Fagområde: Inkludering

Rett i jobb – et alternativ til introduksjonsprogram for flyktninger

I Fjell kommune har prosjektet Rett i jobb gjort det mulig for flyktninger å kombinere arbeidspraksis og språkopplæring. Resultatet er bedre inkludering og bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft for kommunen.

Vellykket arbeid med inkludering og integrering må bestå av mer enn introduksjonsprogram og språkopplæring alene. Dersom en kommune skal lykkes med utviklingsarbeid generelt, er de avhengige av å benytte ressursene til alle innbyggerne, også flyktninger og innvandrere. Fjell kommune har tatt dette inn over seg, og både politisk og administrativ ledelse har tatt en aktiv rolle og løftet inkludering inn på sentrale beslutningsarenaer.

Ledelsens prioritering av inkludering  gjennomsyrer hele kommunens organisasjon. Forankring i administrativ og politisk toppledelse har stor betydning for hvordan både ansatte og samfunnet generelt gir inkludering oppmerksomhet og prioritet. Dette gir støtte til, inspirerer og legitimerer samarbeid mellom enheter i kommuneadministrasjonen. Dette arbeidet har blant annet resultert i prosjektet Rett i jobb i Fjell kommune.

Rett i jobb i Fjell kommune

Rett i jobb i Fjell kommune er et prosjekt som skal inkludere flyktninger raskere. Rett i jobb har følgende målsettinger:

  • raskere integrering ved at innvandrere kommer lettere og raskere i jobb
  • økt trivsel og bolyst
  • verdiskaping for kommunen
  • innvandrere tilegner seg norsk på kort tid og blir en ressurs for kommunen og lokalsamfunnet

Bosatte flyktninger i Norge har rett og plikt til å delta på et toårig introduksjonsprogram. En kunnskapsoppsummering (Djuve & Kavli, 2015) konkluderer med at kvaliteten og relevansen i undervisningsopplegget varierer. Kun seks av ti deltakere får arbeid eller starter med studier etter endt program, og returen til sosiale stønader er stor.

I kjernen av Rett i jobb ligger 10 prosjektstillinger som er opprettet i ulike enheter i kommunen. Prosjektstillingen blir besatt av flyktninger, som dermed får arbeidspraksis i kombinasjon med språkopplæring. Språkopplæringen tar de på sin egen fritid på ettermiddagen, i samarbeid med voksenopplæringen.

Arbeid er den fremste bli-faktoren for innvandrere i Distrikts-Norge. Jobb, språk og nettverk er nøkkelen til integrering, og det er større sjanse for at innvandrere blir boende dersom de blir verdsatt for de kvalifikasjonene de har. I distriktet er andelen innvandrere med høyere utdanning større enn resten av befolkningen. Dette gjelder også for Fjell kommune, der 41% av innvandrere har høyere utdanning,  mot 31% av befolkningen for øvrig (IMDI 2017). Mange av disse får mindre uttelling for utdanningen enn nordmenn, og mange innvandrere med høy utdanning sliter med å få seg jobb. Ofte fordi utdanningen ikke er godkjent i Norge, eller fordi språket er for dårlig. Dermed får kommunen problemer med å utnytte kompetansen og arbeidskraften deres.

Rett i jobb i Fjell kommune kan bidra til at innvandrere med høyere utdanning lærer seg raskere norsk. Gjennom deltakelse i arbeidslivet blir de mer synlige i lokalsamfunnet, de får et nettverk og venner. Alt dette er med på å gjøre veien til fast jobb lettere.

Jublende prosjektilsatte i Fjell kommune. Foto.

Prosjektansatte i Fjell kommune. Foto: Farshid Amini.

Praktisk tilrettelegging av Rett i jobb

Kontaktinformasjon

Steinar Nesse
Rådmann, Fjell kommune
[email protected]
+ 47 55 09 72 30

Kommunens 10 prosjektstillinger er fordelt på ulike enheter i kommunen: skole, sykehjem og boligkontor. I tillegg lager en av de ansatte flyktningene informasjonsvideoer for kommunen. Ikke alle har fått jobb som tilsvarer utdanningen sin, men kommunen erfarer at de med høy utdanning har større potensiale til å klare seg selv. De tilegner seg også norsk raskere enn om de har gått på det ordinære introduksjonsprogrammet, sier rådmann Steinar Nesse.

Det første kommunen gjør, er å kartlegge hvem som kan tenke seg å gå inn i prosjektstillingene. Dette er et tilbud, og alle har mulighet å takke nei. I tillegg ser kommunen på hvilken utdanning de har fra hjemlandet, og om noen har arbeidserfaring som kommunen kan dra nytte av. Det starter med en samtale for å finne ut om en er motivert og har lyst å ta utfordringen. Det er en bratt læringskurve, og den som blir tilsatt må være villig til jobbe og lære språk på fritiden.

