Bakgrunn for prosjektet er å følge opp arbeidet fra «Seljord 93», som den gangen vart definert som et pilotprosjekt i norsk tettstedutvikling. I 2008 er det fysisk tilrettelegging sammen med kunst, kultur og opplevelse som er innhold i prosjektet. Målet med dette er å ha en offensiv holdning i utviklinga av Seljord.
Høsten 2006 vart det tatt initiativ til å få gjennomført en kulturbasert næringsanalyse av Seljord. Telemarksforkning gjennomførte oppdraget. Rapporten – «Kulturmagnet Seljord» viser at Seljord er et godt handelssenter for Vest‐Telemark, og har hatt ei netto innflytting de tre siste åra. Seljord vil markere seg som et senter i regionen også i forhold til kunst, kultur og opplevelser. Kulturmagneten Seljord peker på at det viktigste strategiske grepet Seljord kan ta er «attraktivitetsstrategien». Der er det viktige tiltak å arbeide med å opparbeide gode møteplasser og kunst og kultur.
Dette er også bakteppet for ønske om å utarbeide en helhetlig utviklingsplan for Seljord under paraplyen; ”Seljord og sogene”. Prosjektet blir bygd opp som et bygdeutviklingsprosjekt med bruk av kulturbasert næringsutvikling som virkemiddel. Prosjektet legger vekt på å utvikle en modell for utvikling av bygdesamfunn. Modellen vil kunne overføres til andre kommuner og på sikt kunne gi
Sogelandet kraft til å fungere som et overordna (profilering og merkebygging) utviklingsprosjekt, forankret i konkrete kreative utviklingsprosjekt i hver kommune. Det er kommunene i Vest-Telemark som omtales som Sogelandet. Kommunene er Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje.
Prosjektet er bygd opp med fire områder:
- Næringsutvikling. Med fokus på nyskaping innafor reiseliv og småskalaproduksjon.
- Oppleving, kunst og kulturutvikling. Utvikling og formidling både via alt eksisterende kulturaktører og spesiallaga kunst og kulturtiltak knytt opp til prosjektet (eksempelvis kunstprosjekt Sjøormen).
- Grønne steder, grønne rammer, grønne rom, kulturlandskapet og turvegene. Dei viktige og identitetsskapende møteplassene.
- Markedsføring og formidling av Seljord og det Seljord har å by på. Både via web, digitale historier (med bruk av bilder, film og lyd), og fysisk med skilting og anna materiell.
”Besøksnæringene” handel, reiseliv og kultur står for nesten 40 % av de private arbeidsplassene i Seljord. Disse næringene er i vekst, og er moa med på å øke folketallet. Seljord har også et kjent navn som gir mange positive assosiasjoner. Referanse her er Kulturmagneten, del I – analyse av besøksnæringene.
Prosjektmål
- Skape attraksjonskraft og fysiske omgivelser med varige kvaliteter, der miljøvennlige og nyskapende løsinger og universell utforming står sentralt.
- Synliggjøre potensialet i de felles møtestedene, plassene og grønne lungene gjennom bruk av kunst og kultur som identitetsskapende element.
- Være en regional aktør gjennom omdømmebygging og fokus på nyskapende prosjekt, nye metoder og arbeidsformer der tverrfaglig samspill er sentralt.
- Opparbeide kunnskap og erfaringer på kreativ stedsutvikling som har overføringsverdi til andre bygder i regionen.
Prosjektet har åtte resultatmål. Disse er omtalt i prosjektplanene.
Omdømmebygging og attraksjon
Prosjektet skal ivareta utviklinga av Seljord som en god plass å bu og drive næring i og en god plass å besøke. Dette skal gjøres ved at fysisk tilrettelegging blir knyttet opp mot utvikling av kulturprosjekt, der en bygger videre på identitetskapende møtesteder i Seljord, kulturminne og soger. Både historiske, nåtids‐ og framtidssoger om og fra Seljord skal formidles.
I Seljord har prosjektet fram til nå bidratt til opprusting av Ingrid Slettens veg, en workshop som resulterte i tre installasjoner rundt Seljordsvatnet og skilting. Sogene er både formidlet på skiltene og ved å ringe mobilnummer 483 23 151.
Seljord er flinke til å feire og markere at de har nådd noen av sine mål. Distriktssenteret mener at synliggjøring av resultatene av tiltakene er et viktig strategisk grep. Vi mener også at presentasjon av utkikkspunktene rundt Seljordvatnet og av installasjonene i brosjyren om Seljord og Sogene som utkom i 2010 er viktig i det målrettede arbeidet med attraksjon og omdømme.
