Unge voksne er «mangelvare» i de fleste distriktskommuner. Mer og ny kunnskap om distriktsungdom er viktig for politikere som skal utforme lokale og regionale strategier, og nasjonal distriktspolitikk.
- Er det forskjell på å være ung i Distrikts-Norge sammenliknet med andre steder?
- Hva består i tilfelle forskjellene av?
Denne rapporte en empirisk analyse av hvordan ungdomslivet fortoner seg i de minst sentrale områdene i Norge. Svarene til ungdomsskoleelever bosatt i de 220 minst sentrale kommunene blir sammenliknet med svarene fra ungdomsskoleelever i resten av landet.
Rapporten er et av flere kunnskapsgrunnlag for Ungdommens distriktspanel, som våren 2021 skal levere regjeringen 10 råd om framtidas distriktspolitikk.
Ungdata
Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Siden 2010 har over 630 000 ungdommer fra 412 kommuner og fra Svalbard deltatt i ungdataundersøkelsene. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag.
Ungdataundersøkelsen har bred tilnærming til hva det vil si å være ungdom. Ungdoms forhold til venner, venner og skole og hva slags oppfatninger de har om seg selv, om lokalmiljøet sitt, sin egen framtid og sin egen fysiske og psykiske helse blir undersøkt. Det foretas også analyser av fritidsmønster, mediebruk, erfaring med rusmidler, kriminalitet og regelbrudd, og utsatthet for mobbing og vold.
Om rapporten
Denne rapporten er fase 1 av oppdraget. Fase 2 er mer forklarende og analytisk, og går i dybden på noen sentrale spørsmål. Analysene bygger på tidligere forskning, ytterligere statistiske analyser, samt kvalitative intervjudata innhentet gjennom studien Ungdom i endring. Resultatene av fase 2 er nå publisert i rapporten Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge.
Analyse og rapport er gjennomført av NOVA/OsloMet på oppdrag fra Distriktssenteret.