungdom? 2010).  Dette utfordrer også det etablerte utviklingsmiljøet i møte med ungdomsgruppa. Det står videre i boka til Ødegård: Det er ikke 17-åringene, makteliten i 50-årene «mingler» med. I Rauma kan inngangsporten til sterkere ungdomsmedvirkning være å invitere ungdomsrådet, samt å dra veksler på den kompetansen som er opparbeidet gjennom Ung prosjektet i Møre og Romsdal.

Svært mange aktører i Raumasamfunnet har på ulikt vis bidratt til gjennomføring av tiltak og prosjekter.

Utgangspunktet for Distriktssenteret sin kartlegging er «utviklingskrafta i Rauma». Vi har derfor vært opptatt av å identifisere hvem som har gått foran og vist vei i det overordna utviklingsarbeidet i kommunen.

Selv om mange har bidratt, tegnes det et ganske entydig bilde av at noen få enkeltpersoner har vært svært sentrale. Distriktssenteret har inntrykk av at de har hatt avgjørende betydning for de resultater som er skapt og hvordan kommunen idag framstår; internt i kommunen og i forhold til omverdenen. Det er spesielt tidligere daglig leder i Nordveggen AS (fra 2004- 2011) Arnt Øyvind Siem og styreleder Nils Ivar Heggem i Rauma Næringslag som trekkes fram.

En kilde sier: «Siem og Heggem har vært driverne i utviklingsprosessene i Rauma. De har hatt evnen til å få med seg kommune og næringsliv. De har hatt teft for kommunikasjon og har utvist galskap og kreativitet. Nils Ivar Heggem og Arnt Øyvind Siem er lik dynamitt». Vi er samtidig klar over at andre personer, både i Nordveggen AS og i næringslivet/næringslaget, har stått minst like mye på for å utvikle og gjennomføre tiltak. Det er en stor styrke og kanskje det aller viktigste for at arbeidet ikke blir så personavhengig at «lufta går ut av ballongen» når for eksempel tidligere daglig leder i Nordveggen sommeren 2011 slutter i jobben.

Flinke til å selge visjonen

De sentrale utviklingskreftene har klart å «selge» visjonen og skapt nødvendig oppslutning om de tunge utviklingsprosessene i Raumasamfunnet. Politikerne i kommunen blir i mindre grad trekt frem som pådrivere, men som en kilde sier: «Ordfører har imidlertid stått frem som en positiv drivkraft. Han har tatt naturgledevisjonen til sitt bryst og er en god ambassadør».

Det er også tydelig at kommunens administrative ledelse har hatt en viktig rolle i arbeidet med å innlemme merkevarestrategien i kommuneplanens samfunnsdel.

Nok folk og penger til å være offensive

Utviklingsselskapet Nordveggen AS har hatt både menneskelige og økonomiske ressurser til å kunne drive et offensivt utviklingsarbeid. Møre og Romsdal Fylkeskommune fremhever selskapet som et godt eksempel på lokalt HoppID-kontor i fylket. I Rauma var de tidlig på banen i forhold til å ta i bruk/nyttegjøre kompetanse og virkemidler i forhold til å følge opp etablerere, og å være tett på eksisterende næringsliv. Både Rauma kommune, næringslivet og Møre og Romsdal fylkeskommune har vist Nordveggen AS stor tillit. De er blant annet sekretariat for kraftfondsmidler (kommunalt næringsfond) og disponerer «håndpenger» til å støtte nyetablerere (HoppID-programmet).

Stort engasjement og kompetanse det viktigste

Fornuftig organisering, god forankring og økonomiske virkemidler er forutsetninger som må være på plass for å utøve et så langsiktig og omfattende utviklingsarbeid som det Rauma har gjort. Distriktssenteret vil likevel framheve ideene, gjennomføringsevnen, kompetansen og måten sentrale nøkkelpersoner har utfylt hverandre på som den aller viktigste suksessfaktoren.

Styret i Næringslaget har hatt ulike roller og ansvar, og har stått hardt på for å utvikle og iverksette nye tiltak. Eksempel er kurs i skattefunn og arbeidet med å etablere Norsk Tindesenter. En kilde sier: «Næringslivsledere og bedrifter stiller opp uten en krone i fortjeneste». I bunnen for det sterke engasjementet ligger lokalpatriotisme. Distriktssenteret tror dette engasjementet har en sammenheng med lokalt eierskap i næringslivet gjennom flere generasjoner.