Distriktssenteret merker seg også at Seljord kommune aktivt bruker resultatene fra prosjektet når de skal vurdere sin egen måloppnåelse i årmeldingen for Seljord kommune 2009. Vi mener at dette er veldig bra for å synliggjøre den helhetlige lokalsamfunnsutviklinga i Seljord.
Bolyst
Seljord kommune er våren 2010 tildelt kroner 800 000 av Kommunal- og regionaldepartementet sine bolystmidler. Midlene skal gå til arbeidet med å sette opp tårnet på Bjørgeøyan, uteområdet rundt skolen og kunstlåven og skilting av turvegen.
Seljord kommune er prosjekteier og kommunen sin egen plan- og næringsjef er prosjektleder for det kulturbaserte stedsutviklingsprosjektet Seljord og sogene.
Prosjektplanen er vedtatt i Seljord kommunestyre 24. april 2008. Ordfører Solveig Sundby Abrahamsen er leder av styringsgruppa.
I tillegg er følgende medlemmer av styringsgruppa:
- Espeland, Inger Marie – medlem av kultur og næringsutval
- Liane, Nils Øverbø – leiar av plan, miljø og teknisk
- Lind, Lita Sandsdalen – medlem i planutvalget
- Stundal, Iselin Børsheim – leiar av kultur og næringsutvalget
- Dehli, Per – rådmann
- Tufte, Ole – Seljord næringslag
- Haugan, Halfdan – Seljord Næringslag
- Nordtveit, Geir Berge – kultursjef Telemark fylkeskommune
- Ytre – Arne, Vidar – på vegne av kunst- og kulturaktørane
Styringsgruppa sin hovedoppgave er å ivareta helhetsperspektivet og de overordnede målene. Sammensetninga av gruppa er derfor omfattende og representerer de viktigste aktørene i prosjektet.
Seljord kommune er prosjekteieren. De seks delprosjektene i Seljord og Sogene er med på å underbygge Seljord kommune sitt overordna mål: «Seljord kommune skal vere eit samfunn i vekst og utvikling, som er bevisst kvalitetane sine og brukar dei for å styrkje lokalsamfunnet slik at kommunen blir ein endå betre stad å bu, arbeide og besøke».
Seljord kommune omtaler prosjektet «Seljord og sogene» i sine årsmeldinger. I årsmelding for 2009 mener de at prosjektet fortsetter å forbedre Seljord sin attraksjonsverdi. Distriktssenteret mener det er et godt grep av prosjekteier å knytte aktiviteter og resultater fra prosjektet direkte til kommunens viktigste rapporteringssystem – årsmeldinga.
Det er en forutsetning i prosjektet at forankringen skal være like sterk i næringslivet, kunst- og kulturaktørane og i fylkeskommunen som i Seljord kommune.Distriktssenteret mener at prosjektet oppnår dette ved å gi partene reell medvirkning gjennom plasser i styringsgruppe, arbeidsgruppe og ad-hoc grupper. Partene har gjennom aktiv deltakelse vist at de er gode ambassadører for prosjektet.
Prosjektet har seks delprosjekt som alle har egne prosjektplaner. Disse er
- handelsstad
- Dyrsku`n og festivalane
- sjøormen og sogene
- kunst og kulturh
- yttestad
- feriestad
Mange lokale og regionale aktører bidrar i hovedprosjektet. De mest sentrale er:
- Seljord kommune
- Seljord kunstforening
- Stiftinga Seljordspelet
- Granvin – et regionalt kulturhus
- Landstadsenteret som forvalter og formidler arven etter Landstad
- Dyrsku`n arrangement
- Festivalene Seljordfestivalen AS og Countryfestivalen Seljord AS
- Møtestad Seljord som er et samarbeidsselskap mellom Seljord Næringslag, Dyrsku`n arrangement as og Seljord kommune
- Seljord næringslag
- Feste landskapsarkitekter
- Springer kulturstudio
- Telemarksforskning
- Telemark fylkeskommune
Hovedprosjektet har ei styringsgruppe som er bredt sammensett, dvs at prosjektet har involvert aktuelle og relevante målgrupper.
I tillegg har prosjektet arbeidsgruppe og ad-hoc grupper knyttet til de ulike delprosjektene.
