Snuoperasjonen har lykkes!
Etter flere år med nedgang nådde folketallet i Rauma i Møre- og Romsdal i 2003 et bunn-nivå på 7.300 innbyggere. Raumasamfunnet var preget av pessimisme og liten fremtidstro. Bekreftelsen på at det meste gikk feil vei fikk folk gjennom å lese lokalavisa. I dag fremstår Raumasamfunnet som vesentlig mer robust. Pessimisme er erstattet med fremtidstro og innbyggertallet har økt til 7.434 pr. april 2011. Mange kommuner setter seg mål om å snu en langvarig negativ befolkningsutvikling. Langt fra alle lykkes i sine anstrengelser. Rauma har nådd sitt befolkningsmål etter 7-8 års systematisk utviklingsarbeid.
Raumas suksessoppskrift
Blåkopi er sjelden svaret når det skal rigges for samfunnsutviklingsarbeid i norske distriktskommuner. Men Distriktssenteret mener mange kan lære av den måten Rauma har drevet sitt utviklingsarbeid.
Suksessen kan ikke tilskrives ett vedtak i kommunen. Heller ikke ett bestemt utviklingsprosjekt, eller en tilfeldig hendelse for den saks skyld. Vi mener dette handler om:
- En samlende visjon som mange identifiserer seg med, og ikke minst ser nytten av å ta aktivt i bruk. Dette ser vi gode eksempler på både i forhold til utvikling av enkeltbedrifter, kommunale tjenester, festivaler, turmålsutvikling og ikke minst realisering av Norsk Tindesenter i Åndalsnes. Visjonen har også vært sentral i arbeidet med å samle inn penger til drikkevannprosjektet i Zambia. Slik blir «verdens beste kommune for naturglade mennesker» mer enn et kommunalt slagord, som i beste fall kan gjenfinnes på kommunens hjemmeside
- Et lokalt næringsliv som har utvist stort engasjement og kreativitet for lokal samfunnsutvikling langt utenfor bedriftens fire vegger. Eksempler her er støtte til bygging av nytt kulturhus og Tindesenter, støtte til de årlige festivalene RaumaRock og Norsk Fjellfestival, turmålsutvikling, boligutvikling i grendesamfunn osv
- Et lokalt utviklingsselskap – Nordveggen AS, som har vært navet i utviklingsarbeidet i Rauma siden etableringen i 2004. Langsiktig utviklingsarbeid basert på Raumas merkevare/visjon og et tett samspill med Rauma Næringslag/lokalt næringsliv og god og tillitsfull samhandling med Rauma kommune har vært bærende elementer i selskapets arbeid
- En kommune som har sett betydningen av å forankrede de sentrale utviklingsprosessene, inkl. merkevarestrategien, som en del av kommunenes langsiktige plan, jf. Kommuneplanens samfunnsdel 2006 – 2017
- En fylkeskommune som har gitt de lokale utviklingsaktørene tillit og nødvendig støtte
- Og sist, men kanskje viktigst: Enkeltpersoner, med en sterk drivkraft og posisjoner til å påvirke lokal utvikling. Et utviklingsteam med komplementære kvaliteter og egenskaper, herunder kreative ideskapere, strateger og regissører, kommunikatorer, og ikke minst «do-ere» som er flinke på involvering og til å få ting til å skje
Hva med Rauma fremover?
Distriktssenteret mener mye ligger til rette for en fortsatt positiv samfunnsutvikling i Rauma. En utfordring er, som for mange tilsvarende distriktskommuner, å kunne tilby attraktive arbeidsmuligheter for unge voksne med høyere utdanning. Det ligger et uutnyttet potensiale i å involvere ungdom enda sterke i utviklingsprosessene. Å skape langsiktige effekter av Raumas merkevarestrategi vil kreve kontinuerlig arbeid med forankring og bred involvering. Her må både næringslivet, politisk og administrativ ledelse i Rauma kommune dra det tyngste lasset sammen med utviklingsselskapet. Selv om de siste befolkningstallene er positive for Rauma, og avisa Nationen nylig kåret Rauma som vinner av en kommunal slagordkonkurranse, kan de krevende utfordringene raskt dukke opp. Vårt råd er da å være tro mot den langsiktige visjonen om å bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Husk også «et godt omdømme bygges i millimeter, men rives i meter»!