Distriktssenteret mener følgende kvalifikasjoner og egenskaper er fremtredende hos de mest sentrale utviklingsaktørene:

• Stort engasjement, kreativitet og galskap, regissert på en god måte
• Bevisstheten om betydningen av et sterkt og bredt nettverk.
• Gode kommunikative og strategiske evner i ledelsen av Nordveggen AS.
• Legitimitet og troverdighet i kraft av posisjoner, personlige egenskaper og troverdighet.
• Lagspillet og nøkkelpersoner sine egenskaper, fagkompetansen og tidligere erfaring. «Folk utfyller hverandre». jf. Siem sin dramafaglige bakgrunn, journalist/redaktørerfaring og Heggem sin bakgrunn som bedriftseier, mangeårig styremedlem i Statoil, befals- og siviløkonomiutdanning. Vi mener også at gjennomføringsevnen og driftskompetansen til prosjektleder og påtroppende daglig leder  Solveig Brøste Sletta har hatt avgjørende betydning. Hun har vært «doer» for mange av tiltakene, mens det i mange sammenhenger har vært «gutta i næringslivet» som har vært ansiktet utad.

Møre og Romsdal fylkeskommune har vært en viktig støttespiller for utviklingsarbeidet i Rauma siden 2003/2004. Støtten har i hovedsak vært å finansiere/medfinansiere prosjekter:

• RDA-midler 2003-2004 og forprosjektmidler i forbindelse med oppstart av utviklingsarbeidet og etableringen av Nordveggen AS.
• Støtte til utviklingen av Romsdal.com (nede pr. august 2016, red.anm) . Prosjektet består av en nettløsning med informasjon om naturgledemuligheter i Romsdalen, av turkartet Romsdalsfjella, av skilting og tilrettelegging i Raumanaturen, og av en årlig turmålskonkurranse. Målgruppen er både lokalbefolkningen, miljø innenfor friluftsliv og besøkende i Romsdal.
• Støtte til Ytterveggen – et nettverk for utflyttede raumaværinger. Ytterveggen skal fungere som et kontaktpunkt mellom kommunen og raumaværinger i Norge og resten av verden.
• Fylkeskommunen er ansvarlig for Hoppid.no i Møre- og Romsdal. Nordveggen AS koblet seg tidlig på programmet.
• Støtte og oppfølging i forbindelse med prosjektet Move to MoRe og etablering av INNflytterkontor i Rauma 2008 (i regi Placement).
• Støtte og oppfølging i forbindelse med sentrumsutviklingen i Åndalsnes (delfinansiert via Tettstedprogrammet i fylkeskommunen).
• Støtte til Bolystprosjektet 2010. Medfinansiering på kr 600.000 over 3 år fra 2010.

Stor tillit til de lokale prosessene

Selv om Møre og Romsdal fylkeskommune ikke har vært tett på selve prosessene, har Distriktssenteret et klart inntrykk av at fylkeskommunen har hatt stor tillit til de lokale prosessene. Når det gjelder Bolystprosjektet, er fylkeskommunen ikke representert i hverken styringsgruppe eller arbeidsgrupper. Fylkeskommunen har ikke sett det som påkrevet å sitte, passe på og kontrollere utviklingsarbeidet. De mener de har en god kontakt og løpende dialog med de mest sentrale aktørene i prosjektene de er økonomisk involvert i.

Distriktssenteret mener derfor støtte og tillit er de to ordene som best beskriver den rollen som Møre og Romsdal fylkeskommune spiller i utviklingsprosessene i Rauma. I Kommunen som samfunnsutvikler – en undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling (NORUT 2009) fremhever kommunene i hovedsak fylkeskommunenes rolle som finasieringskilde.  De blir også sett på som viktige døråpnere, samt at de kan bidra med veiledning og nettverk. Generelt mener Distriktssenteret at det er viktig å utvikle samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen. I Rauma har vi inntrykk av at det har vært tilstrekkelig oppmerksomhet fra fylkeskommunens side.