Prosjektet bruker informasjonskanaler aktivt for formidling:
- Egen hjemmeside www.seljordogsogene.no (nede pr 12. nov 2020)
- Profilert på Seljord kommune sin hjemmeside www.seljord.kommune.no
- Egen informasjonsavis
- Nettsida er linket opp til Origo som en god informasjonskanal
Prosjektet arrangerer seminarer og workshop med nasjonal- og internasjonal deltakelse
Medvirkning og mobilisering i dette prosjektet har foregått på flere nivå:
- Kommunenes aktører og innbyggere. Eks skolegården – elever og ansatte involveres aktivt. Vid skole, medialinja, har laget film som en brukte som introduksjon til seminaret
- Prosjektet har pilotstatus i regionen for temaet stedsutvikling – alle ønsker at sogelandet i Vest-Telemark skal komme sterkere fram.
- Mange er generelt involvert lokalt
Distriktssenteret mener at det arbeides målrettet, det er fin framdrift i prosjektet og de når godt fram da det er relevant medvirkning på tiltak og i ulike grupper. Eksempel er workshop med Sjøormen og sogene som høsten 2009 gav prosjektet ny giv. Det involverte mange lokale aktører som snekkere, handelsstanden osv. Næringslivet så at de hadde nytte av å delta i prosjektet, og den lokale campingen har fått ny giv.
Distriktssentert mener også å se at prosjektet og Seljord kommune er godt synlige i media.
Prosjektlederen, Harriet Slaaen, er plan- og næringssjef i Seljord kommune. Hun er med i en arbeidsgruppe som forøvrig består av:
- Asbjørn Storrusten, kulturkoordinator
- Torhild Grøstad, kunstner
- Peter Fjågesund, professor ved høyskolen i Telemark
- Tone Telnes, Landskapsarkitekt Feste Grenland AS
- Gunn Marit Christenson, Springer Kulturstudio AS
- Hans Inge Hagen, Seljord
Distriktssenteret mener at prosjektet har en svært god prosjektplan som er oversiktlig og informativ. Dette letter planlegging og gjennomføring av delprosjektene.Distriktssenteret vuderer det også slik at det er en styrke for prosjektet at prosjektlederen er 100 % kommunalt ansatt.
Telemark fylkeskommune har bidratt med regionale midler som var bindende for flere år. Dette har vært positivt og gitt forutsigbarhet for prosjektet.
I 2008 gjennomførte Telemarksforskning en kulturbasert næringsanalyse for området. Formålet var å legge strategiske veivalg for en samlende satsing på å øke verdiskapinga av alle besøkende som kommer til Seljord. Distriktssenteret mener at denne analysen er en del av de grundige forberedelsene som Seljord har gjort før prosjektstart, og som vil være et av prosjektets suksessfaktorer.
I perioden 25. september til 4. oktober 2009 vart det gjennomført en internasjonal workshop med 32 studenter fra Master of Landscape Design og Politecnio di Milano, the Master of Interior Design of NABA og 6 sceneografstudenter fra scenekunstakademiet i Fredrikstad, Høyskolen i Østfold. Faglig ansvarlig for workshopen var Rintala Eggetsson arkitekter og Feste landskapsarkitekter.
Dette samarbeidet har gitt gode resultat. Eksemelvis ønsker Seljord kommune å utvikle konseptet Into the Landscape til et EU prosjekt. Ideen kom etter workshopen sammen med samarbeidspartnerne Rintala Eggertsson, Feste Landskapsarkitekter og Springer kulturstudio.
Distriktssenteret mener at Seljord kommune har gjort klokt i å knytte til seg nasjonale og internasjonale ressurspersoner. Distriktssenteret ser at dette løfter attraktiviteten, engasjementet og intererssen for tiltakene i prosjektet.
Prosjektplan vart vedtatt av kommunestyret 24. april 2008.
Saksprotokoll i Kommunestyret – 24.04.2008 – Framlegg frå Ap, Sp og Svv/Jorunn Hegni:
Tillegg til rådmannen si tilråding: Det er viktig at kommunestyret vert halde løpande orientert om prosjektet.
Avrøysting: Samrøystes vedteke. Vedtak: Kommunestyret godkjenner prosjektplanen ”Grøne Seljord og sogene” og at prosjektet i tråd med kommuneplanen 2008 – 2011, vert tilført midlar med kr. 1 million kvart år i perioden 2008 – 2011. Det er viktig at kommunestyret vert halde løpande orientert om prosjektet.
Kommunen er prosjekteier, og prosjektleder er kommunens plan- og næringssjef. Ordfører er leder av styringsgruppa, og holder kommunestyret løpende orientert om utviklingen i prosjektet.
Seljord kommune bruker prosjektet inn mot flere områder:
- Kommunedelplan Sentrum
- Næringsutvikling
- Kultur
- Folkehelse – turstier
Seljord kommune startet med utarbeidelsen av kommunedelplan sentrum i mars 2010.De deltar også aktivt i kontakt med nasjonale og regionale myndigheter. Distriktssenteret mener at Seljord kommune er flink til å arbeide i nettverk og delta på mange arenaer for å orientere om prosjektet Seljord og sogene.