Deretter er det ett nytt møte hvor den enkelte møter stedlig leder på arbeidsplassen, får et skreddersydd opplegg for sine oppgaver, og informasjon om lover og regler i arbeidslivet og kultur på arbeidsplassen.

De prosjekttilsatte får også en egen mentor på arbeidsplassen som følger opp den enkelte. Både med tanke på jobboppgaver og opplæring, og med tanke på språkopplæring.

Kontaktinformasjon

Monica Pedersen
leder for flyktninger og tenesteutvikling
[email protected]
+47 55 09 30 85

– Dette er en vinn-vinn situasjon, vi som kommune får løst våre oppgaver, innbyggerne får bedre tjenester og den enkelte får raskt kommet i jobb og lærer norsk på rekordfart, sier Monica Pedersen som leder enhet for flyktninger i kommunen.

Metodehåndbok

I tillegg til å gi flyktninger jobbmuligheter og språkpraksis, og bedre tjenester til innbyggerne har prosjektet utarbeidet en metodehåndbok som er tilgjengelig for andre kommuner.

Finansiering

Kommunen benytter seg av handlingsrommet som finnes, og bruker integreringstilskuddet fra staten til å finansiere prosjektet. Kommunen gir i tillegg noe høyere lønn til deltakerne enn om de skulle vært i det ordinære introduksjonsprogrammet. Dermed blir prosjektet noe dyrere for kommunen enn det ordinære løpet.

I tillegg har kommunen opprettet to prosjektlederstillinger som leder prosjektet. Finansiering av stillingene er støttet fra Fylkesmannen i Hordaland og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Dette skjer etter prosjektperioden

Prosjektperioden avsluttes i løpet av 2019. Da har alle prosjektansatte gått gjennom en karriereveiledning der de sammen med kommunen samler attester og papirer fra tidligere utdanning og praksis. Kommunen hjelper så med å få vurdert utdanning, og hvordan denne eventuelt kan bli godkjent i Norge. Det legges så opp til et løp hvor den enkelte kan gå videre på skole, søke på jobber og eventuelt får videre jobbtilbud i kommunen.

Porterett av Yusef Haji. Foto.

Yusef Haji. Foto: Farshid Amini.

Yosef og Rett i jobb

For tre år side kom Yosef Haji til Norge. Etter en lang «marsj» fra Syria, via Irak , Tyrkia, Makedonia, Serbia, Slovenia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og til slutt Norge.

– Etter ett år på asylmottak i Stavanger var det like før jeg ga opp, det var tungt. Å komme til Fjell har gitt meg et nytt liv og nå har jeg den selvfølelsen jeg trenger for å kunne bidra her i Fjell – til det Norske samfunnet, forteller Yusuf.

Gjennom Rett i jobb har Yosef fått assistentstilling på Boligkontoret i Fjell kommune. Yosef er utdannet agronom i hjemlandet Syria, og om ikke lenge har han også fått utdanningen godkjent her i Norge. Han må først gjennomføre kurs i både norsk og engelsk. Han trives veldig godt i Fjell og på Boligkontoret, og ambisjonen hans er å få forsette i stillingen etter at prosjektperioden går ut i mai 2019. Eventuelt vil han ta videre utdanning ved et universitet i Norge.

– Vanskeligst var språket, men jeg ville lære, alt var uvant og ukjent i starten. Ordningen med en mentor har vært utrolig viktig. I starten leverte jeg egne rapporter til henne hver uke – og vi jobbet med disse som en del av språkopplæringen, forteller Yusuf.

Nettverk og norske venner

– Nå har jeg venner og nettverk. Jeg er med i julebordkomiteen, og går på pub i helger med kolleger og nye venner her i Fjell. Nordmenn er jo litt reserverte, men jobben har gitt meg styrke til å ta kontakt med andre – også nordmenn. Kollegaene er veldig hjelpsomme – vi har vært på fjellturer – noe jeg må få tid til å gjøre mer av!

– Som ny i samfunnet må jeg også være den som tar kontakt med mennesker rundt meg – og akkurat nå har jeg litt dårlig tid – jobb og språkopplæring tar mye av fritiden. Men det er en investering for fremtiden. Å sitte hjemme gir dårlig psyke – vi som er kurdere har mye til felles med Nordmenn, vi har en åpen kultur og mange felles verdier.

– Nå bidrar jeg med å hjelpe andre innvandrere til å søke bostøtte og andre utfordringer i tilknytning til å bo. Det er en givende jobb – jeg håper jeg kan fortsette å jobbe her i kommunen, sier Yusuf Haji.