Fagområde: Bolig og bomiljø

Aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene

Husbanken og Distriktssenteret har i perioden 2020-2023 samarbeidet med et utvalg distriktskommuner i et læringsprosjekt om aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene. Denne sluttrapporten oppsummerer erfaringer og resultater fra arbeidet og anbefalinger til veien videre.

Målet for prosjektet har vært å utforske hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle flere aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for innbyggerne, kommunen og lokal samfunnsutvikling. Det har også vært et mål å øke kunnskapen om hva som er flaskehalser, begrensninger og handlingsrom, vurdere hvordan dagens virkemidler fungerer, og gi forslag til nye. Læringsnettverk er brukt som arbeidsmetode for kunnskapsutvikling, kompetansestøtte og kompetansedeling på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivå om god praksis.

Kommunene har meldt tilbake at de har hatt godt utbytte av å jobbe på denne måten og at de har fått økt innsikt i egne behov og opplevd god støtte i rollen som strategisk og operativ aktør i boligarbeidet. Samtidig har vi fått bekreftet at det er mer krevende å utvikle aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene enn i sentrale strøk.

Noen av flaskehalsene og betingelsene i distriktskommunene er:

  • Eldre i små distriktskommuner har ikke samme muligheter som eldre i sentrale områder til å gjøre strategisk flytting til aldersvennlige boliger. De har generelt lavere inntektsgrunnlag og mindre kapitalformue i eksisterende bolig. Det mangler også tilbud av egnede boliger i gode bomiljø som gir enkelt tilgang til tjenester, aktivitetstilbud og møteplasser.
  • Markedssituasjonen påvirker evnen og viljen blant eldre til å tilpasse eksisterende bolig og å etterspørre nye, aldersvennlige boliger. Det påvirker også evnen og viljen blant utbyggere til å bygge aldersvennlige boliger.
  • Kommunens rolle som strategisk og stimulerende kraft i boligpolitikken blir ekstra viktig i små og økonomisk usikre markeder, men små kommuner har begrensede ressurser (kapasitet og kompetanse) til å ta en aktiv rolle. Da blir det også utfordrende å sikre sammenhenger og bygge bro mellom bolig- og helse- og omsorgspolitikken, og til operativt arbeid.
  • Kommunene sier at de mangler kunnskap om helhetlig bruk av økonomiske virkemidler.
  • Innbyggerne har større forventninger til at kommunen «ordner opp» for dem, dels fordi kommunene tradisjonelt har gjort det.

Kommunene som har deltatt i læringsnettverket erfarer blant annet at:

  • det er behov for en tilskuddsordning til trygghetsboliger
  • investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem og tilskudd til utleieboliger er viktig
  • det er behov for en ordning/modell for å dekke tapet for nybygde boliger i distriktene
  • lån med lengre nedbetalingstid til borettslag og utleieboliger og forenkling i regelverket kunne gjort boligfinansiering i distriktene lettere
  • tilskudd til tilpasning er  krevende å prioritere i de kommunale budsjettene
  • det er behov for den tilskuddordningen for boligtiltak i distriktene som ble innført i 2023
  • fylkeskommunens rolle som planfaglig veileder og støttespiller i aldersvennlig steds- og boligutvikling er viktig
  • det er behov for å samordne og tilpasse statlig og fylkeskommunal informasjon, veiledning og økonomiske virkemidler

De faglige vurderingene og anbefalingene er basert på innsikt fra nettverksarbeidet, herunder vurderinger fra Agenda Kaupang, kommuneundersøkelser, eksisterende forskningsbasert kunnskap og løpende dialog med kommuner og andre samarbeidende aktører. Vi har lagt særlig vekt på kommunenes egne tilbakemeldinger og innspill til anbefalinger og veivalg.

Vedlegg til rapporten Disse kommunene har deltatt

Beiarn kommune

Engerdal kommune

Vinje kommune

Ullensvang herad

Kongsvinger kommune

Iveland kommune

Stryn kommune

Sør-Varanger kommune

Herøy kommune

Grong kommune

Vanylven kommune