Målene i kommuneplanen er sentrale

Distriktssentret mener det er riktig å måle utviklingsarbeidet som har foregått i Rauma opp mot hovedmålene i gjeldende Kommuneplan for Rauma 2006 – 2017.

Disse målene er:

1. Vi skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker og fremstå som et samfunn som er:
   • oppmerksom
   • samarbeidsvillig
   • ekte
2. Opprettholde vekst i folketallsutviklingen
   • innen 2010 skal vi være minst 7400 innbyggere
   • innen 2015 skal vi være minst 7500 innbyggere
3. Rauma kommune skal være et attraktivt bo- og arbeidsmarked med et variert og utviklingsorientert næringsliv

Distriktssenteret mener, på bakgrunn av dokumentasjon og intervjuer, at det i Rauma ble gjennomført en god prosess som ledet til merkevarestrategien og kommuneplanens målsettinger og strategier. Arbeidet med utvikling av merkevareprosjektet, inkludert Raumas nye visjon og verdier, skjedde i løpet av 2005 og 2006. Prosessen omfattet en rekke folkemøter, spørreundersøkelser, intervjuer og politiske møter.

I kommuneplanen heter det blant annet: «Målet med det hele har vært å gi raumaværingene en mulighet til å delta i prosessen, til å være med å meisle ut Raumas veivalg og posisjon». I kommuneplanen ble dette løftet inn, implementert og politisk forankret i et forpliktende plandokument som peker 10 – 11 år frem i tid.

Stort «hårete» mål

Raumas målsetting, eller egentlige visjon om å bli verdens beste kommune for naturglade mennesker, er umulig å måle. Uansett hvor mye man oppnår vil det objektivt sett ikke være mulig å ranke kommunen i forhold til en slik konkurranse. Distriktssenteret mener imidlertid at Raumas visjon anviser en utviklingsambisjon som kan favne vidt i forhold til innhold, aktiviteter, prosjekter, tiltak og også målgrupper.

Målsetting 2 om å opprettholde vekst i folketallet, målsatt til minimum 7400 innbyggere i 2010, og 7500 i 2015, er derimot svært godt egnet til å måle. Gjennom kvartalsvis SSB-statistikk kan denne utviklingen følges kontinuerlig. Befolkningsutvikling er en målestokk som de aller fleste kommuner tyr til, ikke bare som målformuleringer i kommuneplaner, men også i mer avgrensede utviklingsprosjekter.

Målsetting 3: Rauma kommune skal være et attraktivt bo- og arbeidsmarked med et variert og utviklingsorientert næringsliv er også en kvalitativ målsetting som kan være vanskelig å måle. Uten en nærmere definisjon av hvor lista ligger, blir det umulig å måle om man er på rett vei. Distriktssenteret mener imidlertid at denne i stor grad henger seg på målsetting 1 og 2. Befolkningsøkning vil kunne være en viktig indikasjon på om Rauma fremstår som en attraktiv bokommune hvor det tilbys attraktive arbeidsplasser.

Verktøy for å måle effekt

Det å finne gode og relevante målformuleringer, indikatorer og målemetoder knyttet til nærings- og samfunnsutviklingsprosjekter har lenge vært gjenstand for oppmerksomhet. Det er skrevet flere forskningsrapporter om dette temaet de siste årene, jf. blant annet Langtidseffekter av omstillingsprogram (2010). Når effekter skal måles, bør det ideelt sett brukes indikatorer hvor det kan observeres og dokumenteres en direkte sammenheng mellom iverksatt tiltak i prosjektet og endringer i indikatoren.

I slike satsinger er det sosiale systemer som overvåkes, og disse utsettes for en rekke ulike påvirkninger. I praksis er det derfor svært vanskelig  å isolere effekter. I tillegg må vi ta hensyn til at:

• jo mer generelle indikatorer, desto vanskeligere er det å påvise direkte sammenheng
• addisjonalitet; altså at et lite tilskudd til et prosjektet førte til at andre bidro, som i sin tur…osv.

Distriktssenteret har fokus på å utvikle bedre metoder/verktøy for å evaluere og dokumentere effekter av samfunnsutviklingsarbeid. Vi har blant annet utredet tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner.