Seljord kommune er deltaker på Omdømmeskolen 2010, og ser at omdømmestrategier er viktig i et langsiktig strategisk arbeid. Distriktssenteret mener det er viktig at Seljord kommune i det videre arbeid med prosjektet klarer å integrere omdømmestrategiarbeidet enda sterkere til de kommunale planprogrammene. Seljord kommune må også ta stilling til om Sogene er en del av Seljord sin identitet. Svaret på det vil etter Distriktssenteret sin mening være med på å peke ut retningen for hva som bør skje etter prosjektperioden sin slutt.
Telemark fylkeskommuner deltar med representanter i styringsgruppe og arbeidsgrupper.
Økonomisk har de bevilget regionale utviklingsmidler og spillemidler som understøtter arbeidet med kultur og opplevelser, stedsutvikling og folkehelse. Tilrettelegging av turveger er viktig i prosjektet Seljord og Sogene. Distriktssenteret mener det er viktig at kommuner og fylkeskommuner ser koblingen mellom tilrettelegger av turveger til folkehelseperspektivet.
Telemark fylkeskommune er også bevist på å legge seminarer til Seljord.
Distriktssenteret mener at Telemark fylkeskommune har vist en aktiv og synlig rolle i utvikling av prosjektet. Det er også verdt å merke seg at Telemark fylkeskommune bevist bruker arenaer der det er utviklingsprosjekt. Vi mener at dette er en god måte for å øke interessen og statusen for prosjektets innhold.
Seljord kommune har følgende visjon; Seljord kommune skal vera ein attraktiv stad å bu, vitje og drive næring.
Prosjektet Seljord og Sogene er bygd opp med en rekke delprosjekt som alle virker sammen mot felles prosjektmål.
Målet er å bygge omdømme og attraksjonskraft, og utvikle Seljord videre til et attraktivt sted å bu, besøke og drive næring i. Satsinga skal bidra til å få innflytting til kommunen og regionen, og til å få tilreisende til å bli en dag lenger.
Distriktssenteret vurderer målene i forhold til om de er spesifisert, målbare, akseptert, realistisk og tids- og kostnadsbestemt. Prosjektet har fire prosjektmål og åtte resultatmål. Målene er klare, realistiske og har effektindikatorer. Distriktssenteret mener derfor at målene i prosjektet Seljord og Sogene er gode mål å styre prosjeket etter.
Prosjektet Seljord og Sogene har fire prosjektmål og åtte resultatmål.
Prosjektmålene er:
- skape attraksjonskraft og fysiske omgjevnader med varige kvalitetar, der miljøvenlege og nyskapande løysingar og universell utforming står sentralt
- synleggjera potensialet i dei felles møtestadane, plassane og grøne lungene gjennom bruk av kunst og kultur som identitetskapande element
- vera ein regional aktør gjennom omdømmebyggjing og fokus på nyskapande prosjekt, nye metodar og arbeidsformer der tverrfagleg samspel er sentralt
- opparbeide kunnskap og erfaringar på kreativ stadutvikling som har overføringsverdi til andre bygder i regionen
Resultatmålene skal målast hvert år i perioden. Prosjektledelsen har kommet til at det er litt tidlig å foreta målingane i 2010, og vil vente med dette til 2011. Distriktssenteret mener det er viktig å foreta målinger hvert år så lenge resultatmålene er svært konkrete å måle i forhold til.
Telemark fylkeskommune er en sentral samarbeidspartner i prosjektet Seljord og Sogene. Fylkeskommunen har uttrykt klare forventninger om at sogelandet i Vest-Telemark skal være kreativt og bærekraftig. Distriktssenteret mener det er viktig at fylkeskommunen synliggjør sammenhengene mellom sine egne regionalpolitiske mål og de de lokale og regionale prosjektene sine mål.
Distriktssenteret mener at disse målene støtter godt opp under Sejord kommune sitt overordnede mål: Seljord kommune skal vere eit samfunn i vekst og utvikling, som er bevisst kvalitetane sine og brukar dei for å styrkje lokalsamfunnet slik at kommunen blir ein endå betre stad å bu, arbeide og besøke.
Prosjektet har til nå bidratt til opprusting av Ingrid Slettens veg, en workshop som resulterte i tre fantastiske installasjonar rundt Seljordsvatnet og skilting. På skiltene er sogene formidlet.
