Velger distriktsungdom annerledes i videregående og høyere utdanning? Er det kjønnsforskjeller? Har likhetene eller forskjellene i ungdommers utdanningsvalg med tanke på bosted endret seg fra 2006 til 2019?
Dette notatet sammenligner ungdom sine utdanningsvalg og gjennomføringsgrad i videregående opplæring og høyere utdanning. Notatet fokuserer på distriktsungdom som bodde i kommuner i sentralitetsklasse 5 eller 6 da de var 16 år. SSB deler norske kommuner inn sentralitetsklasser fra 1 til 6 ut fra gjennomsnittlig kjøreavstand til arbeidsplasser og sørvisinstitusjoner (Høydahl 2020). Notatet gir også innspill til videre forskning på feltet.
Notatet er skrevet av professor Johan Fredrik Rye (NTNU) på oppdrag fra Distriktssenteret. Statistikken er levert av SSB, på oppdrag av Distriktssenteret.
Flere velger yrkesfag og profesjonsrettede utdanningsløp
Notatet viser at distriktsungdom i langt større grad velger yrkesfaglige studieretninger. Yrkesfaglige studieretninger har dårligere gjennomføringsgrad enn studiespesialisering, og det fører til at flere distriktsungdommer ikke fullfører videregående opplæring.
Færre distriktsungdommer starter på høyere utdanning, samtidig velger de oftere kortere og mer profesjonsrettede utdanningsløp som f.eks. lærer eller sykepleier.
Kjønnsforskjeller
Distriktsjenter velger oftere enn distriktsgutter studieforberedende linjer på videregående. Jentene har høyere gjennomføringsgrad enn guttene og flere distriktsjenter begynner på høyere utdanningsløp. Distriktsjentene velger i større grad studier som kvalifiserer til velferdsyrker i offentlig sektor.
Utdanning tilpasset distriktenes arbeidsmarked
Distriktsungdommens utdanning er tilpasset arbeidsmarkedene i distriktene. Spesielt arbeidskraftbehovet i primærnæringene som i mindre grad krever formelle utdanningskvalifikasjoner, men også behovet for profesjonskandidater i offentlig sektor.
Det er særlig utdanninger innen læreryrket og forskjellige yrker innenfor helse- og sosialvesenet. 57% av ungdom i sentralitetsklasse 6 valgte utdanninger innen «lærerutdanning og pedagogiske utdanninger» og «helse-, sosial og idrettsfag» i 2018. Bare rundt 26 % av ungdom i sentralitetsklasse 1 gjorde tilsvarende valg. For lærerutdanningene er det også en svak tendens til at distriktsungdom over tid har blitt enda mer overrepresentert.
Utdanningspolitikk og distriktspolitikk
Rye mener at utdanningspolitikken er viktig for den helhetlige distriktspolitikken. Først og fremst av demografiske hensyn ettersom mange utvikler yrkeskarrierer og stifter familier i den regionen der de tar sin utdannelse. En av konklusjonene til Demografiutvalget (NOU 2020) er at en sentralisering av utdanningssystemet i Norge, og at mange bosetter seg og stifter familie der hvor de har studert, gjør at det blir færre som bosetter seg i distriktskommuner. Det fører også til at viktig kompetanse blir sentralisert.
En geografisk utdanningsforskjell
Notatets overordnede konklusjon er at distriktsungdommen jevnt over kommer dårligere ut enn sine jevnaldrende på utdanningsfeltet. Tendensen er gradvis sterkere langs sentrum/periferi-aksen, og speiler en geografisk utdanningsforskjell: Desto lengre unna storbyene og de regionale sentre du vokser opp, desto lavere er sannsynligheten for at du begynner og fullfører utdanningsløp både innen videregående og høyere utdanning.
Behov for mer forskning på distriktsungdom og utdanning
Rye anbefaler videre forskning på distriktsungdommens utdanningskarriere, lokale/regionale kunnskapsbehov og utkantenes demografiske utfordringer vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag. Rye mener det er særlig behov for kunnskap om betydningen av kjønn og sosial bakgrunn.