Mye kunnskap går tapt i mangel på evaluering

Rauma kommune erkjenner at de allerede i 2006, i forbindelse med utarbeidelsen av merkevarestrategien og gjeldende kommuneplan, burde laget en mal for evaluering av sammenhengen mellom innsats, resultater og effekter over tid.

Distriktssenteret mener manglende fokus på sammenhengen mellom tiltak og bidrag til måloppnåelse kjennetegner mange samfunnsutviklingsprosesser. Dette er også et viktig funn i kunnskapsstatusen «Med håp og engasjement». Studien handler om utfordringer og strategier i rekruttering av arbeidskraft til distriktskommuner (NORUT på oppdrag fra Distriktssenteret, 2011). Her heter det blant annet

«Det hovedinntrykket som dette bredt anlagte søket og avgrensede gjennomgangen etterlater seg, er at det gjøres prosjektarbeid av et betydelig omfang på det breie feltet rekruttering av arbeidstakere og innbyggere til distriktsområdene. … Det er tankevekkende at svært få av disse prosjektene er evaluert.   … Derfor er det få studier som viser og vurderer hvilke tiltak og virkemidler som faktisk virker.»

Befolkningsmålet er nådd

Innbyggertallet i Rauma kommune var nøyaktig 7400 i januar 2011. Hovedmålsettingen med hensyn til befolkningsutvikling er således oppnådd. Befolkningsutviklingen i første kvartal 2011 er også svært positiv for Rauma. Den viser en netto økning på 34 innbyggere de første tre månedene. I følge SSB er det registrert 7434 innbyggere 1.april 2011. Denne økningen skyldes et netto fødselsoverskudd på hele 11 og netto innflytting på 23. Distriktssenteret mener tallene for befolkningsutvikling i Rauma er oppsiktsvekkende positive. Det skal bli interessant å følge utviklingen fremover.

Verdens beste kommune for naturglade mennesker

Det er umulig å måle hvor langt har Rauma kommet i forhold til å bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Distriktssenteret mener likevel at Raumas visjon så langt er vellykket og den har blitt noe som mange i Raumasamfunnet identifiserer seg med. Visjonen representerer en samlende og dynamisk kraft i mye av utviklingsarbeidet som foregår. Den visuelle profilen preger Raumasamfunnet. Viktige og toneangivende aktører i Raumas næringsliv bruker profilen og merkevaren bevisst i sin profilering. Visjonen brukes også bevisst i forhold til å legitimere og rettferdiggjøre bestemte satsinger og prosjekter.

Konkrete og synlige resultater

Et godt eksempel er arbeidet med etablering av et nasjonalt Tindesenter i Åndalsnes (del av bolystprosjektet 2010). De årlige festivalene Rauma Rock, og i særlig grad Norsk Fjellfestival, er sterke bidragsytere til å holde visjonen høyt i folks bevissthet. I gjeldende strategiplan for Norsk Fjellfestival heter det blant annet:

«Norsk Fjellfestival ønsker å bygge på de samme verdier som er lagt til grunn for Rauma kommune sin visjon, Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Vi setter fokus på fjellet og det enkle friluftslivet. I særlig grad er vi opptatt av barn og friluftsliv. Vi har som mål å inspirere barnefamiliene til naturopplevelser og til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Vi sår frø med naturglede. Vi er en viktig bidragsyter til Rauma kommune sitt visjonsarbeid.»

Viktigere med konkret bruk enn eksakte målinger

Distriktssenteret mener det er langt viktigere at samfunnsaktører, både innenfor næringsliv og frivillige lag/organisasjoner, ser verdien av å nyttegjøre seg visjonen, enn nødvendigheten av å eksakt kunne måle hvor langt man har kommet i å nå visjonen eller hovedmålet.

Mange kommuner lager og vedtar spennende visjoner. Utfordringen ligger ofte i å få innbyggerne, nærings- og organisasjonsliv til å utnytte mulighetene i å koble seg til visjonen. Distriktssenteret mener Rauma så langt har lykkes godt med dette. Potensialet ligger etter vår mening i å hekte på enda flere aktive brukere, og særlig få ungdommene med i prosessene og bruken av merkevaren og visjonen.