Distriktssenteret mener at synliggjøring av resultatene av tiltakene er et viktig strategisk grep. Vi mener også at presentasjon av utkikkspunktene rundt Seljordvatnet og av installasjonene i brosjyren om Seljord og Sogene som utkom i 2010 er viktig i det målrettede arbeidet med attraksjon og omdømme.
Distriktssenteret merker seg også at Seljord kommune aktivt bruker resultatene fra prosjektet når de skal vurdere sin egen måloppnåelse i årmeldingen for Seljord kommune 2009. Vi mener at dette er veldig bra for å synliggjøre den helhetlige lokalsamfunnsutviklinga i Seljord.
Læringsverdi
”Seljord og sogene” er et helhetlig stedsutviklingsprosjekt der fysisk tilrettelegging sammen med kunst, kultur og opplevinger er innholdet i prosjektet. Forankringen er god, eierskapet er tydelig, og det er bred medvirkning. Seljord kommune samarbeider med både, lokale, regionale, nasjonale og internasjonale ressurser. Her involveres elvene på barneskolen i Seljord og studenter fra universitetet i Milano. Det er lagt stor vekt på informasjon om aktiviteter i prosjektet, og prosjektet sin hjemmeside er informativ. I tillegg gis det ut en informasjonsavis en gang per år. Prosjektet Seljord og sogene tydeliggjør gjennom aktiviteter det gode tverrfaglig samarbeidet der kultursatsing og fysisk tilrettelegging går hand i hand
Mål og resultater
Sjøormhistoria har en sentral plass i Seljord. Den moderne tid sitt søk etter sjøormen startet i 1969. Det er knyttet mange observasjoner og fortellinger til sjøormen i Seljordvatnet. Disse fortellingene blir annet formidlet på en rekke opplevelsespunkt, både langs turveien i sentrum og langs Seljordvatnet. På de ulike opplevelsespunktene blir det utviklet skilt med sogekart og tekst som forteller sogene.
I tillegg til fortellingene om sjøormen formidles det også historiske, nåtids- og framtidssoger om og fra Seljord. Mobiltelefonen er i Seljord tatt i bruk til å være den moderne tids form for formidlingssentral. Ringer du 483 23 151 får du valget mellom å høre soger om Sterke-Nils, Guro Heddeli og andre kjente personer fra Seljord.
Høsten 2009 vart det bygd installasjoner på tre gode utkikkspunkt rundt Seljordvatnet. Disse har fått navnet «Into The Landscape», og vart bygd i forbindelse med en internasjonal workshop med studenter fra Milano og Fredriktstad.
Prosess og vurderinger
Seljord kommune er prosjekteier og ordfører er leder av en bredt sammensatt styringsgruppe. De seks delprosjektene i Seljord og Sogene er med på å underbygge Seljord kommune sitt overordnede mål «Seljord kommune skal vere eit samfunn i vekst og utvikling, som er bevisst kvalitetane sine og brukar dei for å styrkje lokalsamfunnet slik at kommunen blir ein endå betre stad å bu, arbeide og besøke».
Det er mange aktører i Seljord som arbeider aktivt i arbeidsgrupper og ad-hoc grupper for å realisere tiltakene i prosjektet. Gjennom økt aktivitet i bygda ser de nyttet av arbeidet og virksomheten deres får økt verdiskaping. Prosjektledelsen og Seljord kommune er god på å bruke ulike informasjonskanaler for å formidle informasjon om tiltak i prosjektet.
Distriktssenteret mener Seljord kommune gjorde et godt forarbeid før prosjektet Seljord og sogene vart realisert ved at Telemarksforskning gjennomførte en kulturbasert næringsanalyse for området. Det har også vært klokt av prosjektledelesen å knytte til seg nasjonale og internasjonale ressurspersoner. Distriktssentert ser at dette løfter attraktiviteten, engasjementet og interessen for tiltakene i prosjektet.
Veien videre
Prosjektetperioden er fra 2008 – 2011. Følgende vil skje den nærmeste tiden:
- «Tårnet på Bjørgeøyan» har kommet nærmere realisering ved at KORO (Statens organ for kunst i offentlige rom) har gitt tilsagn om midler til forprosjektet. Tårnet er et utkikkspunkt og er planlagt av Sami Rintala og Dagur Eggertsson. Bjørgeøyan er et vakkert område ved Seljordvatnet og samtidig sentrumsnært. Tårnet planlegges å være 15 m høgt med godt utsyn til vatnet og kulturlandskapet.
- Området fra barneskolen til Kunstlåven skal utbedres med tanke på aktivitet, leik og nye møtesteder. De fysiske områdene skal oppgraderes og kunst skal være en integrert del. Det blir arbeidet med grønne terrengformer og avgrensa flater som skal gi rom for ulike typer aktiviteter