Utviklingsprosesser og effekter

• Utviklingsarbeidet har hatt en positiv innvirkning på bolyst i begge kommunene.
• Det kan ikke påvises at det lokale utviklingsarbeidet gir direkte effekt på befolkningsutvikling og sysselsetting.
• Utviklingsarbeidet har en verdi i seg selv fordi det fører til at noe skjer og det skapes entusiasme. Dette fungerer som en start på positive spiraler, i motsetning til å la pessimismen få ta overhånd.

Anbefalinger

• Tyngre trender, som sentralisering av bosetting og sysselsetting er vanskelige forhold å konkurrere med for lokalt utviklingsarbeid. Målet om befolkningsutvikling kan derfor være for ambisiøst. Sansynligvis bør en dempe forventningene, og være tilfreds med de små seire.
• Å lete etter en beste praksis som løser utviklingsproblemene til en kommune er med stor sannsynlighet en mislykket strategi. Utviklingsarbeidet må tilpasses de lokale forholdene og menneskene på stedet.
• En god utviklingsprosess er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for et vellykket utviklingsarbeid. I et hvert lokalsamfunn finnes det ildsjeler og mye frivillig arbeidsinnsats som det vil være fordelaktig å spille på lag med. Dette kan gjøres gjennom medvirkning fra ulike frivillige organisasjoner og næringsliv både i styring og gjennomføring av lokalt utviklingsarbeid.
• Det er vanskelig å skille effekter av de pågående tiltakene og prosessene fra tidligere arbeid. En «strøm» av prosjekter og hendelser fungerer i lag over tid og drar lokalsamfunn i ulike retninger. Skal utviklingsarbeidet ha noen verdi er det viktig at man klarer å beholde et langsiktig fokus i det arbeidet som gjøres: Gode opplevelser fra barndommen er for eksempel viktig som grunnlag for å vurdere tilbakeflytting og etablering når den tid kommer.
• De fleste kommuner vil være tjent med å ha en god utvikling i sysselsettingen, noe som krever et kontinuerlig arbeid med næringsutvikling. Dette omfatter både en utvikling av det eksisterende næringsliv og ikke minst å arbeide aktivt med etablering av ny næringsvirksomhet. Det vil ellers være sentralt å legge til rette for bosetting gjennom å tilby attraktive boliger og tomter.
• Det hjelper lite hva en kommune gjør for å bedre omdømmet hvis dette ikke har sammenheng med – og gjenklang blant – innbyggerne i kommunen. Steder blir like gjerne markedsført gjennom det som skjer og det som folk skaper sammen.

Det er viktig å være klar over at lokalt utviklingsarbeid skjer på historiske premisser og i samspill med ulike hendelser og påvirkningsfaktorer over tid og flettes inn i dagliglivet på et sted. Dette gjør at prosessene, eller måten det lokale utviklingsarbeidet skjer på har stor betydning for hvilke resultater det er mulig å oppnå. Gode utviklingsprosesser kjennetegnes av blant annet åpenhet, medvirkning og langsiktighet. Gode og velfungerende lokale utviklingsprosesser er en forutsetning for å oppnå effekter på befolkningsutvikling, sysselsetting og bolyst, men er ikke alene tilstrekkelig til å gi ønskede effekter.

Bakgrunn for studien

I Rindal og Rauma er det i mange år jobbet utviklingsrettet og satt i verk flere tiltak. I Rauma er det formaliserte lokale utviklingsarbeidet knyttet til en merkevareprosess som startet i 2005 og som i 2006 ble vedtatt med visjonen «Rauma – Verdens beste kommune for naturglade mennesker». I Rindal er omdømmearbeid og merkevaresatsing spesielt vektlagt med Blilyst (2005-10), men kan spores tilbake til arbeidet med Rindal i Vekst (2000-03) der profilering var et av de sentrale satsningsområdene. I omdømmesatsingen «Rindal – Tid til å leve» (lansert i 2006) inngår flere tiltak som er mer spesifikt rettet mot omdømmesatsingen.

Målet med studien har vært å undersøke om det kan dokumenteres effekter av kommunenes utviklingsarbeid og å gi tydelige anbefalinger og identifisere momenter andre kan lære av.